Konklusjonen i UiOs habilitetsvurdering av Morten Dæhlen etter en instituttledertilsettingssak på MN-fakultetet, ble at den tidligere dekanen var habil og at det ikke hadde skjedd noen saksbehandlingsfeil i ansettelsesprosessen.
Ekspert i forvaltningsrett Jan Fridthjof Bernt har derimot flere kritiske innvendinger til prosessen fram til vedtaket i fakultetsstyret.
Det samme har IBV-professor og tidligere universitetsstyrerepresentant Kristian Gundersen.
– Fakultetsstyret har sovet i timen
Det var i desember i fjor at fakultetsstyret på MN snudde opp ned på instituttstyrets innstilling da de skulle tilsette ny leder ved institutt for biovitenskap (IBV). Det regnes som svært uvanlig.
Kristian Gundersen har etterlyst mer åpenhet om fakultetets beslutning.
– Slik jeg kjenner saken ved IBV, så ser jeg ikke noen grunn til at fakultetsstyret ikke skulle følge instituttstyret. Og dersom de har en god begrunnelse, så er det jo et problem at denne ikke er mulig å få. Her har fakultetet overprøvd instituttet uten forklaring. Det er et sterkt inngrep i instituttets autonomi, uttalte professoren til Uniforum tidligere denne uka.
Nå har han fått en delvis forklaring. I et såkalt fremleggsnotat som ble lagt fram for fakultetsstyret, som også Uniforum har fått tak i, framgår det hvordan dekanen begrunnet at det var kandidaten instituttstyret ikke hadde på førsteplass, som burde tilsettes.
Gundersen tror nesten ikke det han leser:
– Dette tåler ikke dagens lys. Det er rett og slett en tullete begrunnelse full av merkverdige krumspring, sier han om saksfremlegget.
Fakultetsstyret burde aldri akseptert dette fremlegget, slår han fast.
– Fakultetsstyret har sovet i timen. Dersom dette er typisk for behandlingen av saker i fakultetsstyret på MN blir jeg meget betenkt, sier IBV-professoren.
I tillegg til de «merkverdige krumspringene» i dekanens tekst, reagerer Gundersen på at en representant har stemt blankt i saken selv om dette ikke er tillatt etter UiOs reglement.
– Dessuten har et annet medlem stemt i samme sak både som medlem av et saksforberedende organ og det besluttende organ, fakultetsstyret, og det er ikke greit, sier han.
- Ledertilsetting på MN: – Et sterkt inngrep i instituttets autonomi
Intervjukomité ble innstillingskomité
I en instituttledertilsetting er det instituttstyret som innstiller, mens fakultetet tilsetter. Det kan opprettes en intervjukomité som er rådgivende overfor instituttstyret, men instituttstyret har likevel et selvstendig ansvar for å vurdere alle søkerne, uavhengig av intervjukomiteens anbefaling.
MN-dekanen hadde imidlertid gjort sin egen vri på UiOs reglement.
Den ene vrien i dekanens fremleggsnotat, er at den rådgivende intervjukomiteen konsekvent omtales som innstillingskomiteen. Det gjøres et poeng ut av at instituttstyret har «fristilt» seg fra «innstillingskomiteens» «innstilling».
Dekanen skriver:
«Instituttstyret ved IBV er enstemmige i at innstillingskomiteen har gjort et grundig arbeid, og at de to kandidatene som foreslås begge er gode kandidater til stillingen. Instituttstyret har imidlertid valgt å fristille seg fra innstillingen ved å ta en ny votering på rangeringen, uten at årsaken til dette er nærmere begrunnet.»
Som Uniforum tidligere har skrevet, innstilte instituttstyret på søkeren Finn-Eirik Johansen som ny leder med 5 mot 2 stemmer. Intervjukomiteen hadde derimot søkeren Arne Klungland marginalt på topp, med 5 mot 4 stemmer.
Hevder personlige egenskaper skiller kandidatene
Dekanen valgte å legge sammen stemmene fra intervjukomiteen og instituttstyret, for så å trekke fra «dobbeltstemmene» – altså stemmer fra personer som var representert begge steder. Dermed sto kandidatene likt, med sju stemmer hver.
