KRONIKK: Å definere hatytringer i Norge - aktuelle utfordringer

K R O N I K K

FNs høykommissær for menneskerettigheter Volker Türk sier at å kjempe for hat som  oppfordrer til vold, diskriminering og fiendtlighet bør være forbudt i enhver stat. FNs Menneskerettighetsråd vedtok en resolusjon  «Countering religious hatred constituting incitement to discrimination, hostility or violence «(7 July 2023) der det fordømte og på det sterkeste avviste enhver oppfordring og manifestasjon av religiøst hat, inkludert de nylige offentlige handlingene for vanhelligelse av den hellige Koranen.

I debatten i FNs Menneskerettighetsråd ble det påpekt at verdiene toleranse og dialog må bekreftes, og hat avvises. Å brenne kopier av den hellige Koranen kunne ikke rettferdiggjøres, da det var oppfordring til diskriminering og hat, i strid med internasjonal innsats og det ville undergrave respekten mellom folk og land. Å fremme fredskulturen, gjensidig respekt, interkulturell toleranse og harmoni var en start, men bekjempelse av religiøst hat og dets oppfordring var plikter som statene må ta seg av. OICs eksekutivkomité holdt et ekstraordinært møte som ga ut et kommuniké om at vanhelligelsen av Koranen er i strid med ånden i artikkel 19 (3) og 20 (2) i den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og ikke kan rettferdiggjøres under retten til ytrings- eller meningsfrihet. Artikkel 20 (2): Enhver oppfordring til nasjonalt, rasemessig eller religiøst hat som utgjør støtte til diskriminering, fiendtlighet eller vold skal være forbudt ved lov.

FNs Menneskerettighetsråd oppfordrer statene til å vedta nasjonale lover, retningslinjer og rettshåndhevelsesrammer som adresserer, forhindrer og straffeforfølger handlinger og støttespillere for religiøst hat som utgjør oppfordring til diskriminering, fiendtlighet eller vold.

Stortinget behandler nå et forslag om å endre straffelovens bestemmelse om hatefulle ytringer. Til tross for at hatytringer er et prioritert tema både i EU og FN, er ikke tekstutkastet i den foreslåtte revisjonen i samsvar med regionale og internasjonale standarder.

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lan Marie Nguyen Berg, Rasmus Hansson og Kristoffer Robin Haug om endring av straffeloven § 185, «rasismeparagrafen», og et tryggere offentlig ytringsrom Dokument 8:134 S (2022–2023) i tråd med Ytringsfrihetskommisjonens anbefalinger, alternativ 2, slik at den blir lydende:

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Hovedproblemet er at det inneholder kriteriene som går utover tale og relaterer seg til andre typer krenkelser

En ytring regnes som hatefull når den på kvalifisert krenkende måte fremmer hat eller forfølgelse mot, oppfordrer eller slutter seg til integritetskrenkelser mot, eller grovt nedvurderer menneskeverdet til noen på grunn av deres a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b) religion eller livssyn, c) seksuelle orientering, d) kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller e) nedsatte funksjonsevne.

Den foreslåtte definisjonen av hatytringer er "når den på kvalifisert krenkende måte fremmer hat eller forfølgelse mot, eller slutter seg til integritetskrenkelse mot, eller grovt nedvurdere menneskeverdet"

Hovedproblemet er at det inneholder kriteriene som går utover tale og relaterer seg til andre typer krenkelser. Begrepet «forfølgelse» forstås som å referere til «en trussel mot liv eller frihet», i henhold til konvensjonen om flyktningers status fra 1951. En person som deltar i forfølgelse vil potensielt være ansvarlig for straffeforfølgelse i henhold til internasjonal straffelov. De sistnevnte kategoriene av krenkelse av integritet og grov devaluering av menneskeverdet er knyttet til menneskerettighetsbrudd i artikkel 7 i den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og artikkel 3 i den europeiske menneskerettskonvensjon og er også relevante for brudd på internasjonal straffelov. Definisjonen er kompleks og vanskelig å tolke.

Dessuten, hvis man sammenligner med lovgivningen om hatytringer i Danmark og Sverige¹ , bemerkes det at språket er klarere - Danmark krever ikke “grovt” nedvurdering, bare nedvurdering.

Det merkes at Advokatforeningen finner ingen av alternativene foreslått som optimale for å oppnå en kodifisering av gjeldende rett. Advokatforeningen foreslår at det utarbeides nye forslag til lovtekst til bestemmelsen. De sier at det er viktig for den som ytrer seg for å forstå grensen til det straffbare, men dette er også viktig for den som har blitt utsatt for en krenkende ytring slik at vedkommende enklere kan forstå om uttalelsen er straffbar. 

Advokatforeningen vurderer at Alternativ 2 kan medføre en utilsiktet utvidelse av straffeansvaret; «For det første kan begrepet «kvalifisert krenkende måte», selv om dette også er forankret i rettspraksis, rent språklig fremstå som noe lempeligere enn «grov nedvurdering». Videre mener de at begrepet «integritetskrenkelse» er et samlebegrep som vil utvide hva som rammes sammenliknet med dagens ordlyd som rammer integritetskrenkelser i form av trusler eller ved å «forhåne noen», samt «ringeakt.» I tillegg påpeker de at formuleringen av dette forslaget til lovtekst fremstår språklig uklart. De konkluderer at innledningen til andre ledd inneholder flere alternativer, men kan også mistolkes som kumulative vilkår for straff.

Konkrete saker bør vurderes av domstolene som ser på den kontekstuelle terskel

Jeg anbefaler at forslaget bør omformuleres for å sikte på klarhet, for eksempel: Hatytringer er oppfordring til diskriminering eller vold på grunn av noens etnisitet, nasjonalitet, farge, rase, religion,seksuelle legning, kjønnsidentitet eller funksjonshemming.  Konkrete saker bør vurderes av domstolene som ser på den kontekstuelle terskel.

Komiteen for avskaffelse av rasediskriminering har uttalt at fastsettelse av terskelen for hatytringer er kontekstuell: «slik som innholdet og formen til talen, det økonomiske, sosiale og politiske klimaet der talen holdes, talerens stilling eller status, rekkevidden til talen og målene for talen." Man kan referere til FNs Rabat-handlingsplan for hatytringer som tilbyr en mal for analyse av hatytringer for dommere og advokater som vurderer straffbare handlinger av hatytringer: (1) den sosiale og politiske konteksten, (2) statusen til foredragsholderen, (3) hensikt om å hetse publikum mot en målgruppe, (4) innholdet og formen på talen, (5) omfanget av spredningen og (6) sannsynligheten for skade, inkludert nært forestående.