Detaljplanleggingen av Livsvitenskapsbygningen er i gang

– ­Byggingen av livsvitenskapssenteret er uten tvil det mest spennende prosjektet i Norge akkurat nå, sier prosjektdirektør Alexander Strand i Statsbygg.

Fra prosjektledelsens lokaler i Gaustadalléen har han og prosjektleder Hans Thomas Holm god utsikt over tomta til den nye livsvitenskapsbygningen i Gaustadbekkdalen. Her skal grunnarbeidene starte opp våren 2019.

­–  Innen den tid må planene for bruken av arealene være klare, fastslår Alexsander Strand.    

– Livsvitenskapsfunksjonene er komplekse, og vi jobber mye med struktur og systematikk, forteller han.

I denne fasen skal også brukerne på alle nivåer få være med på å gi råd gjennom temagrupper og referansegrupper. Alexsander Strand forteller at den største utfordringen i denne fasen er å planlegge og koordinere samspillet mellom brukerprosessene og prosjekteringen av bygningen. Hva skal livsvitenskap være og hvordan skal rominndelingen være?

– At det fortsatt ikke er helt klart hva og hvem som skal inn i bygningen, er også en utfordring, sier prosjektdirektøren.

­Prosjektledelsen i Nemkobygningen

Alexander Strand har arbeidet med prosjektet helt siden Statsbygg fikk oppdraget med å utarbeide et skisseprosjekt i 2013. Etter at det i vår ble klart at penger til oppstart ville komme i statsbudsjettet for 2019, har han jobbet med livsvitenskapsbygningen på heltid.

I første omgang handlet det om å mobilisere prosjektgruppa. Nå har rundt 60 personer fått plass i Nemkobygningen i Gaustadalleen 30. Her sitter representanter fra UiOs eiendomsavdeling og 12 til 15 personer fra Statsbygg. Prosjektledelsen inkluderer også tjue arkitekter i tillegg til et dusin rådgivende ingeniører med prosjektlederansvar innenfor hvert sitt område. Prosjektleder Hans Thomas Holm ramser opp brannsikring, interiør, vvs, akustikk, energi, vann og avløp, miljøsertifisering og grunnarbeider. 

Etter hvert som arbeidene på tomta starter opp, og de siste Nemko-ansatte flytter ut, vil prosjektgruppa bli utvidet med byggeledere og andre representanter fra ulike entreprenører. 

­–  Når byggearbeidene tar til for fullt, vil det til enhver tid være mellom fem og seks hundre personer som er sysselsatt med byggeprosjektet, anslår Holm.

Felles prosjektkultur

De to representantene fra Statsbygg er svært fornøyde med lokalene som ble ledige da Nemko i sommer startet utflyttingen til nye lokaler.

– Her ser vi rett ned på byggetomta. Vi har kort avstand til universitetsledelsen og brukerne på universitetet. Det er åpent og lyst, og lokalene har en utforming som egner seg godt, sier Holm.

At de fleste sitter i åpent landskap, gjør det lettere å bygge opp en felles prosjektkultur, mener de.

Samarbeidet med UiO beskriver de som godt.

– Det er mange sterke meninger, men ikke minst mye entusiasme og positivitet nå som pengene er bevilget og arbeidene er i gang.

Fast UiO-grep

UiO-ledelsen har tatt et fastere grep om prosjekteringen i dette byggeprosjektet enn tilfellet er i mange tidligere prosjekter, understreker UiOs viserektor Per Morten Sandset. Vi møter han sammen med Gunnar Dick, UiOs nytilsatte prosjektkoordinator for faglig utvikling innenfor livsvitenskap.

Sandset representerer UiO i prosjektrådet som har det overordnede ansvaret for byggeprosjektet. Her er også Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Helse og omsorgsdepartementet representert.

Sandset og Dick sitter begge i UiOs egen styringsgruppe for satsingen sammen med representanter fra Eiendomsavdelingen, direktøren og kommunikasjonsrådgiveren for UiO: Livsvitenskap og dekanene for Det odontologiske, Det matematisk-naturvitenskapelige og Det medisinske fakultet. Dette er en gruppe som er ledet av universitetsdirektøren.

Forskningsdekanene fra disse fakultetene og direktøren for UiO:Livsvitenskap utgjør en egen referansegruppe som skal ha fokus på utformingen av den faglige aktiviteten.

Mer enn 40 referansegrupper

I tillegg kommer temagruppene og referansegruppene hvor brukere skal få komme med sine innspill i byggeprosessen.

– Vi er opptatt av å forankre prosessene og beslutningene helt ned i forskningsgruppene, understreker Sandset.

