Vinneren av UiOs innovasjonspris 2021: - For meg har prisen et vemodig preg

Skattefradrag for Forskning og Utvikling i et Nyskapende Næringsliv, SkatteFUNN, er en skattefradragsordning som skal motivere norsk næringsliv til å øke sin satsing på forskning og utvikling.

Vinneren av UiOs innovasjonspris for 2021 økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe får prisen for sin medvirkning til utformingen av denne ordningen.

– Det er hyggelig å bli sett, men slik jeg tenker på denne prisen, er dette en pris til utvalget som jeg var en del av, poengterer prisvinneren.

Utvalget hun sikter til, er et offentlig utvalg som ble nedsatt i 1999, ledet av samfunnsøkonom Arild Hervik, i dag professor emeritus ved Høgskolen i Molde.

Blant medlemmene var også daværende direktør i Norges forskningsråd Christian Hambro og UiO-professor Tor Jakob Klette.

– Klette var en anerkjent samfunnsøkonom som nøt høy status både på instituttet og internasjonalt. At han gikk bort i altfor ung alder, gir prisen et visst vemodig preg, føler Ulltveit Moe.

Hervik-utvalgets mandat var å se på hvordan man kunne få norske bedrifter til å investere mer i forskning og utvikling.

– Vi visste at norske bedrifter lå under gjennomsnittet i OECD-landene på dette feltet. Det var også en oppfatning om at oljealderen nærmet seg slutten. I Norge hadde vi verken et Nokia eller et Ericsson, og vi måtte finne noe å leve av når oljen tok slutt. Vi forutså den gang ikke hvordan oljeindustrien skulle utvikle seg de neste tiårene, forteller hun.

Enkelt design

Utvalget kom opp med en pakke med forslag, og løsningen som gikk gjennom nesten uendret slik Ulltveit-Moe beskriver det, var skattefradragsordningen SkatteFunn.

Ordningen er i dag internasjonalt anerkjent og er av EU blitt rangert som en av de beste i Europa i sitt slag.

Men hva er det egentlig som er så innovativt med denne ordningen?

Ifølge Ulltveit-Moe handler det om et enkelt design. Kriteriene for å få støtte er enkle og søknadsprosessen er ubyråkratisk. Ordningen er dessuten utformet slik at den passer både for etablerte bedrifter og for mindre oppstartsbedrifter.

– Dette er en ordning hvor forskning og utvikling gir skattefradrag, men du må ikke gå med overskudd for å ha nytte av ordningen. Går du med underskudd, vil du få en del av pengene utbetalt over skatteoppgjøret, forklarer hun.

Ordningen har hatt en positiv effekt, men norsk næringsliv henger fortsatt etter.

– Studier viser at ordningen har bidratt til at norske bedrifter investerer mer i forskning og utvikling. Men makrotallene er derimot mindre gunstige. Samlet bruker norsk næringsliv fortsatt mindre penger på forskning og utvikling enn næringslivet i de fleste OECD-landene, konstaterer Ulltveit-Moe.

Spennende arbeidsmåte

Hervik-utvalget var Ulltveit-Moes første offentlige utvalg. Siden har hun sittet i mange.

– Jeg syns dette er en spennende måte å arbeide på. Du møter mange flinke mennesker med helt ulik bakgrunn.

Som medlem i det såkalte Havbruksskatteutvalget, foreslo Ulltveit Moe å innføre en skatt på oppdrettsnæringens rett til å bruke norske kystfarvann og fjorder, en såkalt grunnrenteskatt.

Forslaget møtte stor motstand i næringen og ble stemt ned i Stortinget, men Ulltveit-Moe tror ikke slaget er tapt.

– Om felleskapet ikke får sin legitime del av det ekstraordinære høye overskuddet i oppdrettsnæringen nå, må vi tro at det kan skje på sikt, uttalte hun i et intervju i UiOs forskningsmagasin Apollon. 

Etter intervjuet med Uniforum skal Karen Helene Ulltveit-Moe haste videre til et møte i et nytt offentlig utvalg som skal se på hele det norske skattesystemet.

– I Norge har vi tradisjon for at vi med jevne mellomrom setter ned et utvalg som skal se på skattesystemet vår. Det handler om å sikre at vi har et godt og effektivt skattesystem som til enhver tid er tilpasset samfunnet vil lever i både nasjonalt og internasjonalt, sier hun.

Gjennom årene er det også blitt mange styreverv, både i det private næringsliv og i offentlig sektor.

Spør du hva det gjeveste styrevervet er akkurat nå, svarer hun plassen i hovedstyret i Norges Bank.

– Det er veldig morsomt å få lov til å følge Oljefondet på nært hånd. I Oljefondet er de meget innovative, sier hun.

