Debatt: Best når det ikke gjelder – pedagogisk støtte i krisetider

Den 22. november ble chatGPT lansert som en allment tilgjengelig tjeneste. Det ble straks oppstyr ved alle undervisningsinstitusjoner, for hvordan vi skal forholde oss til dette. Automatisk generert tekst fikk gode karakterer på virkelige eksamener, og studentenes hjemmearbeider er ikke nødvendigvis lengre resultat av egen innsats på samme måte som før, i den grad det var det før.

Man kan selvsagt mene mye om hvordan man skal forholde seg til chatGPT, om, og i tilfelle hvordan denne type redskaper bør inngå i undervisningen, men at det får konsekvenser for vår vurderingspraksis er åpenbart. Akkurat nå står mange undervisere, undervisningsledere og undervisningsdekaner og lurer på hva vi skal gjøre. Studenter lurer på hva de har lov til. Vi har allerede avdekket innleverte obligatoriske oppgaver som med 99% sannsynlighet har blitt skrevet av chatGPT. Må vi endre vurdering på alle hjemmeeksamener og emneoppgaver? Hva med vurdering av større selvstendige arbeider som bacheloroppgaver? Vi må rett og slett finne ut hvordan vi skal sette riktig karakter. Studentene jobber med oppgaver nå og må få vite om de kan bruke AI-tjenester og hvordan. Mange lurer på om det er å regne som fusk, og i så tilfelle hvor stor sjanse det er for å bli avslørt. For UiO er det også et element at vi måles på, og får resultatmidler, ut fra hvor mange som består eksamen. Vi må derfor ha rutiner på plass for å hindre at oppgaver produsert av andre, eller noe annet, enn våre studenter gir studiepoeng og dermed økonomisk uttelling for UiO.

Semesteret er i gang, så dette er et umiddelbart og praktisk behov. Vi trenger noen råd og retningslinjer, men også å vite hva som er vårt handlingsrom lokalt. Det kunne være aktuelt å legge om til mer skoleeksamener – det får vi neppe lov til midt i semesteret. Men neste semester kan vi jo det. Men er det fysisk plass i eksamenslokalene?

UiO sentralt responderer med at LINK arrangerer fire «Snakk om» seminarer, første gang 22. mars. Dette skjer altså på dagen tre måneder etter lanseringen av chatGPT. Dette er for lite og for sent. De første eksamener er i april, og planlegging av neste semester er for lengst i gang. I denne litt akutte situasjonen tilbyr UiOs universitetspedagogiske kraftsenter noen samtaler og refleksjoner. Men det er lite i invitasjonene til disse seminarene som tyder på at det vil komme noen løsninger. I hvert fall ikke tidsnok.

Viserektor Bjørn Stensaker, tidligere leder av LINK, har bidratt med å skrive i rektoratbloggen at det kreves større «pedagogisk intelligens». Det var hans bidrag. Ingen eksempler, tips eller annet med praktisk verdi. Når han har blitt invitert til å utdype av Universitas, ser han ikke ut til å forstå utfordringen som undervisere og studenter står ovenfor, «UiO ser absolutt at kunstig intelligens kan dras inn i ulike vurderingsformer og på hjemmeeksamen. Det handler om å utnytte verktøyet til å styrke studentens læring, kritiske vurderingsevne og selvstendighet». Hva som måtte menes med dette utdypes ikke.

Det er mulig rektoratet har gjort noe mer i sakens anledning, men det er i hvert fall ikke allment synlig. Finnes det virkelig ingen beredskap for undervisning og pedagogiske ressurser som kan ta et ordentlig tak når det er akutte behov?

Det kunne jo vært LINK. På sine sider sier de at de er «UiOs senter for læring og utdanning og er et viktig redskap for å realisere UiOs overordnede mål og strategier innen disse feltene». Videre står det at de skal være en «ressurs for forelesere, studenter og enheter, og våre aktiviteter utvikles med forskningsbasert kunnskap». Men du skal lete godt på sidene for å finne noe om pedagogisk beredskap eller håndtering av kriser.

Det er ikke første gang vi ikke får hjelp fra UiOs pedagogiske kraftsenter. Da pandemien brøt ut og vi stengte ned 12. mars 2020, fantes det ingen synlig beredskap for undervisning. Ved litt tilfeldigheter ble vi klar over at det fantes noe som het Zoom. Noen informasjonsside på UiOs nettsider fantes da ikke. Vi lagde selv en provisorisk veiledning som vi sendte ut til våre undervisere. Vi kunne ikke vente. Etter hvert kom det noe fra UiO sentralt, drevet frem av noen handlekraftige dekaner, ikke av LINK. Men altså: covid-utbruddet startet i november året før, og det var store bekymringer. Mye burde vært forberedt før mars. Hvorfor hadde ikke UiO noen ansvarlige for beredskap i undervisningen som var litt mer frempå?

Det tok jo ikke lang tid før vi skjønte at vi måtte produsere videoer. LINK kunne hjelpe, men hadde begrenset kapasitet. Vi trengte å lage vesentlig mer. Hvordan gjør vi det? USIT leverte relativt raskt tjenesten Undervisningsopptak og man kan selvsagt ta opp i Zoom. Det er fint, men er ganske primitivt som opptaksutstyr å regne og er best egnet hvis man skal ta opp en tradisjonell forelesning. Lokalt kom det tips om å bruke opptaksfunksjon i Powerpoint som gir bedre mulighet til å ta opp kortere sekvenser om gangen. Var det noe pedagogiske råd eller veiledninger om dette? Nei.

For de litt mer teknisk avanserte brukerne (som det faktisk er en del av) var det behov for noe mer. Igjen var det lokale løsninger. Det finnes diverse gratis så vel som lisensiert programvare. Vi inviterte LINK til å holde en workshop på Zoom om videoredigering. Det var fint, men programvaren vi ble presentert for var et profesjonelt og dyrt verktøy. Var det noen råd om enklere verktøy som var mer passende for ikke-profesjonelle? Nei. Ble det lagt til rette ved UiO for redigeringsverktøy? Nei. Fra vårt fakultet var dette et tema ganske raskt, og vår undervisningsdekan tok dette videre. Status er at først i 2023 er Panopto rullet ut. Det er ganske seint. Frem til nå har den enkelte funnet ut av ting selv og gjennom deling mellom kollegaer.

Fra januar 2021 var det krav om teksting av undervisningsvideoer i tråd med universell utforming. Det er selvsagt svært viktig og riktig. De fleste av oss hadde drevet med annen krisehåndtering i et års tid og var ikke forberedt. Hva gjorde UiO sentralt? De ba oss løse dette lokalt. Hadde vi ekspertise til dette? Nei. Hadde vi programvare for transkribering? Nei. Ved SV gikk vi og ventet på en beskjed fra sentralt hold om hvordan vi skulle håndtere dette i praksis, og det gikk rykter om at en tjeneste var på vei. Men undervisningen startet jo, og i tillegg hadde vi synshemmede studenter som hadde krav på tilrettelegging. Vi kunne ikke vente og organiserte det selv. Det fantes jo programvare for slikt, som vi lette opp, fant ut hvordan fungerte, hyret inn studentassistenter som ble lært opp, og gjennomførte, lagde lokale rutiner. Alt dette gjorde vi selv, uten hjelp fra verken LINK eller andre sentralt. Først senere kom tjenesten Autotekst på plass (som nå er i en vesentlig bedre versjon).

LINK sier på sine sider at de kan hjelpe enhetene med digitalisering. Det er ikke vår erfaring så langt. USIT er derimot viktige for oss fordi de leverer praktiske verktøy og tjenester. De er også tydelige på hva vi kan og ikke kan gjøre. Det er til stor hjelp i et landskap som er teknisk, juridisk og pedagogisk krevende å manøvrere.

Per i dag ser det ikke ut til at UiO har noen koordinert pedagogisk beredskap for undervisning i kriser eller omveltninger. Vi trodde LINK skulle være en ressurs når det virkelig gjaldt, men de har demonstrert i tre år at de ikke er det. Vi håper jo selvsagt at verden blir et roligere sted fremover, men akkurat nå er det ikke så mye som tyder på det. Fremtiden kan komme til å bringe slike ting som nye pandemier, politisk ustabilitet, naturkatastrofer og økonomiske kriser. Teknologiske omveltninger er garantert. UiO bør være i forkant og ha en løsningsorientert pedagogisk beredskap med praktisk sans. Da må tilbudet være godt når det gjelder.