Gunnar Dick forteller at det er blitt opprettet temagrupper med ansatte og studenter ved UiO, i tillegg til noen SiO-ansatte. Disse temagruppene er Bygg og IT-teknikk, Logistikk og distribusjon, Kontorarbeidsplasser, Forskningslaboratorier og Undervisnings- og læringsmiljø.

Under disse temabrukergruppene er det mer enn 40 referansebrukergrupper.

– Noen sitter i mer enn én referansebrukergruppe. De fleste variere i størrelsesorden 2-8 personer mens noen, som referansegruppen for undervisningsarealer, har opptil 15 deltakere. Totalt er nok opp mot 200 personer involvert. De fleste jobber med dette på deltid og i intensive perioder, opplyser Dick og anslår at det totalt dreier det seg om 12-15 årsverk.

Plassering av laboratorier

Arealutnyttelsen og romfordelingen må være på plass sommeren 2019. Hva er de største utfordringene i forbindelse med dette?

– Vi jobber mye med plassering av laboratorier, sier viserektor Per Morten Sandset.

– Det er en forutsetning at bygningen skal være fleksibel og dynamisk, slik at den er tilpasset forskningsutviklingen og skiftende tverrfaglige krav, samtidig som den vil ha mange spesialrom og kjernefasiliteter, påpeker han og forteller at mye av grunnlagsarbeidet for de mer spesialiserte laboratoriearealene allerede er gjort.

Hvordan de mer generelle laboratoriearealene skal utformes i bygningen, er derimot ikke avgjort. UiOs ledelse har derfor bedt de tre sentrale fakultetene i satsingen om å nominere ytterligere inntil 18 personer for å styrke kompetansen på generelle laboratoriearealer.

Læringsmiljø og møteplasser

– Vi jobber også mye med utformingen av læringsmiljøene, forteller Sandset.

– Ikke minst er vi opptatt av at bygningen skal gi rom for møteplasser mellom studenter og forskere fra ulike disipliner og faggrupper. Målsettingen er at konvergenstanken også skal reflekteres i læringsmiljøene, understreker han.

– I denne fasen er vi også opptatt av å trekke inn eksterne aktører og samarbeidsaktører fra andre norske og utenlandske forskningsinstitusjoner og universiteter og fra helseforetak, kommuner og næringsliv innenfor feltet livsvitenskap, legger han til og forteller at fem hundre kvadratmeter i bygningen er satt av til slike møteplasser.

Hvordan arealene i livsvitenskapsbygningen kan brukes til å legge til rette for kontakt og samarbeid utad, har UiO bedt sine eksterne samarbeidspartnere bli med på å finne ut. 

– 14. november arrangerer vi en innspillkonferanse hvor vi håper disse miljøene kan fortelle oss hva de trenger, sier Sandset.

Mulighet til medvirkning for alle berørte

Det er også viktig å se på hvordan bygningen kan brukes slik at vi legger til rette for samarbeid og vekselvirkninger innad på UiO. Denne bygningen skal gi hele universitetet et løft, sier han og understreker at livsvitenskapssatsingen er mer enn denne bygningen.

– Konvergensprinsippet innebærer en endret måte å jobbe på som vil få konsekvenser for hele universitetet.

– Vil også ansatte som ikke deltar i referansegrupper, få anledning til å komme med innspill?

– Vi prøver å finne måter å gi god informasjon og muligheter til medvirkning til alle berørte UiO-ansatte, svarer Sandset. Han forteller at universitetet 23. november skal arrangere et nytt allmøte hvor de UiO-ansatte vil bli informert om status og utvikling både innenfor prosjekteringen av livsvitenskapsbygningen og innenfor den faglige livsvitenskapssatsingen.

Mange ønsker seg nye lokaler

– Hvilke miljøer som skal inn i bygningen er ennå ikke helt bestemt. Skaper dette utfordringer i denne fasen av byggeprosessen?

Sandset svarer. – Dette er en annen prosess som foregår parallelt. Det er nok mange som kunne tenke seg nye moderne lokaler, men vi kan ikke legge dette til grunn. Det handler om å få inn den riktige kompetansen og gode vitenskapelige grupper.

– Livsvitenskapsbygningen vil bli landets største og mest komplekse universitetsbygning noensinne, med et budsjett på 6,8 milliarder. Er oppgaven overveldende?

– Jeg føler at vi har god kontroll over prosessen, svarer Sandset. Han innrømmer imidlertid at de store pengesummene kan volde en viss bekymring.

– Det er stor konkurranse om offentlige byggeprosjekter. Skal vi holde budsjettet, er det viktig at vi fatter gode beslutninger og unngår for mange omkamper, sier han.

– Vi er opptatt av å gjøre alle fornøyde, men ekstra ønsker gir ekstra kostnader. Mest mulig fleksibilitet og minst mulig skreddersøm er målsettingen, poengterer han.