DEBATT: Svar til dekanen angående arbeidstidsbestemmelsene

Dekan Frode Helland har svart oss på innlegget vi hadde om forslaget til nye arbeidspliktbestemmelser. Vi synes at svaret er noe på siden og ikke adresserer de problemene vi faktisk tok opp. Vårt innlegg var ment som et utgangspunkt for en debatt om de konkrete konsekvensene av det nye forslaget, og ikke som en polemikk.

1. Vi brukte ordet ‘dugnad’ i overskriften fordi vi mener at forslaget faktisk vil føre til mer ulønnet arbeid. Vi trodde ikke at det ene ordet ville føre til at dekanen ville avvise hele innlegget som å være på avveie.

2. Vi har ikke sagt at forslaget vil føre til at ansatte skal undervise mer. Vi sa at det vil føre til mer ulønnet arbeid – for eksempel gjennom manglende uttelling for sensur, veiledning, tyngre administrasjon, etc.. Det er mye arbeid som ikke er nevnt i rapporten. Mye av det mest tidkrevende arbeidet i undervisningen foregår dessuten på 1000-nivå, og rapporten tar kun utgangspunkt i 2000-nivået, der emnene kanskje ligger nærmest det arbeidsgruppen definerer som standard. Vi synes ikke datamaterialet rapporten bygger på, er overbevisende.

3. Vi mener at forslaget generelt fremmer urettferdighet. Arbeidsgruppen vedgår jo også at det blir det – de går bort fra tanken om rettferdighet.

4. Vi kan ikke se at et rettferdig system undergraver ansattes frie, uavhengige stillinger. Tvert imot vil et rettferdig system styrke det, fordi det vil beskytte forskningstiden og dermed sørge for at ansatte virkelig kan være frie og uavhengige.

5. Vi har ikke på noe tidspunkt tillagt noen noen skjulte motiver, og vi forstår ikke hvordan det kan tolkes inn i vårt innlegg. Vi anerkjenner arbeidet med å foreslå noe nytt, vi forstår behovet for å se på systemet, og vi er ikke prinsipielt imot endring.

6. Vi lurer på om det finnes noen rapport fra IKOS angående hvilke likheter deres system har med det foreslåtte systemet, og hvilke erfaringer de har gjort seg?

Vi er helt enige med både dekanen og arbeidsgruppen om at vi skal legge vekt på utdanningskvalitet, planlegging og et godt arbeidsmiljø, men vi ser altså noen problemer med forslaget til måten dette bør gjøres på. Vi ønsket derfor å gjøre andre, som kanskje ikke kjenner systemet så godt, oppmerksom på det, siden det angår alle. Slik vi ser det, bør man ikke endre et system bare for å endringens skyld, og det bør heller ikke legges prestisje i å vedta et nytt system. Som vi har vist i vårt innlegg, kan det nåværende arbeidspliktregnskapet endres på noen punkter for å oppnå det målet som arbeidsgruppen har hatt, nemlig «å gjøre systemet mer oversiktlig og mer egnet som redskap for undervisningsplanlegging, og å oppnå likebehandling på hele fakultetet».