Livsvitenskapsbygningen blir enda større

Da Uniforum intervjuet Statsbyggs prosjektleder for Livsvitenskapsbygget Per Roger Johansen i november 2019, gikk alt tilsynelatende på skinner. Grunnarbeidene skulle avsluttes sommeren 2020, og støpningen av kjelleren skulle ta til påfølgende høst.

Prosjektdirektøren hadde på dette tidspunktet ingen grunn til å frykte hverken budsjettoverskridelser eller utsettelser, men han poengterte i intervjuet at det alltid kan dukke opp uforutsette ting.

* Les mer i Uniforum: Denne gangen har vi full kontroll

I august 2020 ble det gjort kjent at prosjektet ville overskride budsjettet med over én milliard kroner. Hovedårsaken var at grunnforholdene viste seg å være mer kompliserte enn tidligere geotekniske undersøkelser hadde indikert.

For Universitetet i Oslo og Statsbygg hadde situasjonen tre mulige løsninger, at myndighetene økte de økonomiske rammene, at UiO reduserte prosjektet, eller at man trakk inn en samarbeidspartner som kunne være med å dele regningen.

* Les mer i Uniforum: Statsbyggs kuttforslag er uakseptable for UiO

Løsningen er samarbeid med OUS

Beskjeden om at regjeringen ikke ville dekke budsjettoverskridelsene kom relativt raskt. I november kunngjorde regjeringen at den ville gå inn for en løsning hvor Helse Sørøst RHF og Oslo universitetssykehus ble trukket inn som medeiere i bygningen, en løsning UiO-rektor Svein Stølen omtalte som perfekt. 

Planen var ifølge pressemeldingen å flytte deler av Klinikk for laboratoriemedisin ved OUS til den nye livsvitenskapsbygningen. Løsningen som ble presentert, inkluderte en utvidelse av prosjektet med et nytt tilbygg.

* Les mer i Uniforum: Regjeringa vil at UiO og Oslo universitetssjukehus skal dele Livsvitskapsbygget

Viserektor for forskning og innovasjon Per Morten Sandset leder arbeidet med å planlegge hvordan arealene i det utvidede prosjektet skal fordeles og innredes.

En gruppe bestående av aktører fra UiO, Oslo universitetssykehus og Statsbygg er i gang med å kartlegge behov for funksjoner og arealer i det utvidede prosjektet.

I tillegg til Sandset jobber også Gunnar Dick, prosjektkoordinator for faglig utvikling av Livsvitenskapsbygget i universitetsdirektørens stab, samt prosjektleder Karoline Strand, driftsansvarlig Steinar Olsen og brukerkoordinator Terje Knudsen fra UiOs Eiendomsavdeling, fulltid med prosjektet. Også Oslo universitetssykehus er i ferd med å organisere en gruppe som skal arbeide med dette på fulltid, kan Sandset fortelle.

I tråd med reguleringsplanen

ꟷ Det handler om Norges største universitetsbygning. Er det mulig å utvide bygningen uten å komme i konflikt med reguleringsplan og krav til tomteutnyttelse?

ꟷ Tomta ble opprinnelig delt opp i sju felter. For å spare kostnader ble det i en tidlig fase bestemt at felt én ikke skulle bygges ut. Det er på dette feltet vi nå planlegger et tilbygg. Vi vil også utvide det vestre tårnet i tillegg til at vi planlegger mindre utvidelser i øst mot Domus Athletica.

Dette er utvidelser som er innenfor rammene i den opprinnelige reguleringsplanen, forklarer Sandset. Han presiserer at dette også gjelder utvidelse av tårnet fordi siktlinjene fra Gaustad ikke affiseres.

Planen er at Oslo universitetssykehus skal få lokaler i vestre tårn og i det planlagte tilbygget. På spørsmål om dette betyr at UiO må gi fra seg lokaler i tårnet, svarer Sandset bekreftende.

ꟷ Ja, men utvidelsene i øst vil veie opp for noe av dette, kommenterer han.

Alle skal få plass

Sandset understreker at målsettingen er at alle miljøene som var tiltenkt plass i bygningen før budsjettoverskridelsene, skal få plass når bygningen står ferdig.

Det er vedtatt at to av instituttene ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Kjemisk- og Farmasøytisk institutt, skal flytte inn i livsvitenskapsbygningen, i tillegg til en del miljøer fra Det medisinske fakultet. Det er også andre miljøer som ønsker en plass i den nye bygningen, men den endelige romkabalen vil ifølge Sandset bli et resultat av diskusjoner og prioriteringer ved fakultetene.

