Hvordan kan historiestudenter fikse Vålerengas søppelproblemer?

Vålerenga fotball, Sparebank 1, Sopra Steria: Tre bedrifter som høres ut som om de har lite til felles. Det samme kan man kanskje si om studenter fra historie og psykologi. Men ønsket om å finne grønne løsninger forener alle i UiO-emnet Bærekraftslaboratoriet, som startet opp denne høsten. Et annet behov ligger også som motivasjon i bunnen.

– Vi merker at historie- og psykologistudenter, underveis i studiene og etterpå, lurer på hva skal de jobbe med. Skal de inn i skolen, offentlig forvaltning, næringsliv? Det har pekt seg ut et behov på begge fag, sier førsteamanuensis Sunniva Engh fra Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH). 

Engh leder det nye emnet sammen med førsteamanuensis Ylva Østby ved Psykologisk institutt (PSI). Begge instituttene vil hjelpe studenter å orientere seg i hva de kan jobbe med senere. En utlysning fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (Hkdir), for å styrke arbeidslivsrelevans i høyere utdanning, hjalp å sparke i gang akkurat dette prosjektet. 

Utover det felles behovet for å orientere seg i arbeidslivet, peker Engh på flere trekk de to studentgruppene har til felles. 

– Begge studerer menneskelig handling, både i fortid og samtid. Gjennom dette prosjektet kan studentene teste ut hvordan fagene deres kommer til nytte – både hvordan å bruke fagspesifikk og generisk kunnskap, sier Engh. 

Ugudelige evner

– Det var nesten skjebnebestemt: I vår lurte jeg på hvordan jeg kunne bruke historie aktivt for bærekraft i arbeidslivet senere. Så dukket dette emnet opp, sier Liv-Helene Slettum Sivertsen. 

Sammen med Trym Fjeldheim Karlsen og Eivind Hammelbo Søyland kommer hun fra historiestudier. Tuva Nordtorp Fangen studerer psykologi. Sammen med tre undervisere utgjør de fire sannsynligvis det enkeltemnet ved UiO som har høyest lærertetthet dette semesteret. 

– Vi hadde regnet med flere studenter, men dette er jo helt nytt, sier Engh. 

– Ikke alle er så modige som oss, mener Sivertsen. 

Fangen og Søyland peker på at emnet blir første møte med noe annet enn teoretiske fag.  

– Ikke minst at jeg fikk jobbe med bærekraft på en eller annen måte. Det er alltid spennende, sier Søyland. 

Egenskapene de har utviklet på sine respektive studier settes i nye sammenhenger. Kritisk tenkning og analyseferdigheter kommer jo uansett godt med. Emnet har gitt mer selvtillit på at arbeidet med studiene så langt faktisk har vært nyttige, selv om de ikke peker ut en spesifikk jobb: 

– Emnet viser hvordan man kan bruke evnen til å lese ugudelige mengder kjedelige dokumenter. Det må du gjøre både i historie og i næringslivet, oppgir Karlsen som eksempel. 

At antallet emnedeltakere ble lavt, har ført til at studentene har fått prøve mye forskjellig. Der de egentlig skulle jobbe med ett prosjekt per gruppe, har firergruppa nå fått ansvaret for tre prosjekter. 

Fikser søpla

Tanken er at man skal finne ut hvordan man kan jobbe senere, forklarer de emneansvarlige Østby og Engh. 

Men hva har de faktisk holdt på med? Research, intervjuer, deltakende observasjon, møtevirksomhet. Utplasseringen i bedrifter har skjedd med hjelp fra UN Global Compact Norge, FN-organisasjonen for bærekraftig næringsliv. De aktuelle bedriftene er medlemmer der. 

Vålerenga har en egen ansatt som styrer deres bærekraftssatsning. 

– VIF har lang erfaring med holdingsskapende og -endrende arbeid innenfor rasisme og inkludering. 

Denne gang ønsket klubben hjelp til å analysere søppelhåndteringen under fotballkamper. Studentene har analysert klubbens nåværende apparat for å håndtere søppel, kartlagt stadion før og under kamper, plassering av søppeldunker, hva som selges i kiosken, emballasjen som følger med – kanskje man kan innføre en gjenbrukbar VIF-kopp? 

– Det er ikke revolusjonerende tiltak det vi kommer med. Det er grunnleggende, men det er det som trengtes. 

Det kan være en økning av antall søppelkasser, økt synliggjøring for å håndtere søpla på kampdager.

– Der har vi lent oss på det psykologiske, med dulting og adferdsendring, sier Sivertsen. 

På den andre siden, VIF burde produsere mindre søppel som trenger å kastes. 

– Vi har en historietilnærming også, ved å se på hva andre holder på med. Det finnes fotballklubber som allerede er veldig gode på dette. Noe av det er veldig enkle kampanjer. som VIF enkelt kan herme etter. 

Studentene har også samarbeidet med Sparebank 1 og Sopra Steria. Der har det vært kartleggingsarbeid og intervjuer om bærekraftsarbeidet i bedriftene. 

Prosjektet ble i forrige uke, 30. november, rundet av med Bærekraftskonferansen, der prosjektene skulle oppsummeres.