– Vi gir ikke opp veksthuset

– Spørsmålet er ikke hvorvidt vi bør bygge et stort utstillingsveksthus på Tøyen. Spørsmålet vi bør stille, er hvorfor Norge er et av de få landene i Europa som ikke har et stort utstillingsveksthus, sier Anneleen Kool. 

Hun overtok i oktober stillingen som seksjonsleder for Botanisk hage på Tøyen.

– Utstillingsveksthuset er et fantastisk prosjekt. Prislappen er på en milliard, men vi har allerede brukt hundre millioner av disse pengene til planlegging over ti år. Og ser du på hva staten betaler for andre store byggeprosjekter og på hva du får igjen for pengene, er ikke dette et dyrt prosjekt, insisterer hun.

– Universitetet er blitt kritisert for å nedprioritere veksthuset til fordel for andre byggeprosjekter. Er du enig i denne kritikken?

– Signalene vi får fra universitetsledelsen, er at vi ikke må gi opp kampen, svarer Kool. En oppfordring til universitetsledelsen har hun imidlertid.

– Veksthuset er ikke nevnt i UiOs strategi for bærekraft. Det skulle vi gjerne sett at det var.

Planlegger navnekonkurranse

Kool opplyser at Naturhistorisk museum har opprettet en arbeidsgruppe som skal jobbe for å holde veksthussaken varm. 

Gruppen, som ifølge Kool vil bli utvidet på sikt, består i tillegg til henne av museumsdirektør Brit Lisa Skjelkvåle, prosjektleder for veksthuset Finn Ervik, kommunikasjonsrådgiver Tore Oldeide Elgvin, samt kommunikasjonsleder Karenina Kriszat.

– Vi vil søke om penger som vi kan bruke til å formidle prosjektet både til sentrale beslutningstakere og til potensielle private investorer, forteller Kool.

På planleggingstavla står også en navnekonkurranse som er litt framskyndet av konkurransen fra et nytt veksthus. Universitetet i Oslo opprettet i 2022 «Veksthuset for verdiskapning» en innovasjonsenhet for livsvitenskap, helse og teknologi.

– Vi må finne et nytt navn som dekker det vi planlegger på Tøyen, poengterer Kool.

Blant eksemplene på navn på veksthus andre steder i verden finner du Eden i Cornwall i England og Tropical Display Dome i Brisbane Botanic Garden i Queensland i Australia.

Kool håper veksthuset på Tøyen vil få et navn som er minst like flott.

Hundre år med tilbakeslag

Det var botanikkprofessor og daværende hagebestyrer Jens Holmboe som i 1930 startet kampanjen for et nytt veksthus. «Vi bør få et nytt veksthus, så vi kan få anledning til å vise publikum våre tropiske planter i all deres prakt. Under de nuværende forhold er plassen for trang til det» skrev han i Aftenposten.

Den første arkitektkonkurransen ble holdt på slutten av 40-tallet, men planene kom ikke lengre enn til tegnebrettet.

På 70-tallet ble det omsider satt av penger til et nytt veksthus på statsbudsjettet, men Universitetet i Oslo omdisponerte pengene og brukte dem til helt andre ting.

For de ansatte og alle som har kjempet for et nytt veksthus, skulle dette bli et av mange tilbakeslag.

En samling eksotiske trær som siden 60-tallet var blitt dyrket fram til det nye veksthuset, ble solgt på vårtreffet til Botanisk hages venner i 1987.

Først på 90-tallet fikk saken en ny giv. Arkitektkontoret Stein Halvorsen gikk i 1998 seirende ut av en ny arkitektkonkurranse med prosjektet «Oase 60 grader nord».

Kunne ha levd i hundre år til

I år 2000 stanget Palmehusets største klenodium, kanaripalmen, i taket. Palmen som var dyrket fram av et frø botanikkprofessor Christen Smith sendte til det nyopprettede universitetet i 1815, ble 185 år.

«Kanskje ville den ha levd i 100 år til i et nytt og romsligere veksthus», poengterte daværende museumsdirektør Elen Roaldset under avskjedsseremonien som ble holdt i forbindelse med fellingen.

I 2006 solgte Oslo kommune den såkalte Sirkustomta på Tøyen til universitetet for en symbolsk sum, og i 2008 bevilget Kunnskapsdepartementet penger til prosjektering. I årene 2005 – 2010 klarte Naturhistorisk museum dessuten å hente inn 100 mill. kr. fra Næringslivet.

Da prosjektet ble godkjent i 2012 uten innvendinger fra UiO, var optimismen stor blant de ansatte ved Naturhistorisk museum, men stemningen snudde da statsbudsjettet ble lagt frem uten veksthuset.

– Vi må spørre oss om hvorfor bevilgningen har uteblitt. Er det kanskje noe ved prosjektet vi må forbedre, funderte daværende museumsdirektør Arne Bjørlykke i et intervju med Uniforum.

Tilbake til start

For liten plass til regnskog, var ett av argumentene som ble brukt da universitetet i 2013 valgte å skrinlegge «Oase 60 grader nord». At veksthuset ikke lengre var basert på de beste løsningene for energi og miljø, ble også trukket fram i forklaringen som UiO-rektor Ole Petter Ottersen og Arne Bjørlykke gav til Kunnskapsdepartementet.

I 2015 kunngjorde departementet at det skulle iverksettes et nytt forprosjekt. Statsbygg fikk det formelle oppdraget med å prosjektere bygget, mens Finn Ervik som i 2010 var blitt ansatt som prosjektleder for veksthuset ved Naturhistorisk museum, ledet arbeidet med å utarbeide en innholdsplan.

Fem år senere lå alle planene på bordet, men også denne gangen uteble de nødvendige bevilgningene.

– Det er så mange argumenter

Totalt utgjør det planlagte utstillingsveksthuset 5000 kvadratmeter fordelt på tre store kupler med planter fra fem ulike klimasoner. Regnskogavdelingen blir den største og vil utgjøre nesten 2000 kvadratmeter. De andre avdelingene er tåkeskog, middelhavsklima, ørken og arktisk klima.

– Det er så mange argumenter for at vi har behov for et nytt veksthus, kommenterer Anneleen Kool.

– Vi trenger et veksthus for å kunne formidle om og forske på plantenes betydning for livet på jorda.  Det handler om artsmangfold og bærekraft, om hvordan klima og planter påvirker hverandre, om planter som ingredienser i farmasøytiske produkter og alt det andre vi bruker plantene til. Det er så mange historier du kan knyttet til planter, poengterer Kool.

Hun beskriver overgangen mellom kultur og natur som flytende.

– Tenk bare på hvor viktige vinranker og oliventrær er i middelhavskulturen, sier hun og legger til at det også handler om samspillet mellom biologisk mangfold og samfunnsmål og en funksjonerende økonomi.

Åpner for internasjonalt samarbeid

– Norge har en kort vekstsesong. Med et stort utviklingsveksthus kan vi formidle og forske på biomangfold hele året, sier hun.

– Også i dag sender vi studenter og forskere til tropene for å studere og forske på planter, som regel sammen med lokale forskere og studenter. Et nytt veksthus vil gi mange flere muligheter for et omfattende internasjonalt samarbeid, understreker Kool. 

– På samme måte som Botanisk hage tar vare på mange truede arter fra norsk flora, vil utstillingsveksthuset kunne romme arter som er truet i regnskogene. Sammenlignet med mangfoldet i regnskogen vil disse plantene selvsagt være kun en dråpe i havet, men på samme måte som vi samarbeider med andre norske hager om å ta vare på rødlista norske planter, vil vi inngå i et internasjonalt nettverk av drivhus som dyrker fram ulike planter, forklarer Kool og legger til at samarbeidet også vil omfatte myndighetene i områder med tropiske planter.

– Verdens biologiske mangfold trenger oppmerksomhet, og Norge trenger en arena for fortelle om dette, understreker hun og viser til at tropisk regnskog som dekker kun 2,5 prosent jordas areal, er tilholdssted for halvparten av jordas plantearter. I dag skjer 96 prosent av den globale avskogingen i tropene. 

En av landet største turistattraksjoner

– Men hvor miljøvennlig er det egentlig å gjenskape tropisk regnskog i norsk vinterkulde?

– Vi vil ta i bruk innovativ teknologi med gjenbruk av varme, svarer Kool og forsikrer at veksthuset ikke vil bli et energisluk, men tvert imot et utstillingsvindu for miljøvennlig teknologi. Hun kaller det et forbildeprosjekt.

– Et utstillingsveksthus vil gi både universitetet, kommunen og landet et løft, poengterer hun og viser til at utstillingsveksthuset Eden er en av Englands største turistattraksjoner.

–  Vi har ikke tradisjon for store veksthus i Norge, og jeg tror verken norske politikere eller folk flest forstår hvor flott dette vil bli, og hva vi går glipp av ved ikke å ha et slikt veksthus, sier Kool.

– Nå må vi finne ut hvordan vi kan overbevise alle de sentrale beslutningstakerne. Vi kan ikke la veksthuset gå i glemmeboken nok en gang. Dette prosjektet er for vesentlig til at vi kan gi det opp.

Les mer i Uniforum: 

Debatt: Narrespill om Veksthuset gjennom snart hundre år

Debatt: Kristin Halvorsen: Hva er status for veksthusprosjektet

Debatt: Svein Stølen svarer Kristin Halvorsen om veksthuset

Budsjettinnspill 2024: UiO-ledelsen foreslår å droppe prioritert prosjekt

Museumsdirektør: – Det blir ikke veksthus hvis ikke UiO stiller seg tungt bak det