ꟷ Ideen om samlokalisering med OUS kom som en løsning på budsjettoverskridelser beregnet til ca. én milliard kroner. Gir de økonomiske rammene rom for et utvidelse av prosjektet?

ꟷ Budsjettoverskridelsene skyldes først og fremst at grunnarbeidene viste seg å bli mer omfattende enn tidligere beregnet. Ved å øke størrelsen på bygningen reduseres prisen per kvadratmeter, forklarer Sandset.

Planen er at OUS skal kjøpe seg inn i bygningen slik at sykehuset får en eierandel på ca. 20 prosent. For UiO betyr dette at sykehuset tar sin andel av tomtekostnadene samtidig som kvadratmeterprisen knyttet til byggekostnadene reduseres.

Minst ett års utsettelse

I følge den opprinnelige planen skulle bygningen stå klar til innflytting ved utgangen av 2024. Viserektor Per Morten Sandset bekrefter at den nye situasjonen flytter denne datoen minst ett år fram i tid.

ꟷ Grunnarbeidene stoppet opp da det i sommer ble klart at prosjektet ville bli mer kostbart enn beregnet. Nå er arbeidet med å stabilisere grunnen i full gang.  Planen er at tomta skal være ferdig utviklet til sommeren slik at støpningen av kjelleren kan starte høsten 2021, forteller han.

ꟷ Vi håper at vi kommer i gang med byggingen slik at vi ikke får mer enn ett års utsettelse, men vi ser også på muligheten for en gradvis innflytting, det vil si at noen arealer kan tas i bruk før andre deler av bygningen er klare for innflytting.

Sandset håper og tror at både finansiering og ny byggetillatelse vil være på plass når grunnarbeidene avsluttes og støpningen av kjeller kan ta til høsten 2021.

ꟷ Vi er innenfor rammene i reguleringsplanen og Oslo universitetssykehus har disse pengene, men slike formaliteter tar uansett tid, kommenterer han.

Ny prosjekteringsfase

Sandset beskriver arbeidet med samlokaliseringen som spennende.

ꟷ Det er krevende når to organisasjoner skal gå sammen om å utarbeide løsninger, men så langt har samarbeidet mellom partene fungert veldig bra, forteller han.

ꟷ Det ble iverksett en omfattende planleggingsprosess i 2018 med mange av de ansatte involvert i temagrupper og referansegrupper. Da arbeidene stanset opp sommeren 2020 var mye av prosjekteringen gjennomført. Er dere nå rykket tilbake til start?

ꟷ Selv om vi nå har fått inn en ny partner, betyr ikke dette at vi starter på nytt. Vi vil i utgangspunktet videreføre prinsippene for bygningen. Nå skal vi se på hva vi kan bevare uendret, hva vi må flytte for å få plass til miljøene fra OUS og hva vi eventuelt må skalere ned. I prosessen vil vi trekke inn noen av temagruppene om enn med en litt annen struktur enn tidligere, forteller Sandset.

ꟷ Men dette dreier seg om en mindre andel av arealene. Det meste arbeidet er allerede gjort, slår Per Morten Sandset fast.

* Les mer i Uniforum: Detaljplanleggingen av Livsvitenskapsbygningen er i gang

Store synergieffekter

ꟷ Oslo universitetssykehus ønsker å legge klinikk for laboratoriemedisin til bygningen. Betyr dette at man vil måtte legge til rette for mottak og behandling av pasienter?

ꟷ Nei, dette er ikke en enhet som tar imot pasienter, svarer Sandset og forklarer at Klinikk for laboratoriemedisin produserer analyser blant annet til spesialiserte undersøkelser av vev og blodprøver. Den delen av klinikken som sykehuset ønsker å flytte til Livsvitenskapsbygningen, er den delen som produserer spesialanalyser.

ꟷ Dette er en forskningsintensiv klinikk med forskere med tilknytning både til UiO og til sykehuset. Samlokaliseringen gir store muligheter for synergieffekter mellom miljøene, f.eks. gjennom bruk av felles instrumenter, infrastruktur og kjernefasiliteter, sier han.

ꟷ Før OUS kom på banen snakket man om et bruttoareal på nærmere 67000 kvadratmeter. Hvor stor blir den utvidede bygningen?

ꟷ Med tilbygg og utvidelsene som nå planlegges, vil bruttoarealet utgjøre ca. 85 000 kvadratmeter, forteller Sandset.