Milliontap på Kulturhistorisk museum kan få konsekvenser for nytt Vikingtidsmuseum

Det er snart to måneder siden Kulturhistorisk museum stengte dørene for publikum. Museets direktør Håkon Glørstad er svært bekymret for de økonomiske konsekvensene.

Glørstad beskriver museets økonomi som kompleks, og viser til at over halvparten av inntektene stammer fra eksterne kilder. Rundt 72 prosent av disse inntektene kommer fra salget av inngangsbilletter til Vikingskipshuset og Historisk museum, og fra driften av museumsbutikkene.

Mister stor andel utenlandske turister

Kulturhistorisk museum hadde i 2019 ca. 700 000 besøkende. Vikingskipshuset var med over en halv million solgte inngangsbilletter det største trekkplasteret. Her la rundt halvparten av de besøkende også igjen penger i butikken, ifølge anslagene fra museet.

Får museet lov til å åpne opp for publikum i juni, har Glørstad likevel liten tro på at museet vil lykkes i å hanke inn en vesentlig andel av de tapte inntektene.

ꟷ Vi vil måtte følge strenge regler for smittevern, minner han om.

Det betyr et begrenset antall besøkende til enhver tid, og Vikingskipshuset vil ikke lenger kunne slippe inn flere hundre personer samtidig på en travel dag.

Men det er bortfallet av internasjonale turister som etter direktørens mening vil få størst betydning. Rundt 95 prosent av museets besøkende er normalt utenlandske turister.

Glørstad frykter at dette vil få stor effekt på museets økonomi også på lengre sikt, og minner om at det etter store kriser gjerne tar mange år før masseturismen bygger seg opp igjen.

I dialog med universitetsledelsen

ꟷ Totalt forventer vi et tap i nettoinntekter fra museumsdriften på mellom 40 og 52 millioner kroner, konkluderer Glørstad.

Hvorvidt og i hvilken grad museet vil få dekket dette inntektstapet fra norske myndigheter, kan han ikke svare på.

ꟷ Vi er i en dialog med universitetsledelsen om de økonomiske problemene vi står overfor, og vi mener det er betimelig at universitetsledelsen nå tar kontakt med regjeringen, sier han.

Mister museet disse inntektene, vil det få store konsekvenser, ifølge direktøren.

ꟷ Dette er penger vi bruker til å utbetale lønn til de ansatte, til å gjennomføre prosjekter og ikke minst til fornyelse og utvikling av utstillingene våre, sier han og viser til at mange av utstillingene ved museet har hatt et stort behov for fornyelse. En stor andel av de tapte inntektene var dessuten øremerket arbeidet med å bygge opp utstillingene i det nye Vikingtidsmuseet på Bygdøy.

ꟷ Mister vi disse inntektene, faller hele dette regnestykket sammen, konstaterer Håkon Glørstad.

ꟷ Det betyr at vi ikke vil kunne oppfylle regjeringen målsetting om et museum som skal gi folk tilgang til den beste kunnskapen om vikingene og de viktigste gjenstandene vi har fra vikingtiden.

Arkeologiske prosjekter på vent

Det er først og fremst bortfallet av publikumsinntekter som rammer museets økonomi dette året, men også den arkeologiske virksomheten er blitt påvirket av korona-situasjonen.

Kulturhistorisk museum gjennomfører årlig 40-60 arkeologiske undersøkelser. En stor andel av disse er såkalte forvaltningsundersøkelser. Dette er undersøkelser som ifølge Kulturminneloven skal gjennomføres når byggeprosjekter kan komme i konflikt med vern av kulturminner.

ꟷ Denne sesongen er flere prosjekter blitt avlyst eller utsatt, forteller Glørstad.

I noen tilfeller har smitteverntiltak gjort det vanskelig å utføre arbeidet. Et eksempel på dette er kommuner med innreiseforbud. En usikker økonomisk situasjon har også ført til at byggeprosjekter er blitt satt på vent.

Ved Kulturhistorisk museum har arkeologene utnyttet tiden til å skrive rapporter og utføre annet dokumentasjonsarbeid knyttet til tidligere prosjekter.  Men arkeologiske utgravningsprosjekter sysselsetter også mange midlertidige ansatte. Håkon Glørstad frykter at disse arkeologene opplever situasjonen som ekstra usikker.

Ansatte bekymret

Situasjonen har så langt ikke hatt store konsekvenser for forskningen ved museet, ifølge Glørstad. Mens ansatte som til daglig jobber med publikum, har hatt lite å gjøre de siste ukene, har de fleste forskerne kunnet fortsette å arbeide med sine prosjekter.

ꟷ Mange ansatte har også vært involvert i arbeidet med å fornye nettsidene og utvikle nye digitale formidlingstilbud, forteller Glørstad.

Les også: Koronaen får museene til å tenke nytt 

Han beskriver stemningen blant de ansatte som etter forholdene god, men forteller at mange opplever en usikkerhet knyttet til framtiden.

ꟷ  Det er flere som er bekymret for den økonomiske situasjonen og har gitt uttrykk for det, sier han.