En av tre studenter sliter psykisk

– I 2010 var det én av seks studenter, og nå er det én av tre. Tallet har gått ned siden tilleggsundersøkelsen i 2021, men utviklingen over tid viser en trend som må følges opp, sier leder for SHoT-undersøkelsen, Kari-Jussie Lønning i en pressemelding. 

Studentsamskipnadene Sammen, Sit og SiO står bak Norges største undersøkelse om studenters helse og trivsel, som gjennomføres av Folkehelseinstituttet. I dag ble 2022-rapporten lansert. Undersøkelsen er gjennomført i februar til april i år.

– Undersøkelsen er gjennomført i halen av koronapandemien. Vi er inne i en brytningstid med økende digitalisering både av studiehverdagen og samfunnet. Vi ser at studiehverdagen endres som følge av dette, både positivt og negativt. Her blir det viktig å finne en god balanse som møter studentenes behov, sier Lønning.

– Ikke nok verktøy i verktøykassa

Også studentenes fremste tillitsvalgte i  Norge er skuffet over funnene. 

– Jeg er dessverre ikke overrasket, men jeg blir lei meg og synes det er frustrerende. studentenes psykiske helse har de siste 12 årene bare har gått i feil retning. Det viser at vi fremdeles mangler treffsikre tiltak som har reell effekt, sier leder i NSO, Maika Marie Godal Dam i en pressemelding.

Siden første undersøkelse ble gjennomført i 2010 har antallet studenter som opplever alvorlige psykiske plager gått fra å være 1 av 6 (16 %) til 1 av 3 (35 %) studenter i 2022. Dette er en utvikling politikerne ikke kan la fortsette. Norske studenter har etterspurt i flere år en egen studenthelsemelding for å kartlegge de gode løsningene, fremfor å bare finne nye tall som bekrefter den negative trenden.

– Det er tydelig at vi i dag ikke har nok verktøy i verktøykassa. Jeg håper oppriktig at når vi får nye tall igjen om 4 år, så er situasjonen en annen. Det krever at alle vi, studentene, politikerne, samskipnader og utdanningsinstitusjoner går sammen med dyktige fagfolk for å finne de gode, treffsikre løsningene som fungerer, sier Dam.

Bekymret UiO-rektor

UiO-rektor Svein Stølen er bekymret for at så  mange studenter har alvorlige psykiske plager.

–  Majoriteten har det fortsatt bra, men de som ikke har det bra, sliter mer. De nasjonale tallene knyttet til spesielt psykisk helse og livskvalitet gir selvfølgelig grunn til stor bekymring – blant annet at forekomsten av psykiske lidelser er høyere blant studentene enn resten av befolkningen. Det er vondt å høre at livet ikke er så godt som det burde være blant unge mennesker som i utgangspunktet befinner seg i sin mest friske og beste alder, med livet foran seg, sier Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo i en melding på UiOs nettsider. 

Undersøkelsen ble gjort under koronaen. Stølen er imidlertid klar på at alt ikke vil ordne seg selv om vi er ute av koronaen.

– Det vil også fremover være viktig med tidlig innsats samt holdningsskapende og forebyggende arbeid rundt de store utfordringene knyttet til både fysisk og psykisk helse, fedme, ensomhet, rus og seksuell trakassering, sier han

Større forskjeller i psykisk helse og livskvalitet
 

Psykisk helse er blitt en stadig viktigere problemstilling i studentvelferden. SHoT-undersøkelsen viser en jevn økning av antallet studenter som rapporterer å ha alvorlige psykiske plager siden SHoT første gang ble gjennomført i 2010. I 2010 oppga 18 % av studentene at de hadde alvorlige psykiske plager, mens det i 2022 er 35 %.

Forekomsten og nivået av psykiske plager er fremdeles langt høyere blant de kvinnelige enn de mannlige studentene. Det er ingen klare aldersforskjeller i forekomsten av psykiske plager, selv om nivået er noe lavere blant de eldste studentene. Andelen studenter med alvorlige psykiske plager ligger klart høyere enn andelen i samme aldersgruppe i øvrig befolkning.

– Vi ser økende forskjeller mellom studentene. Majoriteten av studentene har det fortsatt bra, men vi ser et større skille til de som ikke har det bra sier Lønning. Årets undersøkelse viser en svak økning i andelen studenter som rapporterer god livskvalitet, samtidig som andelen som rapporterer dårlig og svært dårlig livskvalitet har økt kraftig.

– Her må studiestedene, studentene, samskipnadene og myndighetene trekke sammen for å sette inn tiltak som motvirker gapet, og som gir studentene gode verktøy til mestring av studentlivet og psykososiale forhold, sier Lønning.

SHoT viser en stor økning i andel studenter som svarer at de har hatt selvmordstanker det siste året, fra 2018 (14 %) til 2022 (22 %). Undersøkelsen viser også at en av fem studenter svarer at de har hatt tanker om å skade seg selv. Tallene er vesentlig høyere blant kvinnelige enn blant mannlige studenter.

Bedring i fysisk helse

Undersøkelsen indikerer at flere studenter opplever den fysiske helsen sin som bedre enn under pandemien. Så mange som 74 % av studentene oppgir at de har god eller svært god helse. Samtidig svarer nesten fire av ti studenter at de har hatt mye eller svært mye helseplager. Andelen er vesentlig høyere blant kvinnelige (45 %), enn blant mannlige studenter (23 %).

Et positivt funn fra undersøkelsen er at tre fjerdedeler av studentene trener 2-3 ganger i uken eller mer, mens kun 4 % aldri mosjonerer. Samtidig viser årets undersøkelse en fortsatt tydelig økning i andelen studenter som har overvekt/fedme (37%).

– Det er godt å se at bildet er lysere enn under pandemien, og at majoriteten opplever egen helse som god. Likevel ser vi at andelen overvektige fortsetter å øke, og at studentene opplever en god del fysiske helseplager. Når nærmere halvparten av de kvinnelige studentene sier at de har mange helseplager er det behov for å se nærmere på hva dette representerer, sier Lønning.

Fornøyde med studiested og mottak

Et klart flertall av studentene (75 %) er fornøyde med studiestedet og majoriteten (86 %) svarer at de er blitt godt mottatt på nåværende studieprogram.

77 % av studentene rapporterer at de deltok i fadderordningen da de var nye som studenter, og noen flere mannlige enn kvinnelige studenter deltok i fadderordningen. Andelen studenter som deltar i fadderordningen har sunket noe siden 2018.

Et sentralt formål med SHoT-undersøkelsen er å gi innsikt i hvordan studentene har det og hvordan velferdstilbudet til studenter kan bedres.

– Mottaket av studenter er viktig, og dette har vært jobbet mye med de senere årene. Det er bra å se at så mange av studentene deltar i fadderuker og er fornøyde med studiestedet. I tiden fremover blir det spennende å følge hvordan studentene, samskipnadene, utdanningsinstitusjonene og myndighetene bruker innsikten fra SHoT, sier Lønning.

Norges største studentundersøkelse

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse er Norges største studentundersøkelse, og tar for seg en rekke temaer knyttet til studenters helse og trivsel. Nær 60 000 norske studenter har svart på årets undersøkelse, som ble gjennomført fra februar til april 2022.

Studentsamskipnadene Sammen, Sit og SiOstår bak SHoT, som gjennomføres av Folkehelseinstituttet. Undersøkelsen kartlegger forutsetninger og rammebetingelser for studentenes læring. Blant temaene er trivsel og livskvalitet, fysisk og psykisk helse, økonomi, studieferdigheter, søvn og rus. SHoT er gjennomført hvert fjerde år siden 2010, med en tilleggsundersøkelse i 2021.