Køene for å bli tatt imot på West B District Clinic på Zanzibar er så lange at de strekker seg langt utenfor klinikkens vegger. De aller fleste som sitter på den varme bakken ved klinikken og venter på at det skal bli deres tur, er mødre med små barn. Noen venter også et barn til, og skal på svangerskapskontroll.
- Jeg har tatt imot fire barn denne morgenen, sier jordmor Hikmat Dmar Nimw med et stort smil. På kontoret sitter en kollega og skriver inn viktig informasjon om kvinnene hun har hatt besøk av i dag, som navn, adresse, hvor mange barn de har og hvilke vaksiner de har tatt, i en papirperm.
Fra papir til data
Fakta DHIS2
DHIS 2 (District Health Information Software) er et helseinformasjonsystem basert på åpen kildekode, mobilnettet og mobile enheter. Ved å benytte åpen kildekode (open source) gjør UiO DHIS2 tilgjengelig som et «Global Public Good
- Det benyttes til å samle inn, validere, analysere og presentere både aggregerte og individuelle pasientdata.
- Det er utviklet ved Institutt for informatikk ved UiO siden 1990-tallet hvor det i dag jobber 28 programmerer og sju professorer med prosjektet
- DHIS2 bygger på aksjonsforskning og er i konstant videreutvikling og tatt i bruk over 100 land.
- Det er UiOs største enkeltprosjekt. I år fikk det 88 millioner kroner i støtte, blant annet fra NORAD, PEPFAR, Global Fund, Unicef, GAVI og Bill Gates fundation.
- Bruksområdene utvides stadig, flere land har begynt å bruke det til utdanning og sanitær- og hygiene.
- 1. desember 2017 ble Institutt for Informatikk ved UiO utpekt som offisielt samarbeidssenter for Verdens helseorganisasjon (WHO).
Enn så lenge blir all pasientinformasjon på West B District Clinic skrevet for hånd på pair, og mengden av papirpermer samler seg opp. Men for et halvt år siden hadde Nimw kurs i hvordan registrere opplysningene på PC slik at det kommer direkte inn i Tanzanias nasjonale helseinformasjonsystem, DHIS2 (District Health Information Software)
Registreringen kommer som del av det nye prosjektet ANC (Antenatal Care) etter oppfordring fra Verdens Helseorganisasjon (WHO) for bedre oppfølging av gravide.
- Det går framover, av 120 fødsler i november var bare fire hjemmefødsler, sier Nimw fornøyd.
Ett av målene med ANC er at de gravide skal komme til svangerskapskontroll fire ganger før fødsel. Med det nye systemet kan kvinnene få påminnelse om når de har helsesjekk på SMS.
Og på Zanzibar er det mange kvinner som har behov for svangerskapskontroll. Det blir født i overkant av 5 barn per kvinne i Tanzania, ifølge World population review. Tanzania har en ung befolkning, og over 44 prosent er yngre enn 15 år
Kun én PC på hele klinikken
Den PC-en som Nimw viser fram, er den eneste på hele klinikken som dekker et område der det bor 33 000 mennesker. I en travel hverdag blir det vanskelig å finne tid til å sette seg ned å overføre informasjon fra papir til PC.
- Jeg skulle ønske vi kunne skrive all denne informasjonen rett inn på datamaskinen. Papirsystemet gjør det vanskelig å holde oversikt, sier Nimw, som må lete seg gjennom perm etter perm når hun skal tilføre opplysninger til en kvinne som har vært på svangerskapskontroll.
Dobbeltregistreringen er kun en overgangsløsning, og planen er at alt skal skrives på data.
Internettproblemer skaper vanskeligheter
På en mindre klinikk på Zanzibar som ligger i et lite område på landsbygda der det bor 1400 mennesker, tar sykepleier Mwanajuma Mwingialia imot oss.
- Det er tre måneder siden jeg lærte om dette systemet og hvordan legge data inn på PC, og jeg har lagt inn informasjonen til 109 kvinner, sier hun.
Foto: Ola Sæther
Det er stort behov for å følge opp de gravide kvinnene, Mwingialia blar igjennom en perm, og peker på tallet 28. Denne kvinnen var hele 28 uker på vei da hun kom på sin første svangerskapskontroll.
