Arne Benjaminsen: – Rapporten er utarbeidet for Oslo Science City og må stå for deres regning

Universitetsstyret har flere ganger etterlyst saker om Oslo Science City. I dag får de en slik sak på bordet.

Oslo Science City har nemlig bestilt en kartlegging av såkalte oppstartsmiljøer i innovasjonsdistriktet. Arbeidet er utført av konsulentselskapet Menon Economics og rapporten skal ifølge UiOs saksnotat «legge grunnlaget for videre arbeid med å tilrettelegge for flere oppstartsmiljøer og for at disse lykkes og gror».

Spørsmålene styret får til diskusjon er «Hvordan vurderer styret rapporten?» og «Hvordan bør denne rapporten følges opp?».

• Les også: UiO-styret luftet bekymringer om Oslo Science City

– Det er UiO som setter premissene

Oslo Science City har et vitalt, men langt fra perfekt økosystem for oppstartsbedrifter og oppstartsmiljøer, slår konsulentene fast i rapporten som er datert januar 2023.

Sammenlignet med innovasjonsdistriktene og oppstartsmiljøene i byer som Leuven og Cambridge «er oppstartsaktiviteter lav rundt Universitetet i Oslo», skriver de. Dessuten har «nærmere 90 prosent av oppstartsbedriftene i Oslo Science City sitt utspring fra gründere, ideer og teknologier som kommer fra andre steder enn UiO og OUS».

Konsulentene peker på styrker og svakheter og kommer med flere anbefalinger. Allerede før UiO-styret har diskutert rapporten, er det bestemt at den vil være tema i lederlinjen og dekanmøtet, går det fram av UiOs svært korte introduksjon til styresaken. Rapporten vil også brukes som underlag i arbeidet med UiOs kommende tiltaksplan for innovasjon.  

Men hvorfor skal egentlig Oslo Science City sette premissene for UiOs arbeid med innovasjon?

Universitetsdirektør Arne Benjaminsens svar på det, er at medlemsforeningen ikke skal gjøre dette:

– Det er UiO som setter premissene for vårt arbeid med innovasjon. Rapporten kan være en del av grunnlaget for vårt arbeid, understreker han overfor Uniforum på e-post.

– Hvorfor skal universitetsstyret og dekanene forholde seg til en rapport bestilt av Oslo Science City?

– Rapporten inneholder en kartlegging av oppstartsmiljøene i virksomheter som er tilknyttet Oslo Science City. Kartleggingen kan være et relevant grunnlag for vårt eget arbeid og Universitetsstyret som sådan, skriver Benjaminsen.

• Les også: NHO-toppen hjelper UiO med å utnytte potensialet i Oslo Science City

– Vi burde blitt orientert

I styresaken bes universitetsstyret gi sin vurdering av rapporten. Men hva synes ledelsen selv om innholdet? Det skulle NTL-leder Natalia Zubillaga gjerne visst.

Men verken ledelsens vurderinger eller selve rapporten er blitt lagt fram i IDF-møte med fagforeningene, beklager hun. Dette til tross for at NTL etterspurte mer informasjon da «Oslo Science City» dukket opp som informasjonssak på den tentative styresakslisten fagforeningene nylig fikk forelagt.

– Vi skal informeres om alle sakene som behandles i styret, og selvsagt også om denne. Vi oppfattet etter den forrige saken om Oslo Science City at ledelsen var enig i at de heretter skulle etterstrebe bedre informasjonsflyt. Derfor er det bra at rapporten legges fram for styret, men også vi skulle fått både rapporten og mer informasjon, sier Zubillaga og utdyper:

– Vi burde blitt orientert om hvem som har skrevet den, på oppdrag fra hvem, hva hensikten er og hva hovedpunktene er. Og ettersom det er planlagt at rapporten skal følges opp på UiO, skulle vi selvfølgelig også hørt hva ledelsen tenker om innholdet.

Fordi fagforeningene aldri fikk rapporten, har NTL-lederen heller ikke rukket å lese den grundig før hun snakker med Uniforum, påpeker hun og trekker en parallell til den kontroversielle saken der UiO-ledelsen ønsker å utrede en mulig sammenslåing mellom fakultetene OD og medisin. Her fikk fagforeningene sakspapirene bare én dag før saken skulle diskuteres i IDF.

– Ledelsen har vist til at de har hatt en hektisk innspurt med mange saker på agendaen?

– Det holder ikke. Det er ikke et godt nok svar.

– UiO er i en presset situasjon

NTL lenge vært opptatt av hvem det egentlig er som setter premissene for UiOs involvering i Oslo Science City. Er det UiO, eller er det noen andre?

– Nå skal UiOs styre og dekaner følge opp en rapport Oslo Science City har bestilt?

– Det som er viktig framover nå, er hvordan UiO forholder seg til rapporten. Skal den legge noen premisser for UiO, og i tilfelle hvilke? Står det noe i rapporten som binder UiO, eller som er veldig førende for veien videre? Av det jeg har rukket å lese til nå, merker jeg meg at det er et veldig trøkk på areal og eiendom, beskriver NTL-lederen.

Her følger fagforeningen nøye med:

– UiO er allerede i en ganske presset situasjon når det gjelder arealer. I Oslo Science City er det mange sterke interesser, og vi er opptatt av hvem det er som er pådrivere for hvordan UiOs arealer skal forvaltes videre. Dette handler også om Oslo og om byutvikling, poengterer Zubillaga.

• Hvem bestemmer i Oslo Science City?: – Det er jo ikke noe å lure på da

– Veldig mye som skjer nå

Samme dag som rapporten blir lagt fram for styret, skal styret i en annen sak bli informert om veien videre i prosessen som kan ende med en sammenslåing av fakultetene OD og medisin.

De to sakene har noen berøringspunkt. I 2015 kjøpte UiO Gaustadalléen 30 (Nemko). Planen har hele tiden vært å bygge nytt klinikkbygg for OD på tomten. Åtte år senere er det imidlertid uklart når dette kan skje. Dessuten er det plass til mer her, har eiendomsdirektør John Skogen nylig påpekt i Uniforum.

Også Menon Economics har merket seg tomta som ligger et steinkast unna Livsvitenskapsbygget.

Konsulentene påpeker i rapporten at «Oslo Science City mangler arealer for lokalisering av mer etablert næringsliv så vel som nye inkubatorer og bedrifter som oppskalerer og vokser. Man bør derfor vurdere å bygge nytt areal for både å legge til rette for oppstartslokaler/miljøer og innovasjonsaktivitet i større foretak».

Og til dette formålet nevnes blant annet Nemko-tomta. Her, og en håndfull andre steder, inkludert Livsvitenskapsbygget, bør det ifølge rapporten «arbeides mer målrettet med å sikre fleksible arealer der avstand mellom forskere, gründere og større bedrifter er minst mulig».

– Ser du noen sammenheng mellom det mange oppfatter som en «hasteprosess» for OD og medisin, og Oslo Science Citys interesse for Nemko-tomta?

– Det er noe av det vi lurer på. Hvem er pådriverne her, og hva er de drevet av? Det er en del varsellamper som lyser, ikke sant. Man sier at UiO er selvstendig og bestemmer selv, og at vi ikke skal presses inn i noen ting. Likevel er det veldig mye som skjer samtidig akkurat nå, konstaterer NTL-lederen.

Benjaminsen: – ingen andre enn UiO disponerer tomten

Universitetsdirektør Arne Benjaminsen understreker overfor Uniforum at rapporten ikke er laget av UiO:

– Nemko er vel UiO sin tomt? Er det sånn at UiO har stilt denne tomta til delvis disposisjon for Oslo Science City-formål? I hvilke sammenhenger er dette gjort?

– Rapporten er utarbeidet for Oslo Science City og må stå for deres regning. Nemko-tomten og Nemko-bygget er UiOs eiendom, og det må være helt klart at det er ingen andre enn UiO som disponerer denne tomten, på samme måte som øvrige eiendommer vi eier, skriver Benjaminsen.

– Vil diskusjonene som tilsynelatende pågår i Oslo Science City om Nemko-tomta, kunne forsinke det planlagte odontologibygget?

– Universitetsstyret har prioritert nytt odontologibygg som det høyest prioriterte satsningsforslaget i innspillet til statsbudsjett. Satsningsforslaget står fast, og det er som sagt UiO som setter premissene for bruk av våre bygg, understreker universitetsdirektøren.

• Les også: Stølen på rådhuset for å selge inn høyhus i Oslo Science City

Ikke motstandere av innovasjon

Menon Economics slår fast at «nærmere 90 prosent av oppstartsbedriftene i Oslo Science City har sitt utspring fra gründere, ideer og teknologier som kommer fra andre steder enn UiO og OUS».

Hvordan skal breddeuniversitetet UiO forholde seg til den informasjonen? Her kan det være viktig å avklare forventninger, påpeker NTL-lederen.

Det er nemlig ikke opplagt hvordan UiO skal møte dette:

– Man kan jo bruke informasjonen til å si at vi nå må tilpasse oss, slik at vi får bidratt mer. Eller så kan man si at tallene er en konsekvens av bevisste valg UiO og forskerne her har tatt. Det trenger ikke å være slik at dagens retning ikke er den riktige, påpeker Zubillaga.

Hun understreker at NTL ikke er motstandere av innovasjon:

– I disse diskusjonene blir det ofte skapt et sånt kunstig motsetningsforhold. Liksom «her er det noen som er mot innovasjon». Men det er ikke der vi er. Vi bare ser at det finnes sterke økonomiske interesser blant de andre medlemmene i Oslo Science City, og vi er bekymret for at de blir førende.

• Oslo Science City: – Det er noe som skurrer her, for å være ærlig