Gløder for personvern og datasikkerhet

På et lager i biblioteket i første etasjen i Ola Johan Dahls hus, den største av Universitetets bygninger hvor informatikerne holder til, leter universitetslektor Gisle Hannemyr etter en gammel kjenning. Helt nederst blant utdaterte datamaskiner finner han den, en stor, flat boks; datamaskinen Sun. På midten av 1980-tallet kjøpte universitetet inn den nye oppfinnelsen til de ansatte, også til Hannemyr.

– Jeg kaller det en pizzaboks, sier Hannemyr, løfter den opp og betrakter den med et nostalgisk smil. Han har vært ansatt ved UiO siden 1984, og som en av Norges første informatikere har han stått i bresjen for teknologisk utvikling.

Universitetet i Oslo var i 1973 det første i verden som sammen med University college i London fikk internett utenom universiteter i USA.

– Første i verden til å få internett

Smaken på internett fikk Hannemyr da han var gjesteforsker på Carnegie Mellon University i USA i 1980 der det, i motsetning til ved norske universiteter, var full internettilgang. Men interessen for informatikk ble vekt tidligere, da han gikk på Porsgrunn videregående skole fra 1970 til 1973.
– Jeg var ekte fascinert av datateknologi allerede på gymnaset, og lobbet for at vi skulle få data som valgfag. På Porsgrunn tekniske skole hadde de en datamaskin, jeg ble venner med læreren der, og fikk bruke maskina etter skolen og lærte jeg meg enkel programmering.

Da han skulle til å studere i 1973, fantes det ikke studier i informatikk på norske universiteter eller høyskoler, og Hannemyr dro til Manchester University. Til Universitetet i Oslo kom han i 1984 etter noen år på Universitetet i Tromsø. De første årene jobbet han tett sammen med Kristen Nygaard, som blant annet er kjent for å ha utviklet brukermedvirkning i systemutvikling.

UiO må prioritere personvern og datasikkerhet

Hannemyr argumenterer for at UiO bør prioritere personvern og datasikkerhet langt høyere enn de gjør i dag, både i informatikkundervisningen og i egen drift. Det glødende engasjement for datasikkerhet og personvern, har nådd langt utenfor UiO. Når media skal ha en  ekspertuttalelse om for eksempel trusler om hacking. ringer de gjerne Gisle Hannemyr.

– Bevisstheten rundt sikkerhet og personvern er for lav i hele samfunnet. Spesielt viktig er det at den er høy hos informatikerne som vi utdanner, de kommer til å sitte i nøkkelposisjoner i tida framover.

Han er kritisk til at UiO mer og mer går bort ifra det å være eier og driver av sine egne systemer, til å kjøpe inn. Ikke fordi han prinsipielt er imot eksterne innkjøp, men fordi datasikkerheten blir dårligere.

–  Flere av systemene er amerikanske.  Personvernerklæringene er laget av amerikanske advokater som bare i få tilfeller overholder vern av persondata slik lovverket i EU krever, sier Hannemyr, og kommer med et eksempel som gjelder bruk av eksamensprogrammet Inspera:

Et av kravene i EUs personvernforordning er at tilgangen til personverndata skal være  begrenset til de som faktisk har bruk for persondataene, det skal ikke være slik at data flyter fritt i en organisasjon. I et kurs med 700 studenter og 30 hjelpelærere, så vil hjelpelærerne få tilgang til alle studentene, ikke bare til de studentene de har ansvar for.  Dette mener han er i strid med lovverket.  

Fikk internett ut til folket

Hannemyr  har utviklet titan.uio.no, et nettsted som formidler forskning fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Det bygger på fri programvare, og han fikk laget det i løpet av to uker med hjelp fra noen sommerstudenter. Han mener det er et godt eksempel på det han underviser i, brukersentrert design, og han trenger ikke legge inn mer enn et par timer i måneden for å administrere det.

Men noe av det mest imponerende Hannemyr har vært med å starte må en gå bakover i tid for å finne. Til da internett ennå ikke var for folk flest. I 1991 var han, sammen med flere kolleger, med på å starte  selskapet Oslonett som var det første kommersielle selskapet i Norge som jobbet for å få internett ut til folket. I starten var det en fritidssyssel, til han til slutt tok seg en pause fra UiO for å jobbe fulltid med Oslonett. I begynnelsen var det ikke enkelt å selge abonnementer, blant annet fordi folk ikke trodde på at via internett kunne en sende e-poster til flere enn de som var i samme virksomhet. Datidens e-post-system fungerte kun til intern bruk.

