UiO-ansatte flest krever ikke høyere lønn

Heller ikke denne gang var det mer enn om lag en femtedel av UiOs ansatte som fikk høyere lønnstrinn* i de lokale forhandlingene. Det ble klart da protokollene var signert før jul.

Tall Uniforum har fått fra UiO, viser dessuten at 5000 av UiOs 7500 ansatte var ute av konkurransen allerede før forhandlingene var i gang. Disse kan delvis skylde seg selv.

Gjorde unntak for LOS-avdelinger

Ifølge UiO var det sendt inn krav enten fra arbeidsgiver eller fra fagforeningen, eller fra begge, for 589 av Akademikernes medlemmer (av 1413 totalt) og for 1920 av de øvrige ansatte (av 6106 totalt). Kun disse ble vurdert for opprykk i forhandlingene.

• Les også: – Uvanlig vanskelige lønnsforhandlinger

Mens fagforeningene har tradisjon for å fremme alle krav videre, er UiOs ledere mer selektive.

Lokale ledere har heller ikke nødvendigvis siste ordet når krav formidles videre til arbeidsgiver. Ifølge seniorrådgiver Wenche Hanneborg i avdeling for personalstøtte mottar UiO kravene samlet fra fakulteter, Universitetsbiblioteket, museer og sentre. Unntaket denne gang var LOS (sentraladministrasjonen).

– For LOS var det av praktiske grunner en del avdelinger som registrerte sine krav direkte i databasen, forklarer Hanneborg.

Uniforum er ikke kjent med om dette gjorde det enklere for ansatte i disse avdelingene å nå fram i forhandlingene.

• Les også: Akademikernes forhandlinger: Mest til mannlige medisinprofessorer

Ikke nok med løfte fra lederen

At en lokal leder ønsker å gi en av sine ansatte høyere lønn, er ingen garanti for at dette skjer. Hovedtillitsvalgt Belinda Eikås Skjøstad i Forskerforbundet er godt kjent med problemstillingen.

– Folk kontakter oss og spør hvorfor de ikke har fått lønnsopprykk, når deres nærmeste leder har lovet dem det. Men det er viktig å vite at selv om en leder lover noe, kan en ansatt aldri være 100 prosent sikker på at det resulterer i lønnsopprykk. Lederen kan glemme å fremme kravet, eller det når ikke opp i konkurranse med andre krav fra samme fakultet. Det er derfor alltid viktig å fremme krav også via fagforeningen. Da er sjansen større, sier hun.

– Arbeidsgiver kan godt informere bedre om hvordan dette fungerer, mener Skjøstad.

De fleste kravene gikk gjennom

Denne gangen var det 591 av 1900 Unio-medlemmer på UiO som sendte inn krav. Av disse gikk 432 krav igjennom, opplyser Forskerforbundet-UiO (Unio) på sin nettside.

– En veldig bra gjennomslagsprosent?

– Det er relativt bra, men vi må jobbe videre for at enda flere får innvilget krav og blir fornøyd med eget lønnsnivå. Noen har kanskje mulighet kun via 2.5.1, og det kan bli en stund til neste gang. Andre kan prøve forhandlinger på særlig grunnlag, 2.5.3, som går ca fire ganger årlig, oppfordrer Skjøstad.

– Hvorfor krevde bare en tredel av Unio-medlemmene økt lønn?

– Noen har kanskje nettopp fått i 2.5.3-forhandlingene. Andre fikk kanskje for to år siden og er fornøyd med det de tjener i dag. Noen synes det holder med det de fikk i det sentrale oppgjøret i fjor vår, mens andre igjen kanskje ikke er så opptatt av lønn, spekulerer Skjøstad.

Vet ikke at det er lønnsforhandlinger

En annen forklaring på at mange ikke sender inn krav, er at ikke alle er klar over at det er lønnsforhandlinger.

Parat-leder Asle Fredriksen sender ut informasjon i god tid i forkant av fristen for å fremme lønnskrav. Likevel er det ikke alle som leser disse e-postene, konstaterer han.

– Det kommer alltid noen etterpå og sier at de ikke har fått det med seg. Gjerne litt opprørte over at de ikke har fått beskjed, sier Parat-lederen.

– Er det noe mer dere kan gjøre for at flere skal få med seg at det er lønnsforhandlinger?

– Det er det helt sikkert.

SV-professorer på topp

Uniforum har tidligere skrevet at mange av de høyeste beløpene i Akademikernes lønnsforhandlinger gikk til professorer i medisin.

Hos «de andre», som hovedsakelig er medlemmer i Forskerforbundet, Parat og NTL, samt uorganiserte, er det SV-professorer som markerer seg med de høyeste lønnstilleggene.

• Fem av de ti høyeste tilleggene, alle sammen på over 100 000 kroner, gikk til professorer på SV-fakultetet.
• Aller mest, 150 000 kroner, fikk likevel en professor ved Matnat. Han føyer seg nå til gruppen på UiO som tjener over én million kroner i året. Seks andre professorer fikk også opprykk som resulterte i millionlønn. Blant disse en professor i teologi.
• 21 ansatte med stillingskode Renholder fikk opprykk. Med opprykkene på rundt 10 000 kroner hver ligger de fremdeles på en lønn under 400 000 kroner.
• 1300 av de 1920 ansatte det var fremmet krav for enten av arbeidsgiver eller fagforening, oppnådde økt lønn. Blant de som fikk lønnsøkning, varierte økningen fra 6900 til 150 000 kroner.
• NTL-UiO har regnet ut at nær halvparten av lederne fikk lønnsopprykk etter YS/LO/Unio-avtalen. På sin nettside skriver de at «I tillegg til professorene, har lederne i år fått en lønnsutvikling som er helt uoppnåelig for andre ansatte. Hele 49 % av lederne innenfor vår avtale har fått opprykk, mens tallet er 19 % for øvrige ansatte.» 39 prosent av NTLs medlemmer oppnådde for øvrig lønnsopprykk, ifølge nettsiden.

* Alle medlemmer av Akademikerne fikk et kronetillegg på 0,7 prosent av 2016-lønnen. Akademikernes lønnstrinn er mindre verdt enn andre ansattes lønnstrinn etter vårens splittelse i statens lønnssystem. Kronetillegget bidrar foreløpig til å utjevne denne ulikheten for ansatte på UiO.