UiO-professor får likevel driva dyreforsøk med mogleg medisin for sjeldne sjukdomar

Konklusjonen frå Mattilsynet kom den 22. april, og den er svært klar: “ Mattilsynets hovedkontor opphever førsteinstansens vedtak av 6. desember 2019 og godkjenner at Jens Pahnke utfører forsøk med mus for å belyse forholdene rundt Huntingtons sykdom (HD) og Battens sykdom (BD).”

– Eg er glad for dette. No håpar eg at eg kan gå vidare med nye søknader om å få driva dyreforsøk for å utvikla medisin for pasientar med sjeldne sjukdomar, seier professor Jens Pahnke på Institutt for klinisk medisin på Universitetet i Oslo til Uniforum.  

Ville gi for liten helsegevinst for samfunnet

Det var den 15. april Uniforum først kunna bringa nyhendet om at Mattilsynet region sør og vest, avdeling nasjonale oppgåver, i desember i fjor hadde avslått Jens Pahnkes søknad om å utføra dyreforsøk for å kunna utvikla ein medisin til personar med dei sjeldne sjukdomane Huntingtons sjukdom og Battens sjukdom. Grunngjevinga var mellom anna at sidan formålet var å utvikla ein medisin til personar med sjeldne sjukdomar, ville det gi ein altfor liten helsegevinst for samfunnet. Dessutan trekte dei fram at forsøksdyra ville lida for mykje samanlikna med kor viktig og nyttig denne forskinga ville vera for samfunnet.

• Les i Uniforum:

Mattilsynet: Ny medisin for sjeldne sjukdomar gir for liten helsegevinst

Sende inn klage på avslaget

Sjølv om Jens Pahnke og leiaren for dyreavdelinga ved Oslo universitetssykehus, Henrik Rasmussen viste til at forsøksdyra ikkje ville lida noko meir enn det vanlege pasientar på norske sjukdomar lir når dei får intravenøs næring eller medisin, fekk dei avslag på søknaden om å testa ut ein lovande medisin for desse sjeldne sjukdomane først på 22 988 mus. Det var grunnen til at dei sende inn ein klage på avgjerda til første instans den 5. november 2019. Etter behandlinga der stod avslaget likevel fast, før klagen blei sendt vidare til til Mattilsynets hovudkontor. Det bad om og fekk tilleggsinformasjon frå Jens Pahnke den 19. mars. Det tillegget skreiv han saman med Henrik Rasmussen som leier dyreavdelinga ved Oslo universitetssykehus.Han støtta dermed fullt opp om søknaden til Jens Pahnke om å få driva dyreforsøk av medisin for sjeldne sjukdomar. 

Mattilsynets hovudkontor gir full støtte til Jens Pahnke

No har Mattilsynet handsama klagen og UiO-professor Jens Pahnke får full støtte og det står svart på kvitt at avslaget frå første instans var feil.  Det er Torunn Knævelsrud, som er sjef på seksjon dyrevelferd på Mattilsynets hovudkontor, som har underskrive brevet  med  det endelege vedtaket. Der slår sakshandsamaren fast at det ikkje stemmer at utviklinga av medisin til desse sjeldne sjukdomane ikkje gir ein stor nok helsegevinst for samfunnet.

“Vi mener metodene og belastingsgraden kan forsvares ut i fra nytten av forsøket. Vi mener avdelingen har lagt for lite vekt på nytteverdien av forsøket, nemlig å belyse forholdene rundt Huntingtons sykdom (HD) og Battens sykdom (BD). Vi mener denne pasientgruppen ikke er så liten at forsøket ikke vil «gavne mennesker» i stor nok grad. Å finne mulige behandlingsmetoder som vil kunne bedre tilstanden for pasienter som har disse alvorlige sykdommene, er derfor etter vårt syn formål som berettiger bruken av dyr etter forsøksdyrinstruksen § 8 første ledd bokstav b og andre ledd bokstav d.”

Sakshandsamaren viser til at det er godt nok dokumentert at ein mogleg medisin også kan hjelpa Alzheimer-pasientar. ”Vi forstår det slik at dette forsøket kan gi informasjon som også kan være relevant for Alzheimerforskningen. Vi mener derfor at det er tilstrekkelig dokumentert at resultater fra dette forsøket kan ha samfunnsmessig betydning ut over sitt primære formål.”