–  Politikerne ville ha noe som het OSInett, jeg tror det rett og slett var en slags prinsippsak at de ikke ønsket internett fordi det var amerikansk. Vi som jobbet med informatikk på universitetet syntes OSInett var helt idiotisk, det var ikke sikkert og klarte ikke å samhandle.

–  De første abonnementene solgte jeg til nerdvennene mine i klubben nisjer og dverger, den eksisterer fortsatt, sier Hannemyr og ler.

Fredagsunderholdningsprogram reklamerte for internett

Men hvordan skulle de overbevise folket om at internett var tingen? Hannemyr sier Synnøve Svabø og Petter Nome i underholdningsprogrammet Rondo har mye av æren for at folket til slutt skjønte at internett var tingen. Han forteller humrende hvordan det gikk for seg:
–  Et fast innslag i Rondo var at Svabø satt plassert foran en PC med internett og så sendte folk brev til henne om hvilke nettsteder hun skulle søke opp, blant annet var nettsiden til Det hvite hus veldig populær.

NRK visste ikke på det tidspunktet at de kunne skaffe seg eget domene, så nettadressen til statskanalen var i en periode oslonett.no/nrk.

–  Vi fikk veldig mye reklame gjennom det at vi var hoffleverandører til NRK og Rondo. Så oppdaget folk at det fantes masse kule ting på dette internettet, og at det også fantes et selskap som leverte.

Da faren hans ringte etter ett av programmene og lurte på hvordan en kunne skaffe seg dette, skjønte Hannemyr at nå hadde de endelig nådd folket.
–  Pappa sa at jeg kom nok til å bli en eller annen slags slusk jeg også. Det var et brudd med familietradisjonen når jeg bestemte meg for informatikk.

Bruker- og pilottesting må til

Hannemyr er med i en forskningsgruppe som driver med design av informasjonssystemer. Der ser de blant annet på hva som skjer med mennesker og arbeidsmiljø når digitale verktøy tas i bruk. En av Hannemyrs kjepphester er at brukerne bør bli mer involverte før informasjonssystemer kjøpes inn.

I dag involveres brukerne i alt for liten grad når nye informasjonssystemer bestilles. Dette gjelder også for UiO og han letter hjertet sitt over mailsystemet som ble skiftet ut for noen år siden.

–  Tidligere hadde vi vår egen mailserver, nå har vi Microsoft Exchange, som er svært dårlig teknologi. Det gjorde at e-postsystemet ble ubrukelig, det lot meg ikke håndtere søppelpost på en fornuftig måte. Jeg synes det er merkelig at de ikke hadde et pilotprosjekt der noen av de ansatte fikk teste ut dette for å se hvordan det fungerer, sier Hannemyr og legger til:

–  Jeg tror ikke Universitetets senter for informasjonsteknologi (USIT) praktiserer veldig mye av det vår forskningsgruppen har kommet fram til om viktighet av brukertester.

Mangel på kunnskap blant innkjøpene slik at de kan stille krav til leverandørene om å levere de produktene som trengs, mener han er et stort problem.

–  Det finnes dyrevernforeninger som jobber for at dyr ikke skal brukes i forsøk på for eksempel sminke, og jeg tror også det finnes en forening som forsøker å verne programvare mot brukertester, sier Hannemyr ironisk.

Framtid med tredimensjonale videovegger

Digitaliseringen har ført til store endringer på universitetet i løpet av kort tid, Hannemyr er spent på hvordan høyere utdanning vil se ut framover. Han tror det kommer til å bli flere og fler av det som kalles MOOC (massive open online courses), på norsk betegnet som åpne nettkurs for universiteter og høyskoler..

–  Et spørsmål er om universitetet skal fortsette å produsere undervisning eller heller bruke resursene til å satse mer på forskning. Jeg ser ikke noen grunn til å opprettholde et kurstilbud som eksisterer på nettet. Vi bruker lærerbøker som vi ikke skriver selv, hvorfor ikke også bruke forelesninger som vi ikke har holdt selv, sier Hannemyr.

Så tror han at Open access, uhindret og gratis tilgang til publiserte forskningsresultater, etter hvert vil bli normen, og at undervisningen vil bli reorganisert

–  For eksempel gjør tredimensjonale videovegger at en kan sitte i et rom på Universitetet i Oslo og føle at en er i samme møterom som noen ved et universitet i Australia, sier Gisle Hannemyr.