UiO med nytt språkkrav: Ny vikingskipsdirektør må beherske norsk fra dag én

Fredag denne uken går søknadsfristen ut for direktørstillingen på Kulturhistorisk museum.

Direktørens hovedansvar er ifølge utlysningsteksten «strategisk og faglig ledelse av en unik forskningsinstitusjon i en tid hvor nytt vikingtidsmuseum på Bygdøy skal realiseres, hvor utstillingene i Historisk museum skal fornyes og museets rolle i utviklingen av Campus sentrum og kunnskapshovedstaden skal meisles ut.»

Direktøren tilsettes på åremål, og nåværende direktør Håkon Glørstad er snart ferdig med sin første periode av to mulige.

Norsk som «sentralt kvalifikasjonskrav»

Det er ikke lenge siden danske Rane Willerslev var direktør for museet. Da hans etterfølger skulle tilsettes i 2014, var Barbara Plankensteiner, visedirektør og sjefskurator ved Weltmuseum i Wien etter det Uniforum erfarer blant kandidatene som ble seriøst vurdert.

Denne gangen er det uklart om noen av de to ville vært kvalifisert. Direktørstillingen på KHM er kun lyst ut på norsk og i Norge. På museets engelskspråklige nettsider opplyses det at museet for tiden ikke har noen ledige stillinger.

Forklaringen er enkel, ifølge personaldirektør Irene Sandlie:

– Stillingen er lyst ut på norsk på bakgrunn av at et sentralt kvalifikasjonskrav i stillingen er norsk språk, skriver hun i en e-post til Uniforum.

– Har UiO eller KHM et ønske om å holde internasjonale søkere unna?

– Absolutt alle potensielle kandidater er velkommen til å søke stillingen, forsikrer Sandlie.

– Ikke en fast stilling

Forrige gang stillingen ble lyst ut, het det at «Arbeidsspråket er norsk. Hvis den som ansettes i stillingen ikke behersker norsk, forventes det at vedkommende tilegner seg språket innen to år». Denne gangen er «god skriftlig og muntlig framstillingsevne på norsk og engelsk» listet opp som kvalifikasjonskrav i utlysningsteksten.  

Slik skiller utlysningen seg fra direktørstillingen ved UiO:Norden, som ble lyst ut tidligere i år med krav om «Gode språkkunnskaper i minst ett skandinavisk språk i tillegg til engelsk». Da stillingen som kommunikasjonsdirektør og direktørstillingen i UiO:Livsvitenskap ble lyst ut i fjor, var språkkunnskaper ikke et tema i utlysningen i det hele tatt.

– Hvorfor har dere gått vekk fra den tidligere betingelsen om å lære norsk innen to år, og i stedet gjort norskkunnskaper til et kvalifikasjonskrav?

– Siden arbeidsspråket hovedsakelig er norsk og dette ikke er en fast stilling, vil det ikke være hensiktsmessig å ansette kandidater som ikke behersker språket, skriver Sandlie.

– Innebærer kvalifikasjonskravet om norsk språk at personer som er flytende i svensk eller dansk (men ikke norsk), ikke er kvalifisert for stillingen?

– Vi ønsker en kandidat som behersker norsk som arbeidsspråk, svarer personaldirektøren.

Ikke behov for rekrutteringsbyrå

Nytt sammenlignet med forrige tilsettingsrunde er også at universitetet håndterer hele ansettelsesprosessen selv. Sist gang ble det kjøpt bistand fra rekrutteringsbyrået Hodejegerne. Som Uniforum skrev i august, har UiO de siste tre årene brukt i snitt 2,3 millioner kroner årlig på rammeavtalen for rekrutteringsbyrå.

Denne gangen har det imidlertid ikke vært noe behov for hjelp, forklarer personaldirektøren:

– Hvorfor har dere valgt ikke å bruke rekrutteringsbyrå?

– Det er ikke behov for å engasjere rekrutteringsbyrå til denne stillingen, da det er satt av tid og ressurser internt til hele prosessen, skriver Sandlie.

– Er det satt ned en komité til å vurdere søkerne? Hvem sitter her?

– Rådgivende intervjugruppe består av assisterende universitetsdirektør Tove Kristin Karlsen, professor Svein Harald Gullbekk på KHM, TF-dekan Aud Tønnessen og Asle Fredriksen som representant for tjenestemannsorganisasjonene.

• Les også: Direktøren på Naturhistorisk museum ble fast ansatt ved en feil

Willerslev: Kravet er rimelig

Danske Rane Willerslev var direktør på KHM fra 2011–2013, før han brått sluttet i stillingen av familiegrunner.

Willerslev, som i dag er direktør ved Nasjonalmuseet i Danmark, synes UiOs nye språkkrav er rimelig.

– Ville du søkt direktørstillingen på KHM i 2010/2011 dersom norsk språk var oppgitt som kvalifikasjonskrav?

– Ja, det ville jeg have gjort, fordi jeg betragter dansk og norsk som tæt beslægtet, svarer han på e-post.

– Sprogkravene lyder rimelige. Det er umuligt at forestille sig at en person, der ikke kan gøre sig forståelig på norsk kan besidde den stilling. Direktørens vigtigste interessenter er både medarbejdere, ministerie og universitetsledelse. Man kan ikke kræve, at alle i direktørens omgivelser skal konversere med direktøren på engelsk. Dansk og norsk er heldigvis så tæt beslægtede, at det kunne lade sig gøre for mig, fortsetter Willerslev.

– Opplevde du språkproblemer som dansk direktør på et norsk museum?

– Jeg oplevede ikke store sprogproblemer. De få gange der var udfordringer var det primært hos mennesker, som har lært norsk som 2. sprog. Selvom de taler perfekt norsk kan de have svært ved at forstå dansk, påpeker Willerslev.

• Les også: Rane Willerslev bruker UiO som case i bok om egen ledelsesfilosofi

Innstilling sendt i retur

Den gang nåværende direktør Håkon Glørstad ble tilsatt, tok prosessen litt lenger tid enn planlagt.

En rådgivende komité bestående av blant andre assisterende universitetsdirektør Tove Kristin Karlsen og museets styreleder Eilif Holte hadde oppgaven med å vurdere de 12 søkerne. Men da komiteen la fram sitt forslag til innstilling for KHM-styret, fikk de den i retur. Styret gikk ikke god for innstillingen, de ba i stedet om mer utfyllende kommentarer rundt prosess og søkere.

• Uniforum 2014: Rykter og usikkerhet rundt direktørtilsetting på KHM