Mottar UiOs menneskerettighetspris: – Prisen betyr at innsatsen er blitt verdsatt

– Det er et skille mellom funksjonsnedsettelse og funksjonshemming. Hvor hemmende en funksjonsnedsettelse er, det er avhengig av hvordan vi utformer samfunnet. Funksjonsnedsettelse behøver ikke være spesielt hemmende - det er et veldig viktig skille, og noe av kjernen her, sier Jens Petter Gitlesen, tidligere leder av Norsk Forbund for Utviklingshemmede. 

– Prisen betyr jo at innsatsen er blitt verdsatt. Også betyr den at funksjonshemmede nå har kommet inn i menneskerettighets-feltet. Vi har slitt med det, sier Gitlesen. 

Dette er første gang prisen går til funksjonshemmede-feltet, sier Gitlesen, som på ulike måter har kjempet kampen til dem med funksjonsnedsettelser siden årtusenskiftet. I senere tid i den politiske sfæren. 

«Hans målrettede og ambisiøse kamp gjennom mange år har gjort en stor forskjell for mange, både lokalt og nasjonalt og internasjonalt», sa UiO-rektor Svein Stølen da tildelingen ble kjent. Mandag mottar Gitlesen prisen i aulaen i forbindelse med åpningen av Oslo Peace Days. 

Siden menneskerettighetserklæringen kom, og fram til 2006, var ikke mennesker med nedsatt funksjonsevne nevnt i konvensjonene. Etnisitet, kjønn, legning og religion ble nevnt, mens mennesker med funksjonsnedsettelser havnet i kategorien «andre». Så, i 2006, fikk de sin egen konvensjon, og tiltrakk seg en begrenset oppmerksomhet. 

– Jeg vil tro at prisen også betyr at vi er blitt bedre plassert innenfor menneskerettighetsmiljøet. Det er også ekstremt viktig, når det gjelder UiO og universitetene generelt, er at det er der embetsverket får sin utdanning, og der halvparten av politikerne har sin utdanningsbakgrunn. Den akademiske forankringen er ekstremt viktig, sier Gitlesen. 

– Beviser en forsterket oppmerksomhet

– Merker du at et skifte finner sted?
– Det er ikke sånn at natt blir til dag. Vi prater om prosesser. Om vi tar 2015 vil vi for eksempel se at Likestilling- og diskrimineringsombudet er kommet mer på banen. Det er sterkere fokus på problemstillinger på vårt felt. Det samme gjelder Norges institusjon for menneskerettigheter og forebyggingsenheten til Sivilombudet. Nå når prisen kommer, så beviser det ytterligere en forsterket oppmerksomhet. Som jeg ser det, så utvikles det gradvis. 

Gitlesen peker på at inkorporering av menneskerettighetskonvensjoner heller ikke er noen ende på veien: 

– En av de mest kjente er kvinnekonvensjonen: selv om den er inkorporert i norsk lovverk så betyr ikke det at kjønnslikestillingskampen er over. 

Kamp for likebehandling

– Hva er den viktigste kampen du og bevegelsen står i nå?
– Det er å bli behandlet som andre mennesker. Som andre innbyggere i landet. Det er en kraftig tendens til å sykeliggjøre mennesker med funksjonsnedsettelser, gjerne spesielt mennesker med utviklingshemming. Det er akkurat det motsatte som CRPD står for. 

CRPD kommer vi tilbake til. For det er mye som må gjøres. Gitlesen mener det ble svært tydelig under pandemien da utviklingshemmede fikk besøksforbud i egne leiligheter, slik VG omtalte i desember i fjor.

– Det har egentlig veldig lite med pandemien å gjøre slik jeg ser det. Jeg betrakter det som en stresstest. Det oppsto overalt samtidig. En tok seg bare til rette med inngripende tiltak som ikke var hjemlet i lov. Det gjorde en kort og godt fordi er vant med å bare ta seg til rette i livet til mennesker med utviklingshemming. Det pågår hver dag. Hele tiden. Det spesielle med pandemien var at plutselig så gjaldt det nesten alle samtidig, sier Gitlesen.

Han peker på forskjellen mellom den sosiale og medisinske modellen for å forstå funksjonsnedsettelse. 

– I den medisinske modellen handler det om feil og mangler ved individer. I den sosiale modellen betrakter en det motsatt: Det er samfunnsskapt. Det er 
mennesker med nedsatt funksjonsevne som møter ulike barrierer som kan hindre dem fra å delta i samfunnet fullt ut, på lik linje med andre. 

Samfunnet er ikke tilrettelagt for å inkludere personer med funksjonsnedsettelse på lik linje med andre, eksempelvis gjennom universell utforming – og der kommer vi til kjernen av problemet, mener Gitlesen: forskjellen mellom funksjonshemming og -nedsettelser. 

– Vil dukke opp et hav av saker

Et av de store stegene i inkluderingskampen ligger i inkorporeringen av FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Norge ratifiserte konvensjonen i 2013. 

– Men om det er motstrid mellom norsk lov og CRPD, så blir det norsk lov som gjelder. Derfor er det veldig viktig at CRPD kommer inn i menneskerettighetsloven: da blir det norsk lov med forrang, sier Gitlesen. 

– Prosessen vil ganske sikkert starte, og det er viktig å starte den så fort som mulig. Det står i Hurdalsplattformen at prosessen skal starte, men hva den vil medføre er det altfor tidlig å si noe om. 

De store effektene av en slik inkorporering vil komme i utformingen av politikken, ved vedtak i stat, fylkeskommune og kommune, mener Gitlesen. 

– Det kommer til å dukke opp et hav av saker i kommune-Norge der det ikke er samsvar med CRPD. Så blir det noen ekstrarunder for å finne ut om, for eksempel, kommunedirektørens forslag var eller ikke var i samsvar med CRPD, sier Gitlesen. 

Som eksempel trekker han fram at det plutselig vil bli en legitim debatt om folk med utviklingshemmings mulighet til å velge hvor og med hvem de skal bo.