UiO:Energi vil videreføres og utvides – andre vil sette på bremsen

UiO har i dag tre strategiske, tverrfaglige satsinger. UiO:Livsvitenskap, UiO:Norden og UiO:Energi.

Fra 2023 endres UiO:Norden til UiO:Demokrati. Tirsdag skal universitetsstyret ta stilling til et tilsvarende forslag for UiO:Energi. Det innebærer at satsingen videreføres fram til 2027 og utvides faglig under det nye navnet UiO:Energi og miljø.

– Jeg mener det er helt riktig nå for UiO å ha en satsing som tydelig dekker energi, klima og miljø, sier direktør Vebjørn Bakken i UiO:Energi.

Nå håper han på en god diskusjon i universitetsstyret og at styret vedtar en videreføring i tråd med forslaget.

• Les også: Vil videreføre storsatsing: – UiO har to valg

– Man trenger å se de større sammenhengene    

UiO står i dag klart sterkere i internasjonal energiforskning og -utdanning enn da UiO:Energi ble opprettet i 2012, framheves det i forslaget. Samtidig har behovet for kunnskap om energi, klima og miljø for omstilling til en mer bærekraftig verden på ingen måte blitt mindre, argumenteres det.

– Om universitetsstyret vedtar en forlengelse og utvidelse i tråd med forslaget, vil UiOs tre tverrfaglige satsinger utgjøre en veldig god helhet, som til sammen dekker en stor andel av FNs bærekraftmål, slår Bakken fast.

Forslaget går ut på å videreføre satsingen med et tydelig bredere nedslagsfelt enn i dag. Utvidelsen «miljø» skal forstås både som klima og samfunn, noe som blant annet kommer til uttrykk gjennom det nye innsatsområdet «menneske, samfunn og klima».

– Vi ser at man trenger å se de større sammenhengene. Et veldig enkelt eksempel er konfliktene rundt vindkraft. Så det å ikke bare se energi isolert sett, men også på effektene på naturen og de samfunnsmessige konsekvensene, det tror jeg er helt avgjørende for å komme videre i det grønne skiftet, sier Bakken.

• Les også: – Vi trenger en annen type tverrfaglighet enn den som har skapt problemene vi står i

SV ber UiO utsette beslutningen    

På tampen av fjoråret var forslaget på høring internt på UiO. Foruten satsingene UiO:Norden og UiO:Livsvitenskap svarte fire av UiOs åtte fakulteter. To av fakultetene ba UiO utsette beslutningen.

Det fire sider lange høringssvaret fra SV har en rekke kritiske innvendinger både på utdanning, organisering, strategisk forankring og innsatsområder. Til sist rundes det av med en advarende oppsummering:

«Vi advarer UiO mot å gjøre vedtak om videreføring av UiO: Energi før en har avklart rollen og funksjonen til alle satsingene, eventuelt også det nye senteret for bærekraft. Vi ber UiO om å utsette beslutningen om UiO: Energis fremtid. Vi ønsker et åpnere og bredere strategisk dokument som grunnlag for en senere vurdering. Dette dokumentet bør inneholde en mer detaljert beskrivelse av det nye initiativet.»

Høringssvaret er signert forskningsdekan Tore Nilssen, for øvrig medlem av UiO:Energis styre.

Nilssen bekrefter overfor Uniforum at det fremdeles er fakultetets ønske at det ventes med et vedtak. Men han kommer også med en viktig presisering:

– Jeg håper at satsingen på sikt utvides til UiO:Energi og miljø. Jeg ønsker ikke at UiO:Energi skal avvikles.

Bekymring for «satsingsuniversitet»

Det juridiske fakultet ved dekan Ragnhild Hennum benyttet høringen til å komme med en overordnet bekymring over UiOs bruk av tverrfaglige satsinger:

I høringssvaret datert 4. januar i år står det: «Imidlertid er vi generelt bekymret for at UiOs tverrfaglige satsninger, som var ment å være midlertidige, etter hvert blir så langvarige at de får preg av å være permanente. En slik utvikling kan bidra til å forandre UiOs karakter fra et bredt faglig sammensatt universitet til et «satsningsuniversitet». En slik utvikling må skje på bakgrunn av store og brede diskusjoner i universitetets fagmiljøer og ikke som en følge av vedtak om enkeltsatsninger.»