Kvinne i et mannsdominert miljø

Superlativene sitter løst når Karen Helene Ulltveit-Moe forteller om arbeidsoppgaver og prosjekter. Det er mye som er morsomt og spennende. At ungdomstiden hennes ikke var like morsom, røper hun i et portrettintervju i Apollon. Her sier hun også litt om hvordan hun sjonglerer familieliv med professorstilling og verv, om behovet for samarbeid mellom forskning og næringsliv og om hvordan det er å være kvinne i et mannsdominert miljø.

Økonomisk institutt ved UiO fikk sin første kvinnelige professor da Ulltveit-Moe i 2005 forlot professorstillingen ved Handelshøgskolen i Bergen til fordel for arbeid i hovedstaden.

Miljøet er fortsatt mannsdominert, men som forsker og aktiv bidragsyter i norsk offentlighet og i norske medier, gjør Karen Helene Ulltveit-Moe relativt mye av seg.

I 2020 fikk hun en pris for sin evne til å utfordre etablerte sannheter på den nordiske økonomifestivalen Kåkånomics.

«Som oppnevnt til et offentlig utvalg har årets vinner frontet anbefalinger som er i strid med det politikerne ønsker, og står stødig når deres representanter avviser argumentene» skrev juryen blant annet i sin begrunnelse.

Aktiv medieyndling

Forskningsformidling er noe Karen Helen Ulltveit Moe brenner for. «Forskning som bare lever i et vakuum, kommer ikke til nytte», uttalte hun i et intervju i Forskerforum i juni. 

– Jeg synes det er gøy når jeg har en tvist som blir lagt merke til. Det er morsomt når Dagsnytt 18 plukker opp vinklingen min. Det måler jeg min suksess på, sa hun i samme intervju.

I Dagens Næringsliv har hun siden 2008 vært en av de faste bidragsyterne til Fredagskronikken. De siste månedene har hun blant annet skrevet om petroleumsskatteloven som forutsetning for både Oljefondet og Handlingsregelen, og på ny tatt til orde for grunnrentebeskatning. «En vellykket omstilling krever skattesystemer som er tilpasset omstillingen og sørger for en rettferdig fordeling av avkastning på bruken av naturressursene. Da trenger vi grunnrenteskatter» poengterer hun.

Temaene hun kommenterer er gjerne brennaktuelle. I 2020 kritiserte hun myndighetene for å gå lengre i sin nedstenging av landet enn det de helsefaglige rådene tilsa.

I vår har Karen Helene Ulltveit-Moe uttrykt sin motstand mot innføring av en egen koronaskatt, og sammen med UiO-kollega Andreas Moxnes har hun argumentert for at massetesting er veien ut av pandemien.

Effekten av koronastøtte

Snart vil hun få som forsker få mulighet til å gå enda dypere inn i noen av problemstillingene knyttet til norsk økonomi og koronapandemien. Det handler om et stort prosjekt i samarbeid med forskere fra BI, OsloMet og Frisch-senteret.

Temaet er effekten av koronastøtten. Har den virket etter hensikten? Har den bidratt til eller hindret omstilling? er noen av spørsmålene forskerne skal se på.

På Økonomisk institutt er Karen Helene Ulltveit-Moe tilknyttet Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling (ESOP), et forskningssenter ledet av Kalle Moene og Halvor Mehlum. Senteret ble opprettet i 2007 som et Senter for fremragende forskning (SFF).

Sammen med professor Andreas Moxnes leder hun dessuten prosjektet INNOPROD: Innovasjon, Produktivitet og Offentlig Politikk.

Dette er et prosjekt finansiert av Nærings- og fiskeridepartementet som blant annet skal se på støtteordningene til Innovasjon Norge. Målsettingen er å avdekke hvilken effekt slike støtteordninger har og hva det er som gjør at støtteordninger virker.

– I prosjektet vil vi bruke eksperimenter rettet mot mottakerne av støtteordningene. At vi i Norge er kommet langt når det gjelder registerdata, gjør at vi kan koble våre funn opp mot andre kriterier som alder, utdanning og yrkeserfaring. Dette er en spennende og innovativ måte å forske på, sier Ulltveit- Moe.

– Prosjektet viser hvordan samfunnsøkonomien som fag har utviklet seg fra å være svært teoridrevet til å bli mer datadrevet, legger hun til.

Innovasjon er mer enn ting

Innoprod er i likhet med SkatteFunn et eksempel på hvordan samfunnsvitenskapelig forskning kan bidra til å utvikle gode og effektive offentlige systemer og institusjoner.

Karen Helene Ulltveit-Moe håper årets innovasjonspris vil få flere til å åpne øynene for at innovasjon handler om mye mer enn fysiske ting.

Universitetets priser deles ut på årsfesten 2. september. Innovasjonsprisen er på 250 000 kroner og skal ifølge statuttene brukes til tiltak som kan bidra til å styrke miljøets bidrag til innovasjon.

Hva Karen Helene Ulltveit-Moe ønsker å bruke prispengene til, er hun foreløpig ikke sikker på.

– Det vil jeg tenke litt på, sier hun.