Masterprogrammet alle fullfører

Vinneren av prisen for beste læringsmiljø får 250 000 kr. Hva pengene skal brukes til er ikke helt bestemt.
- Det eneste vi er helt sikre på, er at vi skal bruke litt av dem til å feire 10-årsjubileum i desember, røper programkoordinator Vibeke Christie.

Lokal kunnskap

Professor Gunnar Aksel Bjune, leder for masterprogrammet i internasjonal samfunnshelse, forteller at målsettingen er å utdanne forskere som gjennom lokal kunnskap om helse- og samfunnsforhold kan bidra til å gi et bedre grunnlag for utviklingen av de enkelte lands helsetjenester.

Tidligere masterstudent Mamady Cham er ikke forbauset over at programmet er tildelt universitetets læringsmiljøpris.
- Dette er et program med svært dedikerte og hardt arbeidende studenter, og med et personale som stiller opp til alle døgnets tider. At studentene bruker sin egen erfaringsbakgrunn og gjør feltarbeid i hjemlandet, er også viktig, mener han.

- Studentene presenterer sin bakgrunn og sitt interessefelt allerede ved opptaket til programmet. Vi krever dessuten at studentene skal ha minst et par års yrkeserfaring, opplyser Vibeke Christie. Cham forteller at han har permisjon fra en stilling i helsedepartementet i Gambia. Han er utdannet sykepleier og jordmor med spesialisering i offentlig helse.
- I masteravhandlingen så jeg på årsaker til at kvinner dør under svangerskap og barnefødsler. Dette arbeidet har bidratt til at regjeringen i Gambia nå fokuserer mer på disse problemene, hevder han.

Introduksjonssemester

Gunnar Bjune forteller at det første semesteret brukes til å bygge opp en felles kunnskapsbase.
- Dette er viktig nettopp fordi vi rekrutterer studenter fra ulike yrkesgrupper og med ulik bakgrunn. Vi har mye obligatorisk undervisning, og vi veksler mellom forelesninger, seminarer og workshops. Vi bruker mye problembasert læring, og vi legger også vekt på å trekke inn studentenes egne erfaringer. Et eksempel på et tema hvor studentene kan bruke sin egen erfaringsbakgrunn, kan være Kulturelle trekk ved et samfunn som vanskeliggjør tiltak mot spredning av aids.

At studentene tilbringer så mye tid sammen det første semesteret, bidrar ifølge de to ansatte også til å sveise sammen studentene sosialt. Den tidligere masterstudenten støtter observasjonen.
- At de fleste av oss bodde sammen på, Kringsjå spilte også inn. Vi diskuterte og omgikk hverandre både på instituttet og i fritiden, forteller han.
- Vi har mange interessante og morsomme diskusjoner i klassen. Det er mange kontroversielle temaer innenfor samfunnsmedisin, og noen av studentene kan nok bli litt forskrekket i begynnelsen, skyter Bjune inn, og peker på at noen studenter kommer fra kulturer hvor det ikke er vanlig å snakke åpent om temaer som seksualitet og abort.

Alt henger sammen

Han forteller at andre semester i hovedsak er viet litteraturgjennomgang. Det tredje semesteret reiser de internasjonale studentene tilbake til hjemlandet for å gjøre feltarbeid, mens de norske studentene reiser til et utviklingsland. Det fjerde semesteret bruker studentene utelukkende til arbeidet med avhandlingen.

- Vi er svært opptatt av at alle delene av studiet skal henge sammen. I andre semester skal studentene sette seg inn i og presentere litteraturen og forskningen som er aktuell for hans eller hennes arbeid. De skal også lage introduksjonen til avhandlingen, og de får tildelt veileder. Målsettingen er å hjelpe studentene til å oppnå en god metodologisk basis før feltarbeidet starter i tredje semester, forklarer han.

Dette opplegget er ifølge priskomiteen et vesentlig bidrag til at de fleste studentene kommer i gang med avhandlingen til normert tid.
- Moderne universitetsutdanning handler i stor grad om kunnskapshåndtering, understreker Bjune, og legger til at han opplever at studenter i store deler av verden er svært flinke til å absorbere informasjon, men har mindre trening i å forholde seg kritisk til den. Her skiller de norske studentene seg positivt ut, mener han.
- Det som karakteriserer norske studenter, er at de er kritiske og at de har trening i å jobbe i team. De har også en god effekt på gruppen ved at de er opptatt av miljøfaktorer.

Vibeke Christie bekrefter at de norske studentene har en god effekt på miljøet.
- Vi har en velferdspott som vi gir penger fra, dersom studenter tar initiativ til fellesarrangementer. Vi opplever at de norske studentene er aktive, og det har nesten blitt en tradisjon at de lager jul for medstudenter som ikke har familie å feire med, forteller hun.

Verdt en roman

Både struktur på studiet og undervisningsformer bidrar trolig til de gode resultatene. Samtidig er det neppe tvil om at den tette oppfølgingen fra lærerne og deres engasjement - både faglig og sosialt - er nøkkelfaktorer for at intensjonene med studiet ser ut til å bli innfridd på en overbevisende måte, står det i begrunnelsen fra priskomiteen.

- At lærerne engasjerer seg i studentene er riktig, mener Christie.
- Studentene deltar på lærernes sommerfest og julebord, og lærerne er flinke til å invitere studentene hjem, forteller hun.
Cham setter pris på at det norske universitetssystemet er mindre hierarkisk enn utdanningssystemene han kjenner fra tidligere.
- Lærerne på programmet er jordnære og gir ikke inntrykk av å ha alle svar, men er åpne for å lære av studentene, sier han.

- Glem ikke at våre studenter er veldig spennende folk som hver og en er en roman verdt, skyter Bjune inn. Han insisterer også på at vi heller ikke må glemme å få med at de administrative ansatte gjør en storartet innsats.
- De er alltid blide og hjelpsomme, bekrefter Cham.

Uholdbar situasjon

- Er alt bare fryd og gammen på Masterprogrammet i International Community Healt?, undrer vi til slutt.

- Med så få ansatte er det et problem at de ansatte blir slitne, samtidig som ingen har tid til å være syke. Vi har også en svært stram økonomi. Blant annet har vi aldri hatt råd til å betale våre veiledere. I ti år har vi derfor basert virksomheten på at alle veilederne og mange av våre forelesere er villige til stille opp gratis. I lengden er dette en uholdbar situasjon, mener Bjune.

De to forteller at det også har vært en del usikkerhet knyttet til programmets framtid.
- Usikkerheten og den stramme økonomien gjør denne prisen ekstra kjærkommen understreker Bjune.
- Men framfor alt må du få med at vi har det veldig morsomt. Det er tross alt det som driver oss.