DEBATT: Om kravene fra Palestina-campen

Vi forstår veldig godt at mange av våre studenter og ansatte føler uro, frykt, frustrasjon og sinne over det som skjer på Gazastripen. Vi er alle dypt berørt av den uutholdelige situasjonen for sivilbefolkningen, og rektoratet fordømte terroren og bruddene på folkeretten allerede 12 dager etter 7. oktober.

Universitetsstyret vedtok 14. mai en fordømmelse av alle brudd på folkeretten, øyeblikkelig våpenhvile og stans av angrepene mot sivile i Gaza og Israel, at humanitær hjelp sikres og at alle sivile fanger, inkludert dem som er tatt som gisler av Hamas, returneres trygt.​ 

Videre fordømte styret ødeleggelsen av forsknings- og utdanningssektoren i Gaza, hvor studenter og universitetsansatte er blitt ofre. Samtidig mente styret at en akademisk boikott av Israel, som vil innebære at alt forsker-til-forsker-samarbeid termineres, ikke er formålstjenlig.

Les hele protokollen fra styremøtet 14. mai

Vi har hatt mange gode møter og diskusjoner med studenter fra Palestina-campen som ble opprettet på UiO i mai. Samtalene og debatten med dem, og med andre grupper med ulike perspektiver, er skjerpende og vi setter stor pris på å kunne ha god dialog om disse ekstremt krevende sakene. Vi har også dialog med palestinske, jødiske og/eller israelske studenter og ansatte for å legge til rette for dem i en svært krevende tid. Alle skal kunne føle seg ivaretatt og trygge, og vi skal ikke minst vise fleksibilitet rundt spørsmål om eksamen med mer.

Studenter for Palestina stiller tre krav til UiO og her er våre svar:
 

Krav 1: Avslutt institusjonelt samarbeid med israelske universiteter

UiO har ingen bilaterale institusjonelle samarbeidsavtaler på overordnet nivå med israelske universiteter, og vi er ikke i noen som helst dialog knyttet til etableringen av slike.

Vi har imidlertid forskerinitiert forsker-til-forsker-samarbeid mellom forskere ved Universitetet i Oslo og forskere ved israelske institusjoner. Dette samarbeidet mener vi det er viktig ikke å ramme.

Innen noen fagfelt vil forsker-til-forsker-samarbeid være mulig uten ekstern finansiering. Innen mange fagområder, ikke minst eksperimentelle fag som involverer bruk av teknisk infrastruktur, er ikke det mulig. Generelt finansieres slikt samarbeid for eksempel av Forskningsrådet eller EUs rammeprogram, men det finnes også andre finansieringskilder.

Vi mener at Universitetet i Oslo ikke bør begrense den enkelte forskers akademiske frihet basert på nasjonalitet / institusjonell tilknytning. Det betyr ikke at våre forskere kan gjøre hva de vil. Hvert enkelt prosjekt må vurderes. Vurderingene gjøres i henhold til UiOs retningslinjer for forskningsintegritet og etikk, og UiO har ansvar for at dette gjøres godt.

Jeg har tillit til at UiOs forskere er etisk bevisste og gjør disse vurderingene etter beste evne; at de vurderer hvordan de bruker sin akademiske frihet og følger opp sitt akademiske ansvar – det vil si at de på en ansvarlig måte blant annet vurderer hvilke problemstillinger de forsker på og hvem de samarbeider med i spesifikke prosjekt.

Vi er nå i ferd med å gjennomgå våre retningslinjer for å tydeliggjøre disse der det er påkrevd og for å hjelpe våre forskere med å vurdere sine prosjekter.

Universitetsstyret vedtok videre at UiO vil legge til rette for at enkeltforskere kan trekke seg ut av eksisterende prosjekter om de ønsker dette, både rent administrativt og økonomisk, og vi har informert fakultetene om dette.

Krav 2: Avslutt innkjøpsavtaler med selskaper som tjener på den israelske okkupasjonen av palestinere

UiO har de to siste årene kjøpt varer og tjenester fra fem israelske leverandører. Ingen av disse innkjøpsavtalene er aktive. Ingen av selskapene vi har handlet med de to siste årene står på FN-listen over selskaper som driver forretninger med israelske bosetninger på ulovlig okkuperte områder. Det er denne listen Etisk Handel Norge anbefaler oss å bruke.

Det er kommet gode og prinsipielle innspill fra flere hold vedrørende vårt innkjøpsregelverk. Vi har satt i gang et arbeid for å gjennomgå regelverket nøye, og vi bruker egen juridisk kompetanse. Dette pågående arbeidet vil universitetsdirektøren redegjøre for i styremøtet tirsdag 18. juni, og saken kommer deretter opp som en vedtakssak i første styremøte over sommeren. Målet er en generisk rutine som gjør oss forberedt på fremtidige situasjoner.
 