«På bakgrunn av dette vil vi støtte SVs forslag om å utsette beslutningen om fremtiden til UiO: Energi» konkluderer dekanen videre. 

Vebjørn Bakken deler ikke en slik bekymring:

– Jeg mener denne type satsinger bidrar til en større dynamikk på UiO. De gir oss muligheter til å gjøre ting på tvers som er veldig vanskelig å få til i den ellers faste strukturen med fakulteter og institutter, sier han.

Direktøren peker videre på at UiO:Norden endres betydelig ved overgangen til UiO:Demokrati. Endringene i den foreslåtte videreføringen av UiO:Energi er ikke like omfattende, men også her skal det utvides med flere tema og en tydeligere forankring i humsam-fag enn i dag.

– Alle satsingene har tidsavgrensede oppnevningsperioder, og det er ikke satt i stein hvordan dette vil se ut i framtiden. Satsingene utvikler og endrer seg også innenfor hver oppnevningsperiode. Å si hvilke satsinger UiO har om eksempelvis ti år blir derfor ren spekulasjon, sier Bakken. 

– en viktig brikke i utviklingen av et bærekraftsenter

Å vente på en avklaring om bærekraftsenteret før det tas stilling til en videreføring av UiO:Energi, er lite gunstig, mener Bakken. For best mulig kontinuitet må videreføringen vedtas nå, poengterer han:

– Ønsket mitt har vært å få en avklaring om videreføring sent i fjor eller tidlig i år. Finansieringen vår varer ut 2022, så om vi da får svar på dette først sent i 2022 vil vi i praksis måtte bygge ned aktiviteter for så eventuelt å bygge dem opp igjen.

I forslaget om forlengelse av satsingen argumenteres det dessuten tvert imot med at en videreutvikling av UiO:Energi vil kunne være «en viktig brikke i utviklingen av et fremtidig bærekraftsenter».

Bakken ledet selv arbeidsgruppen bak førsteutkastet til klima- og miljøstrategi, der etableringen av et bærekraftsenter ble foreslått som et delmål. Ideen om et bærekraftsenter på Nedre Blindern oppsto imidlertid ikke i denne arbeidsgruppen, men hadde svirret rundt på UiO i noen år, beskriver han.

• Les også: Fagforening frykter omorganisering blir snikinnført med ny klimastrategi

Bærekraftsenter: – Ingenting er avgjort

UiOs nye klima- og miljøstrategi skal etter planen vedtas i samme møte som styret skal ta stilling til en forlengelse av UiO: Energi. Det opprinnelig foreslåtte delmålet om å etablere et bærekraftsenter er etter høringsrunden justert ned til at man skal «Utrede mulighetene for en større bærekraftsatsing på Nedre Blindern». Samtidig legges det ikke skjul på at det særlig er et bærekraftsenter man ser for seg.

Allerede før strategien er vedtatt, er det satt ned en gruppe med tema «Satsningsforslag Nedre Blindern». Denne inkluderer ifølge Bakken blant andre rektor, viserektor, UiO:Norden-direktør Tore Rem, SUM-direktør Sidsel Roalkvam og Bakken selv.

– Vi skal ha første møte nå i slutten av februar. Da blir det en større workshop hvor også alle dekanene er med og noen andre utvalgte, forteller han.

– Er det egentlig allerede avgjort at UiO skal ha et bærekraftsenter?

– Ingenting er avgjort. Foreløpig er dette i stor grad en løs tanke som forskjellige personer nok har litt ulike ideer om hvordan kan se ut. Og så er det minst to komponenter i dette: Det ene er det faglige innholdet og det andre er bygg og arealer, sier Bakken og viser til at de tiltenkte lokalene på Nedre Blindern neppe er ledige før tidligst 2027. Fram til da kan det være en mulighet å opprette en form for virtuelt senter.

På litt sikt kan det være aktuelt både for UiO:Energi og UiO:Demokrati å inngå i en større UiO-satsing på bærekraft, antar Bakken.

• Les også: SUM vil bygges ut til Oslo Bærekraftsenter, Hessen vil heller bygge det opp fra scratch

– justerer ikke satsingene etter Oslo Science City   

Da UiO:Norden i fjor ble vedtatt endret og forlenget til UiO:Demokrati, var et av argumentene overfor universitetsstyret at endringen passet bra med gravitasjonsfeltet «Demokrati og inkludering» i Oslo Science City.

Tilsvarende glir nye UiO:Energi og miljø rett inn i gravitasjonsfeltet «Klima, energi og miljø».

I forslaget vises det til at i Oslo Science City «kobles energi, miljø- og klimaaktører sammen – samtidig som hele området skal utvikles på en inkluderende og bærekraftig måte for menneskene som skal være der. Dette indikerer at også UiO: Energi bør utvide sitt nedslagsfelt og i enda større grad inkludere bærekraftig omstilling i bred forstand.»   

– Dere blir eventuelt den andre UiO-satsingen som utvides og forlenges i tråd med Oslo Science City?

– Nei, jeg vil ikke si at vi nå justerer satsingene etter Oslo Science City. Snarere har vi hatt diskusjonen gående ganske lenge om hvordan satsingene kan se ut videre. Og parallelt med dette har vi bidratt mye inn i prosessen runt Oslo Science City, poengterer Bakken.

Han viser til at det hovedsakelig er UiOs fortjeneste at gravitasjonsfeltet «Demokrati og inkludering» er kommet med.

– Beskrivelsene av gravitasjonsfeltene som ligger inne i mulighetsstudien er utformet via workshoper og diskusjoner med de andre partnerne. I april i fjor hadde vi for eksempel en stor workshop innenfor gravitasjonsfeltet «Klima, energi og miljø». Vi var åtti-nitti deltakere, inkludert forskere fra både UiO, Sintef og NGI og representanter fra Oslo kommune, sier direktøren.

• Oslo Science City: – Sikkert noen som spør seg om ikke dScience har fått litt vel stor oppmerksomhet

– Mange puslespillbiter som passer sammen

Mye taler for at universitetsstyret bør si ja til forslaget om utvidelse av UiO:Energi, ifølge Bakken.

– I mitt hode er det ganske mange puslespillbiter som passer godt sammen nå, sier han og utdyper:

– Utvidelsen av UiO:Energi passer godt både med hva som skjer i Oslo Science City, med hovedområdene UiO har spilt inn til Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og med aktiviteter det jobbes med å etablere gjennom Circle U. I tillegg ønsker vi å bidra i den videre oppfølgingen av ny klima- og miljøstrategi. Både ting som ligger i forslaget til strategi og noe av det som etter hvert vil komme som tiltak.

Selv har Bakken koordinert arbeidet med utkastet til klimastrategi, deltatt i workshoper i Oslo Science City og jobbet med forslaget om utvidelse av UiO:Energi. Han er også med i det videre utredningsarbeidet for en bærekraftsatsing på Nedre Blindern.  

– Det er ikke så rart at bitene passer godt sammen, om det er mye de samme folkene som sitter i alle disse prosessene som henviser til hverandre? 

– Det er klart at disse prosessene har gått delvis parallelt og noen av de samme personene har vært involvert i flere av prosessene. Når det gjelder UiO:Energi så er det en del av vårt mandat at vi skal ha både en koordinerende og strategisk funksjon. Således mener jeg at det ikke er unaturlig at vi har hatt en sentral rolle her. Samtidig vil jeg påpeke at det har vært svært begrenset overlapp av medlemmer mellom de formelt oppnevnte arbeidsgruppene, sier Bakken og poengterer:

– Kanskje kan man også se på det motsatt vei: Dersom det var absolutt null koordinering mellom disse prosessene, så ville man kanskje fått noe som sprikte veldig mye mer.

• Les også: – Vi har snakket overraskende lite om Oslo Science City