Rehabiliteringen av Geologisk museum utsettes på ubestemt tid

Universitetsstyret vedtok i 2011 å starte en forprosjektering av Waldemar C. Brøggers hus (Geologisk museum) og Robert Collets hus (Zoologisk museum) på Tøyen.

Museet valgte i samråd med universitetets eiendomsavdeling å starte med Brøggers hus, fordi det var her man mente behovet for rehabilitering var mest presserende.

Prosjekteringen av den bygningstekniske rehabiliteringen av Brøggers hus ble avsluttet i 2013, mens planene for oppgradering av utstillingene ble lagt fram for museumsstyret i april i år. Kostnadene er beregnet til 210 millioner for den bygningstekniske oppgraderingen og 90 millioner til renovering av utstillingene, dvs. til sammen 300 millioner kroner.

Ny prosjektering

– Utstillingene våre skal bli nye. Vi vil lage fortellinger som kan skape undring og opplevelser, vekke begeistring og trigge barns og unges nysgjerrighet – og derigjennom øke interessen for realfagene, uttalte direktør for Naturhistorisk museum, Arne Bjørlykke, i et intervju med forskningsmagasinet Apollon i vår.

I intervjuet fortalte han også om et splitter nytt energisystem som utnytter energi direkte fra sola.

I forbindelse med sommerens budsjettbehandling ba museet Universitetsstyret om en oppstartsbevilgning på 20 millioner i 2015 og en framdriftsplan med full finansiering i 2017.

Men begeistringen for planene viste seg ikke å være like stor hos universitetsledelsen.

På budsjettmøtet i juni vedtok Universitetsstyret å bevilge 10 millioner kroner til kvalitetssikring av prosjektet. I sitt utkast til treårsplan foreslår universitetsdirektøren en tentativ bevilgning i 2016 på 40 millioner, men presiserer at dette ikke er en oppstartsbevilgning. Direktøren trekker også fram muligheten for medfinansiering fra eksterne aktører.

Skuffet museumsdirektør

– Dette handler dels om at universitetsdirektøren vurderer kostnadene ved prosjektet som for usikre, og dels om at universitetsledelsen ønsker å se på muligheten til å trekke inn eksterne finansieringskilder, kommenterer museumsdirektør Arne Bjørlykke.

Han innrømmer at han er skuffet over vendingen saken har tatt.

– Jeg hadde håpet at Universitetsstyret ville gått lenger i å indikere framdrift i prosjektet, sier han.

– Er du glad for at universitetsdirektøren foreslår en tentativ bevilgning i 2016 på 40 millioner?

– Dette er et lite beløp, og ikke et vedtak om langtidsfinansiering. Vi hadde ventet at et slikt vedtak nå ville vært på plass.

– Er du enig i at kostnadene ved prosjektet er usikre?

– Det vil alltid være usikkerhet knyttet til rehabilitering av gamle hus. Jeg mener at disse tallene, hvor en betydelig usikkerhet er lagt inn i beløpet, er godt nok som grunnlag for en langtidsbudsjettering. Vi bør kunne planlegge for mer enn ett år av gangen, poengterer Bjørlykke.

– Universitetsdirektøren vil se på muligheten til å skaffe ekstern finansiering? Tror du på en slik mulighet?

– Jeg tror vi kan klare å skaffe ekstern finansiering til utstillingene, men jeg kan vanskelig se at vi kan klare å skaffe eksterne midler til den bygningstekniske rehabiliteringen.

Vurderer stenging

– Hvilke konsekvenser får utsettelsene av rehabiliteringen for museet?

– Vi planlegger seks nye, store utstillinger i Brøggers hus. Usikkerheten ved at vi ikke vet når rehabiliteringen skal begynne, gjør arbeidet med disse utstillingene svært vanskelig, påpeker Bjørlykke. Han trekker også fram det fysiske arbeidsmiljøet og sikring av objektene som argumenter for at det haster å komme i gang med rehabilitering.

Dette burde også bekymre ledelsen ved UiO, mener Bjørlykke.

Sikkerheten for objektene i utstillinger og samlinger er ifølge musumsdirektøren, så mangelfull at museet vurderer å stenge hele Brøggers hus. Også for de ansatte er situasjonen uholdbar.

– Bygningene har ikke ventilasjon, og kontorene blir ekstremt varme om sommeren. Rommene er generelt dårlig vedlikeholdt, og gulvbelegget er hundre år gammelt. Hvis ikke de ansatte og studentene hadde vært så ekstremt dedikerte, ville dette ha ført til store protester.

– Det er flaut å vise fram et så nedstøvet museum til publikum, legger han til.

TØFFE PRIORITERINGER: – UiOs eiendomsmasse har et meget stort vedlikeholds-, oppgraderings- og fornyelsesbehov også utover museene. Slik situasjonen er i dag kan vi ikke innfri alle disse behovene innenfor gjeldende budsjettildelinger, understreker universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe.

For mange risikofaktorer

– Den nye ledelsen i Eiendomsavdelingen rådet universitetsledelsen til å foreta en ny vurdering av prosjektet på bakgrunn av mange risikofaktorer knyttet til kostnader og gjennomføring, svarer universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe på spørsmål om hvorfor hun mener en reprosjektering er nødvendig, i en mail til Uniforum.

