Ildsjeler bak nytt formidlingskurs: – Savner sentral satsing

UiO-rektoratet markerer seg som opptatt av formidling, og nylig kunne rektor Svein Stølen fortelle at det skal settes opp flere formidlingkurs for vitenskapelig ansatte i tiden framover.

Samtidig jobber ildsjeler for at også studenter skal få øve seg på formidling, og fra våren av opprettes et eget formidlingskurs, ERN3400, for studenter på sjette semester i masterprogrammet i ernæringsvitenskap.

– Vi har opplevd stor interesse og positive tilbakemeldinger fra studentene, forteller professor Svein Olav Kolset ved Institutt for medisinske basalfag.

Han forteller om erfaringene fra prøveperiodene der studenter i ernæringsvitenskap har blitt kurset i formidling og mediekontakt, som del av et allerede eksisterende kurs.

Modell fra MNKOM

Prøvekursingen har foregått i samarbeid med redaksjonen i studentmagasinet Argument. Både redaktør Joakim P. Berg og naturvitenskapelig redaktør Ingvild Aabye har undervist og fulgt opp studentene som har fått en innføring i blant annet kronikkskriving, faglig blogging og ulike fortellergrep.

Begge har erfaring fra formidlingskurset MNKOM som allerede finnes ved MatNat, og tar med mye inspirasjon derfra til det nye kurset for ernæringsstudenter. I denne tidlige fasen er fokuset på det skriftlige.

– Det handler om å lære studentene å skrive faglig for et bredt publikum. Å skrive kronikk er en verdifull øvelse, da lærer du grepene og samtidig å dissekere innholdet i andres kronikker som du kanskje vil svare på, sier Berg.

      • Les også: Svein Stølen vil ha en ny formidlingspolitikk for UiO

Stort engasjement

Argument-redaktøren trekker også fram at et sentralt mål med kurset er å senke terskelen for å prøve seg på formidling, og at innholdet i kronikker og innlegg ikke nødvendigvis er så forskjellig fra akademiske tekster.

– Vi jobber for å vise dem at de egentlig kunne dette fra før, selv om det kanskje har virket litt skummelt. Håpet er at mange fortsetter å formidle etter at kurset er fullført, sier Berg.

Aabye forteller om stort engasjement hos studentene som har fått øve på å forfatte kronikker. Tekster skrevet under testkursene har blitt publisert i blant annet Dagbladet og Morgenbladet, og i fjor kom Argument-utgave nummer 3 med et ekstrabilag fylt av tekster fra «morgendagens eksperter» i ernæring.

– Når de kommer i gang, er de utrolig engasjerte i temaene, tar veldig eierskap og jobber en masse med tekstene, sier Aabye.

Etterlyser sentral satsing

Professor Kolset har jobbet for et formidlingskurs i lang tid, og er ikke i tvil om at innsikt i formidling er viktig for ernæringsvitere.

– Ernæring er heldigvis noe som opptar de fleste, men også noe som de fleste har klare oppfatninger om. Dermed er det utrolig viktig at gode, faglige stemmer klarer å trenge gjennom bakgrunnsstøyen, sier Kolset.

Han skulle ønske han kunne utvide og tilby kurset til enda flere studenter, gjerne fra andre medisinretninger.

– Da blir det straks et spørsmål om ressurser. Det medisinske fakultet skal berømmes for å satse på oss, men det er tydelig at initiativet til slike kurs kommer fra grasrotmiljøer. Jeg må si at jeg savner en sentral satsing som tydelig viser at dette er noe som ønskes flere steder, sier Kolset.

Ildsjelene bak det nye ernæringsemnet påpeker at formidlingsteknikker er lett overførbare mellom ulike fagområder.

– Med MNKOM og nå dette nye kurset finnes det to formidlingspoler på universitetet som kan dra på hverandres erfaringer. Bred formidling er tross alt del av universitetets samfunnsoppdrag, og må jo sies å gi seg minst like stort utslag i samfunnet som vitenskapelig publisering. Dette er en måte å klare å oppfylle den rollen på, noe jeg mener universitetet har vektlagt for dårlig tidligere. Dette er for viktig til å overlate til ildsjeler, sier redaktør Berg, som ser for seg en framtid der alle fakulteter har formidlingsmiljøer som kan dra nytte av hverandre.

      • Les også: Ny forskningsformidling fra UiO har blitt sett av 50 millioner på 30 år