Mwingialia. forteller at utfordringen er at for å gå inn i programmet og registrere informasjon om kvinnene, så kreves internett. Det er ikke en hemmelighet at nettverket på Zanzibar er ustabilt.
- Systemet kommer til å bli en stor fordel for oss. Det hender vi mister informasjon, og nå vil vi ha alt på ett sted, sier hun.
- Men vi har altså problem med internett hver dag her, legger hun hun til, og rister litt oppgitt på hodet.
Vil finne løsning
DHIS2 brukes i over 100 land, de fleste i Afrika og Asia. 47 land har det, slik som Tanzania, som sitt nasjonale helseinformasjonsystem. Prosjektleder Kristin Braa, som var med å besøkte klinikkene, viser grafer som peker positivt oppover for antall land og organisasjoner som har tatt i bruk DHIS2 de siste årene.
Men fortsatt er det vanskelig å nå ut til klinikkene på landsbygda der infrastrukturen er dårlig. Samtidig, på et DHIS2 seminar andre siden av øya, snakker de om nye løsninger som kan bedre dette.
Deltakere fra 23 land deltok før jul på DHIS2 android implementers academy på Zanzibar (les artikkel fra åpningen). Gjennom å bruke en Android-løsning, ved at registreringen skjer på nettbrett i stedet for PC, så kan mye av problemet på de to klinikkene på Zanzibar være løst. Det krever nemlig ikke internettilgang.
Politikerne må med
Et viktig samarbeid med UiO og Universitetet i Daar es Salaam har vært utslagsgivende for den suksessen DHIS2 har hatt på Zanzibar.
- Og godt samarbeid med politikere og myndigheter som må skjønne viktigheten av dette, sier John Mukulu, som jobber med DHIS2 på Universitetet i Daar es Salaam.
Han forteller historien om hvordan DHIS2 kom til landet. I 2004 startet de med et system som ikke var webbasert, i 2009 gjennomførte de en pilot på et webbasert system. Året etter ble det brukt i ti regioner, mens i 2013 var DHIS2 et nasjonalt system. De fleste regionene i Tanzania har kommet lengre med å kunne registrere pasientinformasjon digitalt.enn de klinikkene vi besøkte på Zanzibar.
- Ett av prosjektene som viser suksessen med DHIS2 er overvåkingen av kolerautbrudd og andre epidemier. Før tok det lang tid fra myndighetene ble varslet om kolerautbrudd til de kunne reagere, og siden kolera sprer seg fort og er dødelig er det viktig at det handles raskt.
I slike tilfeller er DHIS2 med på å redde liv, noe som var tilfellet på grunn av god kommunikasjon og rask reaksjon etter et kolerautbrudd i regionen Temeke i 2016.
God oversikt gjennom "scorecards"
Myndighetene har i samarbeid med universitetet jobbet mye med å gjøre helseinformasjonen tilgjengelig. De har for eksempel utviklet såkalte «scorecard» som alle kan gå inn på nettet og sjekke der de ulike regionene får skår etter en fargekode. Grønt signaliserer at målet er nådd, gult betyr at mer innsats må til, mens rødt er et varsko om at ting ikke er i orden.
Det som utmerker seg som faretruende rødt for alle regionene i Tanzania er målet om én sykepleier eller jordmor per 10 000 innbygger. Derimot lyser det grønt for målet om at alle barn får PCR-test, en DNA-test som kan påvise sykdommer som Hepatitt B eller HIV.
- Vi har hatt et sterkt fokus på hvordan helsedataene skal samles inn, og at hele befolkningen skal omfattes. Politikerne ser at dataene er utrolig nyttige, og interessen er økende. Nå vil vi jobbe med kvaliteten på dataene, sier Mukulu.
Svar som Mukulu ønsker å få svar på er: Er dataene gode nok? Til hva og hvordan kan de brukes? Og trenger de å utvikle andre software-løsninger?
Han ser fram til at flere og flere departementer i Tanzania, som landbruksdepartementet, tar i bruk DHIS2.
Logg inn for å kommentere
Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere