Livsvitenskapsbygget vokser fram: – Dette er en enorm produksjon, og det går ekstremt fort

– Vi legger stor vekt på sikkerhet, sier Eva Kvandal, informasjonsansvarlig for Livsvitenskapsbygget. Før vi slipper inn på byggeplassen må vi ta på hjelm, vest og vernesko, og vi må se en liten film om sikkerhet.

Ute på byggeplassen møter vi Per Roger Johansen, Statsbyggs prosjektdirektør for Livsvitenskapsbygget. Sammen med Kvandal skal han gi oss en omvisning. 

– Dette er et utrolig spennende prosjekt, som mange ønsker å jobbe med, slår han fast.

– Det er først nå i det siste at det virkelig har gått opp for meg hvor gigantisk dette prosjektet er, legger han til og understreker at det ikke bare handler om størrelsen på bygget og om mengden betong. Det handler også om alt Livsvitenskapsbygget skal romme. 

Etter at arbeidet med prosjektet begynte, har Per Roger Johansen og Eva Kvandal opplevd å miste to personer i teamet på grunn av kreft.  At forskere i dette bygget vil jobbe for å løse kreftgåten, er en ekstra motivasjonsfaktor.

Flere etapper

I østtenden av tomta mot Domus Athletica er arbeiderne i gang med tredje etasje i det Johansen omtaler som vestre tårn. Dette tårnet vil få sju etasjer, mens et tilsvarende tårn i øst vil få åtte etasjer.

Johansen forteller at byggingen vil skje i flere etapper. Først skal midtre delen av bygningen gjøres ferdig, deretter den østlige delen og til slutt den vestlige. De fleste av fagmiljøene ved UiO skal flytte inn i bygningen i 2026. Går alt etter planen skal Oslo universitetssykehus flytte inn i den vestre delen av bygningen rundt årsskiftet 2026-2027.  

Det er ikke lenge til, slik prosjektlederen ser det.

– Dette er en enorm produksjon, og det går ekstremt fort, slår han fast.

Sikrer byggeplassen

Oppe på bygget møter vi portugisiske Joacim Nogueira som forteller at hans oppgave er å sørge for at byggeplassen er trygg.

– Det handler blant annet om å sikre at alle gangveier er trygge og om å kontrollere at stillaser og gjerder er stødige og godt festet, forklarer Johansen.

Festet til en sikkerhetsline er Nogueira denne dagen i gang med å sette opp gjerder som skal hindre at noen faller ned fra bygget.

Han har bakgrunn som profesjonell fotballspiller, får vi vite. I Portugal har Nogueira også jobbet med salg og montering av store gasstanker.

– Da var sikkerhet også uhyre viktig, forsikrer han. 

Rundt 200 personer er i sving på tomta. Flaggene på veggen på den store arbeidsbrakka viser hvilke land de kommer fra. 

– Det mangler noen, sist vi telte hadde vi 27 nasjonaliteter på arbeidsplassen, sier prosjektdirektøren.

Mange portugisere jobber med betong. På den nye gang- og sykkelbrua som går fra Domus Athletica til Ringveien, har det jobbet mange polakker, ifølge Johansen.

Gangbrua har kostet 93 millioner kroner og representerer en stor forbedring for syklister og gående i området.

– I rundkjøringen ved Domus Athletica er det mye trafikk med blålys til Rikshospitalet og mye tungtrafikk. Nå får vi de myke trafikantene bort fra de farlige situasjonene, poengterer Johansen.

Se gang- og sykkelbrua på webkamera

Ekstra sikkerhetssjekk etter Melhus-ulykken

Sju enorme heisekraner er i gang på tomta. Den største kan løfte 25 tonn og har en krokhøyde på 80 meter, får vi vite.

– Vi foretok en ekstra sikkerhetssjekk av alle sju etter heisekranulykken i Melhus, forsikrer Eva Kvandal.

De sju kranene er støpt fast til fjellet og vil måtte skjæres løs når det ikke lenger er bruk for dem på arbeidsplassen.

Johansen nevner at tre av signalgiverne er kvinner. Fra bakkenivå passer de på at løftene med heisekran går riktig for seg. 

– To av dem er i tillegg utdannet kranførere. Det er en stor fordel, supplerer Kvandal.

Mange spesialbehov

Jan Roger Johansen peker ut et av de fremtidige laboratoriene, og ber oss legge merke til at armeringsjernet i veggene er blankt og ikke rustfarget som armeringsjernet i de tilstøtende rommene.

– Her kommer det NMR-spektroskopi, og vi må derfor bruke armeringsjern som ikke er magnetisk, forklarer han.

Det er mange slike spesialbehov å ta hensyn til.

På vei ut merker vi oss flere arbeidere som er i gang med å fjerne is med meiselmaskiner

– Det er bra at det er lite snø så langt, men vi har en del utfordringer knyttet til is, og vi bruker en del tid på å holde gangveier og trapper isfrie, kommenterer Johansen.

Mange kontrakter gjenstår

De fleste som jobber på tomta nå er fra entreprenørfirmaet Hent som har  totalentreprisen på råbygg og fasade.

På dette prosjektet bruker HENT i stor grad egne ansatte, og i mindre grad innleid arbeidskraft, kan Per Roger Johansen fortelle.

Hent er også et av fem firmaer som skal stå for innredning. 

– Dette prosjektet er for stort til at det ville vært mulig å finne en entreprenør som kunne tatt dette som en totalentreprise, sier Johansen.

Mye er ferdig planlagt, og mange store kontrakter er underskrevet, men det er fortsatt mange kontrakter som skal inngås.

I fjor høst ble kontrakten for gartnerarbeidet inngått, og allerede i vår skal anleggsgartnerne i gang på tomta. 

Egen Facebook-side

– Alt går så fort, konstaterer Eva Kvandal. Hun oppfordrer alle som er interessert i Livsvitenskapsbygget om å følge prosjektets Facebook-side.

– Det er fascinerende å se hvordan byggetomta endrer seg dag for dag, sier hun.