Dette er ett av de krumspringene som ifølge Gundersen ikke tåler dagens lys.
– Jeg har aldri sett noe lignende, kommenterer han.
Dekanens løsning da kandidatene sto likt, ble å lene seg på intervjukomiteen:
«I denne splittede situasjonen anbefaler dekanen at fakultetsstyret legger mest vekt på innstillingskomiteens arbeid da denne komiteen har foretatt en grundig evaluering av kandidatene med intervjuer i flere omganger og gjennomført referansesjekk.»
Intervjukomiteen skryter av Klungland, fremheves det i saksframlegget:
«Komiteen foretok intervjuer i to omganger for å gå mer i dybden på personlige egenskaper og på denne måten skille kandidatene. Fakultetsledelsen merker seg at Klunglands rolige og sympatiske personlighet med evne til å lage et godt faglig og sosialt samarbeidsmiljø fremheves spesielt. Han omtales som populær blant alle grupper ansatte, og fremstår som en leder som kan samarbeide godt med alle stillingsgrupper.»
Ekspert: – Behov for å se kritisk på elementer i prosessen
Jussprofessor emeritus ved UiB Jan Fridthjof Bernt understreker at han ikke har forutsetninger for å ha noen selvstendig mening om vedtaket som er truffet, men sier samtidig at det er enkelte elementer i prosessen fram til vedtaket som det er behov for å se kritisk på.
Det første Bernt trekker fram, er intervjukomiteens funksjon i en tilsettingsprosess. Han påpeker at det framgår av UiOs tilsettingsreglement at intervjukomiteen er et rådgivende hjelpeorgan for instituttstyret.
– Det er dermed både ukorrekt og uheldig når fakultetet omtaler dette utvalget som «innstillingskomité», noe som kan gi inntrykk av at man oppfatter anbefalingen fra denne som en innstilling av samme karakter og vekt som innstillingen fra instituttrådet, bemerker han.
Intervjukomiteens oppgave er slik Bernt beskriver det å supplere den skriftlige dokumentasjonen av søkernes kvalifikasjoner, ved hjelp av utdypende og supplerende spørsmål og samtale. Den samlede vurderingen av søkerne er det derimot instituttstyret som skal foreta. Dermed er det også instituttstyrets innstilling som er det dokumentet fakultetsstyret skal ta utgangspunkt i, understreker jussprofessoren og poengterer:
– Det er instituttstyret som er innstillende organ, ikke intervjukomiteen. Det blir da uheldig når det ser ut som om dekanen velger å ta som utgangspunkt at instituttstyret må levere en særlig begrunnelse for å fravike rangeringen intervjukomiteen har foretatt.
Kritisk til dekanens stemmetelling
Jussprofessoren reagerer også på regnestykket som gir Johansen og Klungland like mange stemmer.
I fremleggsnotatet står det at «Ser vi samlet på voteringsgrunnlaget i innstillingskomiteen og instituttstyret, og fjerner dobbeltstemmer, stiller kandidatene likt med syv stemmer hver.»
Bernt påpeker at det finnes «dobbeltstemmer» nettopp fordi det er vanlig at medlemmer av et instituttstyre også er medlem i intervjukomiteen.
– Dette er en helt normal fremgangsmåte, og avspeiler at intervjukomiteen ikke er ment å være et representativt innstillende organ, men et hjelpeorgan for instituttstyret som skal supplere premissgrunnlaget for den innstillingen dette skal gi, forklarer han.
– Hovedproblemet er imidlertid at dekanen velger å summere avgitte stemmer i intervjukomité og instituttstyre, og dermed etablerer grunnlag for å behandle dette stemmetallet som en ny innstilling der kandidatene får like mange stemmer, hvoretter han «legger mest vekt på innstillingskomiteens arbeid» fordi han finner at det er denne «har foretatt en grundig evaluering av kandidatene med intervjuer i flere omganger og gjennomført referansesjekk», fortsetter Bernt.