– Det settes tentativt av 40 mill. kr i 2016 til W.C. Brøggers hus. Hva betyr dette?

– Budsjett 2015 for UiO ble enstemmig vedtatt av Universitetsstyret i juni. Vi skal ha en gjennomgang av hele prosjektet, og det vil være opp til styret å vurdere hva som faktisk vil bli bevilget i 2016 og påfølgende år, presiserer universitetsdirektøren.

– På spørsmål om hvilke andre finansieringskilder Gunn-Elin Aa. Bjørneboe sikter til, og hvor stor andel av pengene hun håper å skaffe fra eksterne aktører, svarer universitetsdirektøren:

– UiOs eiendomsmasse har et meget stort vedlikeholds-, oppgraderings- og fornyelsesbehov også utover museene. Slik situasjonen er i dag kan vi ikke innfri alle disse behovene innenfor gjeldende budsjettildelinger. UiO må gjøre tøffe prioriteringer, og vi vil også måtte vurdere om det kan være andre måter å finansiere de store løftene på. Dette vil være et tema i arbeidet med en masterplan for utvikling av UiOs eiendommer og bygningsmasse.

Umoderne museumsbygninger

Bygningene på Tøyen er blant universitetets eldste. Tøyen hovedgård ble gitt i gave til universitetet ved etableringen i 1811. Veksthusene kom til i siste halvdel av 1800-tallet, mens Botanisk, Zoologisk og Geologisk museum ble reist i perioden 1904 til 1917.

I mange år har museet kjempet for en oppgradering av bygninger og utstillinger. Kampen for et nytt utstillingsveksthus, begynte allerede på 30-tallet. Behovet for oppgradering av de eksisterende museumsbygningene har vært et tema siden slutten 70-tallet.

Riksrevisjonen påpekte i en rapport i 2002– 2003 at magasinene og utstillingene på Tøyen ikke har lokaler som tilfredsstiller de tekniske og funksjonelle kravene til moderne museumsdrift.

Restaureringen av Gamle Tøyen hovedgård som ble avsluttet i 2007, representerte det første store løftet på Tøyen. Samme år slo stortingsmeldingen Tingenes tale fast at tilstanden til museets øvrige bygninger var lite tilfredsstillende, med dårlig sikring av samlingene.

I stortingsmeldingen ble en ny magasinbygning og renovering av de gamle bygningene trukket fram som den mest rasjonelle måten å løse utfordringene på.

Et rom- og funksjonsprogram for et nytt magasin og rehabilitering av de eksisterende bygningene ble presentert i 2009, men et forslag til vedtak om igangsettelse, ble aldri lagt fram for Universitetsstyret. I stedet fikk museet en muntlig melding om at den nye magasinbygningen var droppet.

– NHM tolket dette som en prioritering av en bygning for Livsvitenskap, skriver museumsdirektør Arne Bjørlykke i et notat om saksgangen som ble lagt fram for museumsstyret i mai.

Ønsket spleiselag

I 2010 tok museet i bruk midlertidige magasiner på Økern for samlinger det ikke er plass til på Tøyen. Dette er lokaler som etter planen også skal brukes som lagringssted for samlingene på Tøyen når rehabiliteringen kommer i gang.

I alle diskusjoner om oppgraderinger på Tøyen har finansiering har vært det sentrale temaet.

Universitetsstyret foreslo etter vedtaket i 2011 om prosjektering, et spleiselag hvor Kunnskapsdepartementet skulle ta to tredjedeler av utgiftene og universitetet en tredjedel av kostnaden ved rehabilitering av Waldemar C. Brøggers hus og Robert Collets hus.

Da prosjekteringen av Brøggers hus startet i 2012, var det med omdisponerte interne midler i Eiendomsavdelingen. Universitetsstyret bevilget deretter 15 millioner til forprosjektering i 2013 og 10 millioner til forprosjektering og detaljprosjektering i 2014.

På et møte med Kunnskapsdepartementet i 2013 ble imidlertid beskjeden at rehabiliteringen av Brøggers hus, med et mulig unntak for utstillingene, måtte tas innenfor rammene til UiO.

Med en beregnet kostnad på 210 millioner kroner vil dette i så fall bli det største rehabiliteringsprosjektet Universitetet i Oslo noensinne har tatt over eget budsjett. Kanskje er oppgaven for stor for universitetet?

Universitetet prioriterer utdanning

Arne Bjørlykke heller i den retningen.

– Universitetet i Oslo fikk i 2006 spørsmålet om universitetsmuseene fortsatt bør ligge under universitetene. Til tross for at universitetet visste om det enorme etterslepet ved både Naturhistorisk og Kulturhistorisk museum, ønsket universitetet å beholde museene, påpeker han.

– Jeg ser klart at de store kostnadene kan være et problem, men da må dette problemet adresseres. En løsning kan være at museene får øremerkete bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet. Femti års erfaring har vist at formidling og forvaltning av museenes samlinger ikke når opp i konkurransen med utdanning, slår han fast.