KRONIKK: Da arbeidshverdagen ble science fiction

K R O N I K K

Storslåtte ørkenlandskaper, futuristiske krigsmaskiner og gigantiske sandormer. Kjekke helter, onde skurker og en orden av moralsk tvilsomme kvinner med magiske krefter. Det er noen av ingrediensene i de nye Dune-filmene, basert på boka til Frank Herbert fra 1965.

Fortellingen foregår på ørkenplaneten Dune, kalt Sand  i Torstein Bugge Høverstads norske oversettelse av boka. Denne planeten er kilden til et krydder kalt melange, som blant annet forlenger livet, gir spesielle mentale evner og er nødvendig for å kunne «brette» verdensrommet og på den måten reise mye fortere mellom planeter enn det som ellers ville vært mulig. Kontroll over krydderet gir dermed stor makt, og boka tar for seg kampen mellom Atreides-familien og Harkonnen-slekten om herredømme over Sand.  

Selv om Dune er satt i fremtiden, finnes det ingen roboter eller datamaskiner. Romskipsnavigasjon og matematiske utregninger foretas av mennesker med spesielt utviklede evner. Det sies at dette var et valg Herbert gjorde for å kunne konsentrere seg om menneskenes fremtid og ikke maskinene. Innenfor bok-universet ble «tenkende maskiner» forbudt etter en opprivende konflikt mellom menneskene og maskinene. Denne konflikten er beskrevet i boka The Butlerian Jihad (2002), av Brian Herbert (Frank Herberts sønn) og Kevin J. Anderson.

Fortellingen i The Butlerian Jihad åpner slik:

(…) [I]n the last days of the Old Empire, humanity lost its drive. Terran civilization had spread across the stars, but grew stagnant. With few ambitions, most people allowed efficient machines to perform everyday tasks for them. Gradually, humans ceased to think, or dream … or truly live.

Jeg tenkte først at nei, dette tror jeg ikke på. Skulle menneskene, som har reist til månen med en datamaskin langt mindre avansert enn den jeg har i lomma, som utryddet kopper, lagde koronavaksine i rekordfart og har pushet for framskritt i den grad at vi står på randen av en miljøkatastrofe, miste alt av utforskertrang og drømmer?

Jeg skjønner ikke egentlig mye av ChatGPT

Men KI, da? ChatGPT og andre store språkmodeller?

«Thou shalt not make a machine in the likeness of a human mind» er den sentrale læresetningen som står igjen etter kampen med maskinene, får vi vite i ordlisten bakerst i Dune. Bryter vi dette budet når vi lager samtaleroboter som vi har dialog med? Jeg spurte UiOGPT om dette. Den svarte både ja og nei, avhengig av hvordan jeg stilte spørsmålet.

Det er en science fiction-forfatters oppgave å utforske mer eller mindre sannsynlige framtidsscenarier. I Frank Herberts univers mente maskiner laget i menneskets bilde at de var overlegne sine skapere, og gikk til krig og underla seg menneskene som slaver. Jeg lar meg underholde av dette, og av Matrix, Terminator og andre tilsvarende fortellinger, men jeg er likevel ikke nevneverdig nervøs for at ChatGPT skal bli bevisst og starte en krig mellom mennesker og maskiner som ender med menneskehetens slaveri eller utslettelse.

Men kan de store språkmodellene som ChatGPT – helt ubevisst – sløve oss ned? Som mange andre  går jeg med en bekymring i magen for hva som skjer hvis ChatGPT helt tar over lesingen og skrivingen for oss. Lesing, men kanskje særlig skriving, er tenking, så hva skjer hvis vi slutter å skrive?  

Jeg skjønner ikke egentlig mye av ChatGPT. Jeg har forstått noe i retning av at den er trent på all verdens tekster (antagelig uten tanke på opphavsrett), på en måte selv ekspertene kanskje ikke helt forstår, til å kunne formulere egen tekst med utgangspunkt i sannsynlighet. Jeg vet at det skal gå an å trene den selv, men jeg aner ikke hvordan.

Jeg har brukt UiOGPT én gang i jobbsammenheng. Da ba jeg den oversette noen tekster for meg fra norsk til engelsk. Det klarte den ganske fint, og det likte jeg egentlig ganske dårlig, for vil vi miste oversettelse som håndverk, kunst og fag, etter hvert som disse store språkmodellene blir flinkere? Da mister vi et kreativt aspekt ved det å oversette som bare mennesker klarer.

Jeg har liten idé om hvordan jeg kan bruke ChatGPT konstruktivt på jobb. Jeg leser om hvordan andre tar i bruk kunstig intelligens, og finner fram til Natures undersøkelse fra høsten 2023  om forskeres bruk av ChatGPT og andre former for generativ KI, og hvilke fordeler, men også hvilke farer, respondentene ser ved å bruke KI i forskning.

Kanskje vil vi forstå mer om KI gjør oss i stand til å aldri mer lese, skrive eller snakke på et fremmedspråk, men jeg er ikke sikker på om vi vil forstå bedre

På spørsmål om hva de mener er de største fordelene, svarte for eksempel i overkant av 35 % at KI kan lage kunnskapsoppsummeringer og gjøre administrative oppgaver raskere. Men så mange som rundt 55 % svarte at KI kan hjelpe forskere som ikke har engelsk som førstespråk. Dette er det naturligvis noe i, for de som ikke har hatt mulighet eller anledning til å lære seg engelsk på avansert nivå, stiller med en ulempe, og det kan være en god ting om ChatGPT kan bidra til å utligne forskjeller i folks språkkunnskaper.

Samtidig blir jeg urolig ved tanken på at det kan bli unødvendig å lære fremmedspråk. Å lære et annet språk er å lære en annen kultur, med alt det innebærer av kunnskap om og empati for folk som lever annerledes enn deg.  Å lære et annet språk er å også forstå at det går an å utrykke både kjente og hittil ukjente tanker med annerledes uttrykk og strukturer enn det som finnes i det språket du kjenner fra før. Kanskje vil vi forstå mer om KI gjør oss i stand til å aldri mer lese, skrive eller snakke på et fremmedspråk, men jeg er ikke sikker på om vi vil forstå bedre.  

Ved Det juridiske fakultet diskuterer vi for tiden hva slags behov vi har når det kommer til KI. Vi må finne ut hvordan vi skal lære studentene å bruke KI når de kommer ut i arbeidslivet som ferdigutdannede jurister, hvordan vi skal gjennomføre vurderinger i en verden hvor store språkmodeller finnes, og hva slags kompetanse de ansatte trenger som skal undervise i dette.

Jeg vil slå et slag for at også administrativt ansatte bør få lære om KI, både for å få innsikt i hvordan KI påvirker de av UiOs kjerneoppgaver som vi skal støtte, men også for å kunne ta det i bruk på de riktige stedene i vår egen arbeidshverdag. Og forhåpentligvis gjennom bedre kunnskap om KI bli mindre bekymret for konsekvensene av KI. På tross av at ChatGPT når den brukes, synes å være laget i menneskesinnets bilde, har jeg tro på at det finnes måter å bruke den på som hjelper oss fram heller enn å kaste oss ut i apati og stagnasjon.