Finner feil i fakultetsstyrets saksbehandling
Dette argumentet blir underlig, vurderer jussprofessoren, i og med at resultatene av intervjukomiteens arbeid har inngått som en del av premissene for instituttstyrets innstilling.
– Med andre ord har man valgt å legge avgjørende vekt på det forberedende ledd i instituttets saksbehandling i stedet for instituttstyrets samlede vurdering. Dette fremstår som et problematisk avvik fra bestemmelsene om saksbehandling og instituttets rolle i slike saker i tilsettingsreglementets § 8, vurderer Bernt og legger til:
– Det er likevel usikkert om det medfører at fakultetsstyrets vedtak om tilsetting blir ugyldig.
Det framgår av protokollen fra møtet at åtte medlemmer stemte for vedtaksforslaget om å tilsette Klungland, mens ett medlem stemte blankt. Ifølge Forretningsorden for styringsorganer ved UiO er det ikke anledning til å stemme blankt annet enn ved valg.
– Det er klart en feil ved fakultetsstyrets saksbehandling at man tillot at ett av medlemmene stemte blankt i denne saken. Men hvis det ikke kan ha betydning for voteringsresultatet, vil det ikke gjøre vedtaket ugyldig, forklarer Bernt.
– Egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet
Etter at tilsettingssaken var avgjort i fakultetsstyret, sendte søkeren Finn-Eirik Johansen inn klage til universitetsdirektøren på dekanens habilitet.
Som Uniforum skrev i går, kom UiOs jurister til at dekanen var habil og «at det ikke har skjedd saksbehandlingsfeil i ansettelsesprosessen». Advokatfirmaet Kluge har lest gjennom habilitetsvurderingen på oppdrag for UiO, og sier seg enig i vurderingen.
Jan Fridthjof Bernt er ikke like sikker. Han har tidligere gitt uttrykk for at Johansens og Dæhlens forhistorie med «grunnleggende uenighet» i dekanatet kunne påvirke Dæhlens habilitet i saken.
Nå trekker Bernt også linjer mellom habiliteten og den konkrete saksgangen i fakultetsstyret.
– Det er vel litt uenighet om faktum, og det kan jeg ikke ta stilling til, gjør juristen klart før han fortsetter:
– Det prinsipielle i saken er om det motsetningsforhold som tidligere hadde oppstått mellom dekanen og søkeren, må anses som et særegent forhold som er egnet til å svekke tilliten til dekanens upartiskhet i den aktuelle saken. Vurderingen av dette vil avhenge av styrken og karakteren av motsetningsforholdet.
– Så langt jeg kjenner saken, synes jeg det ser ut som om det som passerte, viser et ganske sterkt motsetningsforhold, knyttet til gjensidig kritikk av hverandres utøvelse av verv ved universitetet. Også uten kjennskap til de underliggende konfliktene, vil jeg mene at det er lite heldig at en dekan sitter i en avgjørende posisjon ved tilsetting av en person han har vært i slik synlig og til dels skarp konflikt med. Med andre ord er dette «egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet», vurderer Bernt.
– En for liberal holdning til inhabilitetsspørsmålet
Bernt mener Dæhlen burde ha sett at habilitet kunne bli en problemstilling i denne saken, og at han derfor burde ha fått den avklart i forkant av saksbehandlingen. I stedet har altså UiOs administrasjon vurdert habiliteten i etterkant.
– Administrasjonen fant at det ikke forelå inhabilitet. Selv om jeg ser at det her kan være rom for tvil, mener jeg at dette er en for liberal holdning til inhabilitetsspørsmålet. Jeg synes saksgangen i fakultetet viser dette ganske tydelig. Her inntar dekanen en fremtredende rolle, og baserer tilsynelatende sin anbefaling særlig på vurdering av den ene søkerens personlige egenskaper, sier Bernt og viser til saksfremleggets beskrivelse av Klunglands «rolige og sympatiske personlighet med evne til å lage et godt faglig og sosialt samarbeidsmiljø».