Krav 3: Støtt gjenoppbyggingen av palestinske utdanningsinstitusjoner

På Universitetsstyrets møte den 14. mai ble det gjort vedtak om at UiO skal bidra til gjenoppbygging av forsknings- og utdanningssektoren i de palestinske områdene.

Vedtaket lyder:

Universitetet i Oslo

• oppfordrer det internasjonale samfunnet til å sikre at den humanitære hjelpen inkluderer gjenoppbygging av forsknings- og utdanningssektoren i Gaza.
• ber universitetsdirektøren legge til rette for at Universitetet i Oslo bidrar aktivt til å gjenoppbygge forsknings- og utdanningssektoren etter krigen, også gjennom å bidra til etablering og videreutvikling av internasjonale allianser med mål om å tilby høyere utdanning til flyktninger og fordrevne generelt.
• ber universitetsdirektøren legge til rette for oppfølging av ansatte og studenter som er rammet av konflikten. 

Dette arbeidet er ikke rett frem, og Universitetet i Oslo har svært begrenset erfaring. Vi er derfor veldig glade for at vi etter et tredagers arbeidsverksted ved UiO i begynnelsen av juni med 17 andre globale universiteter – om hvordan vi kan legge til rette for høyere utdanning for flyktninger – har følgende som oppfølgingspunkt (et punkt som nå er til vurdering hos de respektive institusjonene), til tross for at dette i all hovedsak er et arbeid med lang tidshorisont:

“To respond to immediate crises in Gaza, Ukraine and elsewhere, the Global University College aim to set up an action group that pools existing experiences and develops ideas, based on a common assessment of local needs, appropriate scale, and ideal timing of interventions.”

Flere av universitetene i denne alliansen vi arbeider for å etablere, har betydelig mer erfaring med slikt arbeid enn UiO.

Universitetsledelsen og jeg arbeider også med relevante problemstillinger mer politisk. Mye av dette skjer mest formålstjenlig gjennom dialog med ulike aktører og ikke via pressen. At vi ikke arbeider gjennom pressen, betyr ikke at det ikke skjer noe.

Gitt den nåværende situasjonen på Gazastripen, har vi forøvrig lagt opp tiltakene på kort og lang sikt.   

Kortsiktig perspektiv 

UiO har tatt imot tre palestinske forskere gjennom Scholars at Risk-ordningen og én via en egen støtteordning som er opprettet for ukrainske og palestinske forskere. Den siste forskeren venter fortsatt på pass til familien.  

Vi har også formelt støttet et representantforslag på Stortinget som ber regjeringen innføre midlertidige ordninger slik at palestinere med tilknytning til Norge raskt får innvilget innreisetillatelse og får assistanse fra norske myndigheter til å komme til Norge.   

UiO vil nominere kandidater fra Gazastripen til Students at Risk-ordningen for høsten 2024, og vil foreslå at Utenriksdepartementet setter opp ekstrastipender til denne ordningen for Palestina, slik det tidligere ble gjort for Russland og Belarus.    

Eksisterende tiltak 

UiO jobber opp mot Norad for at NORHED-prosjekter i de palestinske områdene ikke legges på is, holder kontakten med partnere på Gazastripen og forsøker å la aktiviteter gå som normalt på Vestbredden.  

I tillegg til Scholars at Risk og den egne UiO-støtteordningen for palestinske og ukrainske forskere, har vi også på plass generelle tilbud til flyktninger som har funnet veien til Norge. Deriblant korte studieprogram på engelsk, engelskspråklige masterprogrammer og ulike norskkurs.  

UiO tilbyr også praksisplasser ved UiO gjennom det kommunale introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger. Målet med dette er at deltakerne skal få språktrening og kjennskap til norsk arbeidsliv. 

Langsiktig perspektiv:  

Om man som ekstern part skal bidra til gjenoppbyggingen av et samfunn etter krig og konflikt, bør dette skje i samarbeid med lokale krefter som definerer behov, slik at tiltakene innrettes målrettet deretter. En slik «bottom-up»-tilnærming kan, i samarbeid med andre aktører, bidra til økt lokal kapasitetsbygging. 

UiO har hatt et mangeårig samarbeid med forsknings- og utdanningsinstitusjoner i de palestinske områdene, spesielt Birzeit University. Birzeit og andre universiteter på Vestbredden jobber nå med tiltak for å støtte akademia på Gazastripen i gjenoppbygging av sektoren.  

Vi vil ta kontakt med Birzeit University for å få mer informasjon om hva de planlegger og hvordan vi eventuelt kan bidra. Mulige tiltak er opprettelse av digitale emner, digital infrastruktur, utveksling, forskningsopphold, faglig samarbeid innen forskning og undervisning, erfaringsutveksling med mer.  

Vi ser frem til å samarbeide med både ansatte og studenter om å bidra best mulig til gjenoppbyggingen av den palestinske forsknings- og utdanningssektoren på Gazastripen, og dermed også til det som forhåpentligvis blir en fredelig, sikker og rettferdig fremtid for alle.