Debatterte språkpolitikken ved UiO: – Jeg vil ikke at de skal lære norsk på to år. Jeg vil at de skal forske

Professor ved Økonomisk institutt Bård Harstad mener at hvis UiO vil trekke til seg gode forskere, er harde språkkrav ødeleggende.  

– Hvis vi krever at de lærer norsk på to år, har vi ikke nubbesjans. Og jeg vil ikke at de skal lære norsk på to år. Jeg vil at de skal forske, sa han. 

Han mener også at det bør være et mål å bruke mindre og ikke mer norsk på universitetet. 

– Universitetet har tre hovedoppgaver: Forskning, undervisning og formidling. Det meste av forskningen foregår på engelsk. I undervisningen er det kanskje 50 prosent av begge språkene, og formidlingen er nesten kun på norsk. Jeg mener vi må øke andelen engelsk i alle de tre kategoriene, sa han. 

Ikke bekymret for fagspråket

Blant annet språkdirektør Åse Wetås har sagt at det er viktig å bruke norsk, for å ivareta det norske fagspråket. Men Harstad er ikke bekymret. 

– Vi har ganske mye norsk undervisning, som ivaretar det norske fagspråket.

At ikke alle forskere kan formidle på norsk, ser heller ikke Harstad som et problem. 

– Det er ikke noen oppmuntring til at man skal formidle på engelsk. Hvis vi kan øke formidlingen på engelsk, er det en stor styrke, sa han.

Han mener også at det er helt meningsløst å forske på norsk, i de fleste tilfeller. 

– Forskning har nesten null verdi hvis ikke andre forskere kan lese den, så å forske på norsk er det samme som å putte forskningen i skuffen, sa Harstad.

– Skal snakke norsk når vi kan

Forskningsekan Mathilde Skoie ved HF mener derimot at det bør stille klare krav om hvor fort internasjonale forskere skal lære norsk.

– Jeg tror vi må ha både pisk og gulrot, sa hun. 

Samtidig understreket hun at det er viktig at de internasjonale ansatte får god hjelp til å lære seg språket. 

– Vi skal lage arenaer for å praktisere, og gi mulighet for å lære seg norsk i trygge omgivelser. Jeg pleier å si at vi skal snakke norsk når vi kan og engelsk når vi må. Folk kan for eksempel stille spørsmål på engelsk, og så prøver jeg å svare på norsk, sa Skoie.

Både HF-fakultetet og SV-fakultetet har stilt krav om at vitenskapelige ansatte skal lære seg norsk på det nivået som skal til for å bestå en B2-test på to år, og at de skal kunne undervise på norsk etter tre år hvis de får fast jobb. 

Skoie sa at kravet i all hovedsak har blitt tatt godt imot blant internasjonale ansatte. Og hun er tydelig på at før kravet ble innført, var de internasjonale ansatte involvert. 

– Vi satte i gang en arbeidsgruppe på HF som jeg fikk lede, med noen internasjonale, noen administrative ansatte og noen faglige ansatte. De kom raskt fram til at i arbeid med integrering er språk en essensiell forutsetning, sa hun.

Dekan ved SV-fakultetet Anne Julie Semb sa seg enig, og mener det er viktige arenaer ved universitetet hvor man må ha norsk som hovedspråk.

– Det er mye akademisk husarbeid ved et institutt eller fakultet, og mye av det forutsetter at du behersker norsk på et visst nivå. Vi må forhindre at gruppen som kan ta seg av det akademiske husarbeidet blir for liten, sa hun.

– Må gi dem tiden de trenger

Professor ved The Norwegian centre for knowledge-driven machine learning Arnoldo Frigessi mener mener det er viktig å lære seg norsk. Han er imidlertid opptatt av at det må være lov å bruke tid, og at ikke alle må ta seg av alle oppgaver. 

– Jeg flyttet til Norge for 25 år siden og begynte virkelig å lære meg norsk i 2000. I 2004 underviste jeg på norsk for første gang, men da kom studentene til meg i pausen og sa at det er best hvis jeg underviser på engelsk, sa Frigessi.

Han understreket at det er noe annet å undervise på engelsk, enn å delta for eksempel i foreldremøter. 

– Jeg kunne snakke bra i foreldremøter lenge før jeg kunne fungere akademisk. Nå forstår jeg nesten alt og kan si nesten alt, men undervisningen er fortsatt bedre når jeg kan snakke engelsk. Jeg krangler også bedre og kan diskutere kompliserte ting bedre, sa han.

Han mener også at når forskere jobber i Norge over tid, vil norskkunnskapene komme gradvis uten at det stilles harde krav. Og han mener at for harde krav vil føre til at Norge mister talenter.

– Vi vil være et internasjonalt universitet med forskning i verdensklasse. Derfor må vi ikke begynne å si at «du må lære deg norsk i løpet av to år eller tre år». Alle gode akademiske samfunnsborgere som begynner ved UiO vil lære seg norsk, men vi må gi dem tiden de trenger. Det handler også om følelsen av å kunne se Ibsen på Nationalteateret og å kunne snakke med barna eller andre foreldre på norsk, sa han. 

– Strever med akademisk engelsk

Stipendiat Anniken Sundby ved Institutt for pedagogikk sitter også i Universitetsstyret som representant for de midlertidig vitenskapelige ansatte. Hun la vekt på norskkunnskapene til pedagogene.

– Vi utdanner pedagoger og spesialpedagoger som primært skal ut i det norske arbeidslivet. De må kunne et norsk fagspråk, sa hun.

Selv forsker hun og skriver artikler både på norsk og på engelsk. 

Hun er også opptatt av at ikke alle universitetsstudenter behersker engelsk på et høyt nok nivå, og derfor mener hun det er viktig at ikke for mye av undervisningen og pensum er på engelsk på bachelornivå. 

– Mange strever med akademisk engelsk. Jeg har sett studenter som putter akademisk engelsk inn i Google Translate, og norsken som kommer ut er helt uforståelig. Hvor gode studentene er i engelsk og hvor god hjelp de får til å komme seg inn i engelsken, kan vi spørre oss om, sa hun.

– Hvor mye mangfold tåler vi?

UiO-rektor Svein Stølen mener det er viktig at ikke alle må kunne det samme. 

– Hvor mye mangfold tåler vi? Av og til får jeg en følelse av at du må være både superforsker og god til å søke penger, formidle og undervise. Når vi jobber i et team, må vi tåle at ikke alle kan det samme, sa Stølen. 

Han understreket at det handler om å finne en balanse, hvor man både sørger for å lære studenter norsk fagspråk og dyrker det internasjonale. 

• Les mer om språkdebatten i Uniforum:

Kommentar til innlegg om "feilslåtte og ekskluderende språkkrav

Språkkrav forplikter også universitetet

Strenge språkkrav vil svekke UiO

Feilslåtte og ekskluderende norskkrav