– Dette er altså en uttalelse fra den dekan som har vært i en ganske skarp personlig konflikt med den konkurrerende søkeren, poengterer Bernt og tilføyer:
– Det kunne vært interessant å se Sivilombudsmannens vurdering av dette.
– skyldes en inkurie
Uniforum har tilbudt Morten Dæhlen å imøtegå kritikken fra Bernt og Gundersen. Dette er Dæhlens svar:
– Saksbehandlingen i denne saken ble påklaget og klagen er behandlet med den konklusjon at det ikke har skjedd saksbehandlingsfeil. Utover det har jeg, som tidligere meddelt, ingen kommentarer.
Nåværende MN-dekan Solveig Kristensen bekrefter at det skjedde en glipp da et medlem fikk stemme blankt i tilsettingssaken.
– Ved ansettelse av instituttleder er det etter forretningsorden ikke anledning til å stemme blankt. At det skjedde i denne saken skyldes en inkurie, svarer hun på spørsmål fra Uniforum.
Ifølge Kristensen er det også en glipp at det ikke framgår av protokollen hvem det er som har stemt blankt.
– Hvem var det som stemte blankt i «V-sak 50/20»?
– I følge forretningsorden skal det fremgå av protokollen hvordan medlemmene har stemt i ansettelsessaker. Dette vil bli rettet opp.
At representanten for de midlertidige, vitenskapelige ansatte stemte i saken både som medlem av det saksforberedende organ (instituttstyret) og det besluttende organ (fakultetsstyret), skal derimot ha vært i tråd med gjeldende regler:
– Etter opplysningene jeg har, er dette innenfor lovverket. Så kan man diskutere om det er god eller dårlig praksis, men det kan ikke fakultetet ta stilling til, sier Kristensen til Uniforum.
Omtales i habilitetsvurderingen
Framleggsnotatet Bernt og Gundersen kritiserer, er også omtalt i habilitetsvurderingen av Morten Dæhlen. Uniforum har fått innsyn i en sladdet versjon. UiO-juristenes omtale av notatet, er ikke sladdet.
Juristene skriver følgende:
«Som det fremgår av fremleggsnotatet ovenfor ga dekanen sin anbefaling til fakultetsstyret skriftlig da saken skulle legges frem for behandling. I følge dekanen selv og slik det fremgår av fremleggsnotatet var bakgrunnen for at dekanen valgte å gjøre dette at det forelå en delt innstilling fra instituttstyret, og som også avvek fra intervjukomiteens konklusjon.
I følge «Normalregler for fakultet» § 4 er «Dekanen er leder av fakultetsstyret. Dekanen har ansvar for å få utarbeidet saksframlegg med forslag til vedtak i de saker som ligger inn under fakultetsstyrets myndighetsområde (jf. § 2), og ansvar for å iverksette de vedtak som fattes av fakultetsstyret.»
Dekanen har i fremleggsnotatet gitt en kort vurdering av kandidatene, etter å ha funnet begge godt kvalifisert, og kommer med sin mening om hvem som er best kvalifisert for stillingen som instituttleder. Etter vår vurdering er dette i tråd med § 4 i normalreglene. Selv om dekanens synspunkter like godt kunne ha kommet i selve fakultetsstyremøtet, noe hvert medlem har rett til å gjøre, har dekanen en mulighet til å si sitt syn på en sak i fremleggdokumentet og i forslag til vedtak, hvilket han valgte å gjøre i dette tilfellet da intervjukomiteen og instituttstyret var uenige i rangeringen.
I behandlingen i fakultetsstyret stemte 8 av medlemmene for forslaget om å ansette Klungland, mens en stemte blankt.»
Ansettelsesvedtaket står fast
Ansettelsesvedtaket som er gjort, står fast, påpeker UiOs jurister i habilitetsvurderingen. Videre behandling kan være å bringe saken inn for Sivilombudsmannen, står det.
Finn-Eirik Johansen uttalte til Uniforum i går at han ikke utelukker dette.
– Jeg vurderer å klage til Sivilombudsmannen, men har ikke bestemt meg enda, sa Johansen til Uniforum.
Logg inn for å kommentere
Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere