Eiendomsutvikleren Ferd havnet i sentrum av Oslo Science City-prosjektet da de kjøpte NRK-tomta for sitt Lyst-prosjekt. I fjor vår utvidet de eierskapet sitt over planområdet som UiO, med flere, ønsker at skal bli et internasjonalt ledende innovasjonsdistrikt.
For en ukjent sum solgte Opplysningsvesenets fond (OVF) en 10 dekars tomt som knytter NRK-tomta til UiOs arealer på Nedre Blindern. UiO har i over hundre år hatt festeavtale på tomta, hvor UiOs ZEB-bygg, Bamsebo barnehage (drevet av SiO), samt Halvor Blinderns plass inngår.
Reguleringen av området er langt unna å være i mål, og Ferd har ennå ikke bestemt seg helt for hvor og hva de vil bygge – men selskapet har allerede uttrykt ønske om å sette nybygg på arealer hvor barnehagen står – og på en kalkknaus som Bymiljøetaten mener bør bevares, og som Naturvernforbundets lokallag mener burde sikres varig vern.
Les også: Eiendomsselskapet Ferd kjøper NRK-tomta for 3,75 milliarder kroner
«Kalkknausen står i veien»
I et møte mellom blant annet Ferd og Bymiljøetaten i februar i fjor hadde forslagsstiller flere spørsmål til kommunen: «Kalkknausen står i veien for utvikling av området mot Blindernveien, som en viktig kopling til innovasjonsdistriktet Oslo Science City og for å styrke kunnskapsaksen mot Universitetet på Blindern. Knausen foreslås fjernet eller flyttet da den vil bli skygget ut som følge av nytt bygg».
Utbyggerne hadde vurdert flere løsninger, og så på mulighetene for å flytte deler av knausen. «Er det nødvending å gjennomføre så omfattende og kostbare tiltak», spurte de. Bymiljøetaten mente da at kalkknausen skal bevares og uttrykte skepsis til «realismen i å flytte den».
Naturvernforbundet Oslo Nord har, i et innspillsbrev til Oslo kommune, bedt om varig vern av knausen, som huser flere truede arter, deriblant knollmjødurt, smaltimotei og aksveronika, skriver forbundet.
I en uttalelse fra BioFokus heter det at den «samlede belastningen på naturtypen (åpen grunnlendt kalkmark) er stor og har vedvart over tid (…) og dette arealpresset er vurdert som så stort at naturtypen fra 2019 trolig vurderes som direkte truet».
– Likevel blir den vurdert fjernet til fordel for et nybygg. Dette er alarmerende, og er forhåpentligvis ikke et forvarsel om hvordan utbyggerinteressene vil se på resten av naturområdene på Marienlyst, skriver leder Åke Hartmann i Naturvernforbundets lokallag, og fortsetter:
– Knausen er unik, og må vernes for ettertiden. Nærheten til både universitet og skoler gjør den viktig også for undervisningsformål. Kommunen må sikre den varig vern ved en hensynssone eller andre fredningstiltak.
Fagmiljø vil beholde knausen
– Jeg synes knausen burde kunne stå der. Det er ikke mange knausene igjen i Blindern-området, og vi burde bevare de få som er igjen, sier forsker Henrik Svensen ved institutt for Geofag ved UiO.
Det var i fjor vår han ble kontaktet av Blindern Vel om saken. Knausen er hjem for sjeldne, rødlistede planter, men er selv del av et vulkansk sprekkesystem som Svensen mener burde rødlistes.
– Det er veldig få steder igjen hvor dette er bevart og en kan se vulkanske ganger. Oslo-området bygges jo ned, og det er veldig få som tenker på det geologiske mangfoldet her. Jeg har vært opptatt av å undersøke den by-nære geologien, sier Svensen.
I et notat fra Bymiljøetaten i februar i fjor, står det: «Enda viktigere enn de rødlistede artene er at kalkknausen er kartlagt som den sterkt truede naturtypen åpen grunnlent kalkmark, en naturtype som vi ikke kan miste mer av». Bymiljøetaten framhever også at knausen er en ressurs for undervisning i biologi og geologi ved UiO.
Knausen ligger få meter fra Institutt for geofag, og har i en årrekke vært naturlig å bruke i undervisningen på Nedre Blindern.
– Vi ønsker ikke at dette skal skje, men klarer heller ikke å mobilisere store ressurser til å stoppe en sånn prosess, sier seniorrådgiver Thor Thorsen i administrasjonen ved geofag.
Han forteller at «den første turen ut av auditoriet» for å se på stein fører til knausen.
– Jeg er glad i blokka, vi har brukt den i mange år. Den er en integrert del av undervisningen.
Les også: Nye Oslo Science City Arena lansert på UiO
Planen er langt fra i mål
Siden 1920 har UiO festet 46 mål på Nedre Blindern av OVF, og avtalen er uoppsigelig.
– Det er for tiden samtaler mellom UiO, OVF, SiO og Ferd om hvordan tomtene til Bamsebo barnehage og Halvor Blinderns plass kan inngå i utbyggingsområdet til Ferd, og vi kan ikke si mer på det nåværende tidspunkt, sa eiendomsdirektør John Skogen til Uniforum i november i fjor.
Siden den gang har det ikke vært dialog mellom partene.
– Når det gjelder den såkalte kalkknausen har vi ikke diskutert dette internt på UiO, men det vil nødvendigvis behandles gjennom reguleringssaken, sa Skogen.
Planprogrammet for NRK Marienlyst med deler av Nedre Blindern ble vedtatt i 2019, men:
– Planprogrammet sier ingenting om hva som kommer til å komme. Det sier noe om de mulighetene som skal bli utredet, sier kommunikasjonsrådgiver Atle Jan Larsen i Oslo kommunes plan- og bygningsetat.
Han forteller at plansaken har stått stille siden april 2021, «fordi forslagsstiller ønsket å ta en fot i bakken og jobbe mer med det overordnede byplangrepet».
– Inntrykket er at planprosessen hadde gått fortere frem enn modningsprosessen i prosjektet, sier Larsen.
Han forteller imidlertid at det, i underlaget til noen av de siste møtene mellom partene, så har forslagsstiller tegnet inn «fotavtrykk av mulige, nye bygg»
– Disse innebærer at begge barnehagene blir revet og at kalkknausen blir bygget på, sier Larsen.
Det er imidlertid svært usikkert om dette er grunnlaget som skal jobbes videre med.
– Forslagsstiller jobber med en annen måte å plassere byggene, gatene og torgene på.
Plan- og bygningsetaten vet ikke hva Ferd og kompani jobber med eller hvordan det ser ut, men etaten må også forholde seg til bystyrets vedtak, som blant annet sier at det skal videreføres barnehager i nærheten av Halvor Blinders minnelund.
Les også: Mannstungt i Oslo Science City
Har bremset ned prosessen
Administrerende direktør Camilla Krogh i Ferd Eiendom forteller at selskapet våren 2021 besluttet å bremse ned utviklingsarbeidet med NRK-tomten.
– Vi ønsker å være helt sikre på at vi velger et plangrep som er til det beste for området og byen. Vi har utarbeidet en strategi for bærekraftig utvikling av området som vi legger til grunn for alt videre arbeid, sier Krogh til Uniforum.
Selskapet arbeider fremdeles med å utvikle et nytt plangrep, og har ennå ikke besluttet hvilken løsning de vil presentere for Plan- og bygningsetaten.
– Planene som i dag ligger på saksinnsyn er fra perioden før vi restartet prosjektet. De fotavtrykkene som finnes i disse underlagene gir derfor ingen svar på hvordan utviklingen av tomten vil bli, sier Krogh.
– Tung prosess
Thorsen og Svensen ønsker å beholde knausen, som de mener har verdi for undervisning og naturmangfold, men vet ikke helt hvordan de kan gå frem.
– Jeg vil gjerne at den skal bevares, men jeg kan ikke bruke dagene mine på det. Det er ikke enkelt å vite hvor i det byråkratiske systemet jeg skal starte, sier Svensen.
Thorsen synes også det er vanskelig å vite hvordan en skal angripe saken.
– Det er jo en veldig tung prosess å komme inn i. Jeg føler jo at en del av planene allerede ligger der, med mye kommunikasjon mellom kommunen og mulig utbygger. Jeg føler at en ofte kommer veldig sent inn i de prosessene, sier Thorsen.
Men så er det fortsatt langt igjen til noen faktisk vet hva som vil bli værende og hva som vil bli bygget hvor.
Les også: Oslo Science City stasjon provoserer språkdirektør Åse Wetås
Logg inn for å kommentere
Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere