Mysterium: Vikinggraver med ødelagte våpen

– Utgangspunktet var at vi hadde noen unike gjenstander vi visste vi ville ha med, som Honskatten, Gjermundbuhjelmen og Langeidsverdet. De var med og pekte ut en retning for arbeidet, sier Hanne Lovise Aannestad, arkeolog ved Kulturhistorisk museum om den nye utstillingen Vikingr. 

– Vi jobbet mye med å komme fram til temaer som sa noe om tingene samlet, forteller hun. Resultatet ble «Reise», «Krigeren» og «Et samfunn i utvikling».

Reise og Krigeren beskriver sentrale trekk ved skandinavisk kultur og levesett i vikingtida. Det siste temaet beskriver den enorme utviklingen som reisene førte med seg, en utvikling som kulminerte med innføringen av kristendommen og førte Skandinavia fra oldtiden og inn i middelalderen.

Snøhettas design 

Objektene er valgt ut og forberedt til utstilling av Hanne Lovise Aannestad og kolleger ved Kulturhistorisk museum. 
Utstillingsdesignet er et samarbeid med det velkjente arkitekt- og designkontoret Snøhetta. Resultatet er imponerende.

– Det utstillingen viser, er gjenstandens eksklusivitet. Bare det at du har en hjelm i en monter på denne måten, gjør at du skjønner at det er noe veldig spesielt, sier kommunikasjonsdirektør ved Kulturhistorisk museum, Øivind Gulliksen.

Designet i hovedrommet er enkelt og elegant, uten kulisser, og har minimalt med tekst. Teksten finner du hovedsakelig i brosjyren og katalogen til utstillingen. Det er ingen kulisser eller digitale verktøy i dette rommet.

– Tanken var å ha et veldig rent uttrykk her. Hver enkelt monter forteller en historie, opplyser Aannestad.

Maltrakterte våpen

I to av monterne finner vi ting som ikke er av de kjente, etterspurte skattene, såkalte «drepte» våpen. Det er denne delen av utstillingen Aannestad kanskje er aller mest stolt av, og hvor hun har fått bruke sin egen forskning.

– Jeg har jobbet med destruerte våpen, så dette er mine favorittobjekter. Vi har ikke løftet temaet opp før, og i tillegg er det et veldig norsk fenomen. Vi finner ikke slike «drepte» våpen i Sverige og Danmark, men vi har funnet dem over hele Norge. Vi har sett at så mye som 17 prosent av våpnene er skadet på denne måten, sier hun.

Tidligere trodde man at de ødelagte våpnene var skadet på slagmarken, og kanskje våpenet var det som ble brukt av den døde. Nå vet vi at disse våpnene er blitt «drept» som en del av en gravferdsrite. 

– Vi er ikke sikre på hva som er betydningen av dette ritualet, men vi kan nok knytte dette til krigeridealet som alle våpengravene er uttrykk for. En parallell er jo Osebergskipet, hvor det ble slaktet fjorten hester og to okser. Det er ganske blodige greier for oss, sier Aannestad. 

Hele eller «drepte», sverd er et veldig vanlig funn i vikinggraver. Det er imidlertid ikke sikkert at det i alle tilfeller var snakk om krigere, for i et krigersamfunn var sverdet også et viktig symbol.

– Det er vanskelig å se konkrete bruksspor på jern som har ligget i jorda i 1000 år, så vi diskuterer om de hadde en symbolsk rolle eller en fysisk rolle. Det vi vet fra lovtekster fra tidlig middelalder, er at var det påbudt for frie bønder å gå med våpen. Våpenet symboliserte også bærerens posisjon.

Krigerfolket som bokset over sin egen vektklasse

En viktig grunn til vår fascinasjon for vikingene er at de har etterlatt seg så mye. Det gir oss et unikt innblikk i deres kultur og historie. Dette kan vi i stor grad takke islendingene og vikingenes gravskikker for.

– Vi har islendingesagaene med de mektige og spennende historiene om Harald Hårfagre og Olav den hellige. Og så har vi en enorm materiell kultur, fordi vikingene ble begravd med gjenstander. Så mange ting og historier fra et relativt begrenset tidsrom er ikke vanlig. Det skiller vikingtiden fra perioden før og etter, forteller Aannestad. 

På mange måter er større interesse for vikingene internasjonalt, ifølge Aannestad. De har blitt en merkevare. 

– Folk i Japan er jo interessert i vikinger. Det er kult, sier Aannestad.

Like viktig som at vi vet mer om vikingene enn andre, er at de var et lite folk som trosset tyngdekraften og forandret historien. 

– Vi har skriftlige kilder fra Frankrike der man eksplisitt forbys å selge våpen til skandinaver.  Det var ikke så mange mennesker i Skandinavia, så de lagde mye mer problemer enn antallet skulle tilsi. Det kulminerte med kong Knut den mektige i England, en vikingkonge som rett og slett la under seg England. Det sier noe om den skandinaviske innflytelsen, sier hun.

Hvordan ble vi vikinger?

Hvordan denne kulturen rundt plyndringstokt og erobring i det hele tatt oppsto, er et av de store spørsmålene vikingtidsforskningen fremdeles ikke har et entydig svar på. Sannsynligvis handler det om et samspill mellom mange faktorer. Aannestad nevner befolkningsoverskudd og ny teknologi. Både skip og våpen var blitt bedre. Oppfinnelsen av seilet var en forutsetning. At tidligere småkonger ikke godtok Harald Hårfagres maktovertakelse, var grunnen til utvandring blant annet til Island. 
Men det var også kulturelle føringer. 

– Antakelig lå det mye prestisje i å reise ut og utsette seg for fare. Mange ville knytte seg til høvdingene som hadde suksess på slagmarken, sier hun.  

Her skjedde det også mye i de ganske få hundreårene som regnes som vikingtid. Man ser et kappløp, der kontakten med kontinentet, enten det var plyndring eller handel, blir stadig viktigere.

– I begynnelsen av vikingtiden er det ett eller to skip som reiser til England og irskekysten og plyndrer noen kirker og klostre før de vender hjem igjen. Etter hvert får du store hærer organisert av konger, og man får ganske store muskler. Det får en stor økonomisk og kulturell betydning. Plyndring, utpressing og handel blir en forutsetning for å få makt. Olav den hellige hadde aldri kunnet oppnå den posisjonen han fikk, uten ressurser utenfra på denne måten, forteller Aannestad.

Historien om en brytningstid

Tingene som vi ser i utstillingen Vikingr, vitner også om et reisende folk. Minst halvparten av gjenstandene er importerte. Og det som er laget i Norge, er også tydelig påvirket av den intensiverte kontakten med andre folkeslag. Det er også grunnen til den enorme utviklingen og bevegelsen vi ser i vikingtida. Og det som til slutt blir enden på den.

– Reisene fører til mye større kontakt og utveksling med både de britiske øyer og langs de russiske flodene. Skandinavia blir en del av et asiatisk og europeisk handelsnettverk. Det gjør at samfunnet beveger seg. Det er en veldig brytning i vikingtida fra det gamle til det nye, både religiøst, politisk og økonomisk. Det skaper en ny samfunnsorden, og vi går over i middelalderen, avslutter Aannestad. 

Utstillingen åpner på Kulturhistorisk museum fredag 5 april.