Støttar bruk av forsøksdyr

Og det vert også understreka at det er feil av  Mattilsynets avdeling region sør og vest å bruka som argument for å avslå søknaden at forsøksdyra vil lida unødig. Sakshandsamaren på hovudkontoret til Mattilsynet skriv at det er godt dokumentert at søkjaren, altså Jens Pahnke, hadde ein god plan for kvifor det er naudsynt å bruka forsøksdyra i denne forskinga.  “Vi finner at du redegjør godt for hvorfor bruk av dyr ikke kan erstattes av alternative metoder. Vi har ikke funnet at det finnes alternative metoder som kan erstatte dette forsøket”, står det i den endelege avgjerda frå Mattilsynet.

Heller ikkje argumentet til Mattilsynets avdeling region sør og vest om at dyra kan bli påført  alvorleg smerte eller frykt i dette forsøket, får gjennomslag på hovudkontoret: “Beskrivelsene av metodene i forsøket gir oss ikke grunn til å tro at forsøket påfører dyrene alvorlig smerte, frykt eller annen belastning som forventes å bli langvarig og ikke kan lindres.” står det i konklusjonen. 

Det einaste punktet der den første instansen til Mattilsynet får eit visst medhald, er det faktum at dei trekte inn Forsøksdyrkomiteen i sakshandsaminga. Hovudkontoret viser til at komiteen ikkje er ein motpart, men ein del av forvaltninga. Dei meiner at dette ikkje er eit brot på Forvaltningslovas § 33 tredje ledd, men dei meiner likevel at Forsøksdyrkomiteen burde ha bede om ein uttale frå søkjaren, medisinprofessor Jens Pahnke, før dei konkluderte.

– Svært kompetent

UiO-professor Jens Pahnke er svært nøgd med den grundige gjennomgangen sakshandsamaren på Mattilsynets hovudkontor har gjort av klagen på avslaget i første instans og gitt dei rett i dei fleste av argumenta dei kom med mot avslaget.

 – Sakshandsamaren har vist seg å vera svært kompetent, slår han fast.

Sidan det har tatt så lang tid frå søknaden om dyreforsøka blei sendt inn til den endelege godkjenninga var klar 22. april, må likevel heile forsøket startast frå byrjinga igjen.

– Det har tatt over ni månader frå me søkte til me no har fått godkjent forsøket. Problemet er at mange av forsøksdyra frå den godkjente etableringssøknaden for dei nye dyremodellane (2015-2019) allereie har måtta bøta med livet. Det vil ta mellom 14 og 18 månader no før nye forsøksdyr kan delta i ein slik behandlingstest, fortel han. Han viser til at det først må til avl og så aldring til 300 dagar.

– Og det vil ta minst to år til, før forskinga kan gi oss nokre funn. Alt på grunn av det første avslaget, seier Jens Pahnke til Uniforum. 

Etter at Uniforum hadde fortalt om korleis det første avslaget til Mattilsynet hadde stansa forskinga hans for å få utvikla medisin mot Huntingtons sjukdom og Battens sjukdom, fekk han ein telefon.

– Det var juristen Heidi Beate Bentzen som jobbar som bioetisk rådgjevar for Det europeiske nettverket for Huntingtons sjukdom. Juristen lurte på om det var riktig at avslaget var grunngitt med at det ville gi for liten helsegevinst å utvikla medisin til sjeldne sjukdomar. Då eg kunne stadfesta det, sa ho at dei ville ta saka vidare, fortel Jens Pahnke.

– Må bli meir presis i framtida

No tykkjer han at rutinane hos Mattilsynet region sør og vest, avdeling for nasjonale oppgåver, som mellom anna behandlar søknader om dyreforsøk,  bør bli endra.

– Eg håpar derfor at sakshandsaminga til Mattilsynet må bli meir presis i framtida enn i dag.

Godkjenninga til hovudkontoret til Mattilsynet er endeleg og kan ikkje klagast inn til noko anna organ. Dermed kan UiO-professor Jens Pahnke og forskargruppa hans halda fram arbeidet med å utvikla medisin for Huntingtons sjukdom og Battens sjukdom.