Stølen: – Hvis vi bare får ja-mennesker som dilter etter, så har vi et problem

Det har allerede gått to år siden Svein Stølen trådte over i sin andre periode som rektor på Universitetet i Oslo.

To år gjenstår.

Hvordan står det til med samspillet utad og innad? Uniforum møtte rektor til en samtale.

Tung start på høsten

Høstsemesteret fikk en uvanlig mørk start da to kvinnelige universitetslærere ble knivstukket av en student som ifølge flere medier skal ha strøket på eksamen.

Angrepet rammet ansatte ved Farmasøytisk institutt, men problemstillingen UiO må ta innover seg er generell, påpeker rektor. Lignende hendelser kan potensielt skje igjen.

– Vi har diskutert ganske mye med C-REX. De har vært i en situasjon med trusler og press lenge. Både der og andre steder på UiO er det forskere som er eller har vært truet, sier Stølen og presiserer at han ikke har indikasjoner på at hendelsen på farmasi var politisk motivert.

Framover skal universitetsdirektøren evaluere det som har skjedd og hvordan universitetet var forberedt, for eksempel i form av beredskapsrutiner. I tillegg må menneskene tas vare på. Her er Bedriftshelsetjenesten tilgjengelig for alle som trenger noen å snakke med, minner rektor om.

Ikke tilfeldig at UiO slipper unna

Selv om mange nok kjenner på usikkerhet etter knivangrepet, er rektor ganske sikker på at UiO oppleves som et trygt sted for de fleste. UiO er et godt sted å være, både som student, ansatt og som rektor, synes han.

Uenighet og kunnskapsbasert diskusjon bringer universitetet videre:

– Jeg kan love at det er mange interessante diskusjoner i rektoratmøtene. Og det samme i dekanmøtene og utdanningsmøtene. Vi er vant til å brynes. Hvis vi bare får ja-mennesker som dilter etter, så har vi et problem som institusjon, poengterer rektoren.  

Av og til kommer det opp noen saker ved andre institusjoner i sektoren som får Stølen til å tenke at han jammen er glad vi ikke har det sånn på UiO. Samtidig tror han ikke det er helt tilfeldig at disse – uspesifiserte – situasjonene oppstår der og ikke her.

– Jeg mener vi fungerer ganske godt både administrativt og som ledelse. Vi har gode dialoger, åpenhet og det er høyt under taket, beskriver rektoren.

Han sier seg også fornøyd med sin måte å være rektor på:

– Noen rektorer sier at det er akkurat denne tingen de skal få til. Jeg har vært opptatt av at som rektor skal du ivareta hele bredden av universitetet. Så vi har egentlig en ganske bred portefølje: Det skjer mye på forskning, mye på utdanning, mye på samfunnskraft, formidling og innovasjon. Og det skjer også ganske mye på personalpolitikk, oppsummerer han.

Innen forskning lykkes UiO godt med den ikke-tematiske frie forskningen, men sliter litt mer med den tematiske, beskriver Stølen. Her er det en del å gå på i å svare på samfunnsutfordringene, synes han.

Også på utdanningssiden må UiO forholde seg til samfunnet rundt. Den store saken framover er oppfølgingen av Utsynsmeldingen, om framtidens kompetansebehov. Kanskje må studieprogrammene styres på en annen måte enn tidligere?

Innen formidling framhever rektor debattarenaen i sentrum og de to universitetsmuseene som suksesshistorier. Da er han mer bekymret over oppfyllelsen av samfunnsoppdraget innen innovasjon. Her er det mye uforløst potensial, slår han fast.

– Viktig å se den todelte ledelsen

I januar tok viserektor Mette Halskov Hansen selvkritikk for å ha blogget på rektoratbloggen om det planlagte Bærekrafthuset før mandatet for arbeidsgruppen var drøftet med fagforeningene.

Da framgangsmåten i prosessen for å utrede gevinsten av å slå sammen OD og medisin fikk kritikk i UiO-styret, minnet Stølen om at «helt overraskende bør ikke dette være verken for styret eller for fakultetet».

– I saker som Bærekrafthuset eller mulig fusjon av OD og medisin, kan det noen ganger virke som at dere i ledelsen er noen skritt foran alle andre. At dere har tenkt masse et eller annet sted, og så blir dere overrasket når for eksempel styret, fagforeningene, eller OD-fakultetet ikke henger med? Glemmer dere i blant å involvere folk?

Spørsmål som dette passer ikke helt i et intervju med bare rektor, påpeker Stølen:

– Et sånt intervju burde vi også hatt med Arne på, sier han og sikter til universitetsdirektør Arne Benjaminsen.

– Jeg er veldig opptatt av at vi har valg. Det betyr at vi har todelt ledelse, og at det er Arne som svarer styret. Så det å sitte som rektor, som også er styreleder, og evaluere styrets arbeid, det tror jeg er uheldig. Det er viktig å se todelingen. Hvis vi ikke klarer å forholde oss til den, så kommer vi ikke til å ha valg i fremtiden, advarer han.

– Både Bærekrafthuset og saken med OD og medisin sies å handle om fag?

– Det er fortsatt slik at styret henvender seg til universitetsdirektøren. Det er han som gjennomfører arbeidet, og kommer tilbake til styret.

• Les også: – Rektorvalget er et symbol på et akademisk selvstyre som ikke lenger eksisterer

– Dette var å gå for langt

Vurderinger Stølen har gjort i rollen som leder for UiO-styret snakker han derimot gjerne om.

I desember i fjor advarte han styret mot å gripe inn i sammensetningen av arbeidsgruppen for Bærekrafthuset. Det etter at førsteamanuensis Ingrid Lossius Falkum hadde foreslått å stemme over om fagforeningene skulle få en representant i gruppa, til tross for at dette var avvist av universitetsdirektøren.

Forslaget ble trukket, men i påfølgende møte fremmet Falkum det på ny. Denne gangen resulterte styresaken i at fagforeningene fikk bli med i gruppa.

Utad kunne det kanskje se ut som at rektor hadde en spesiell motvilje mot å ha med en fagforeningsrepresentant. Men advarselen handlet ikke om det i det hele tatt, slik han forklarer det:

– Det er helt opp til styret om de vil jobbe på den måten. Men jeg tror de fleste styreledere vil tenke at dette var å gå for langt i å detaljstyre administrerende direktør, sier Stølen og utdyper:

– Hva skal et styre gjøre? For det første skal det legge strategier, planer for hvor du skal hen. Så skal det legge budsjetter, sikre at ressursene brukes godt og at midlene fordeles fornuftig i institusjonen. I tillegg skal styret følge opp arbeidet. Det betyr at de skal se på hva administrasjonen gjør, hva slags prosesser de har og hva måloppnåelsen er. Og så er det alltid en diskusjon om  hvor langt man skal gå i en slik dialog.

• Jan Fridthjof Bernt: – Ideen om universitetsstyret som et demokratisk organ er utgått på dato
• Kristian Gundersen: Sammenligner Bernt-utspill med skrekkfilm

– Vi jobber ikke sånn i det hele tatt

En annen innfallsvinkel til styrets arbeid, er spørsmålet om når en problemstilling havner på styrets bord.

Da Oslo Science City, der Stølen er styreleder, var tema i UiO-styret i mai, spekulerte medlemmet Finn-Eirik Johansen i hvordan eiendomsutviklingen i innovasjonsdistriktet pågår: «Det kan jo komme til en situasjon hvor Oslo Science City tenker at det hadde vært veldig fint om UiO prioriterte det framfor det. Så kommer noe liksom bakveien inn, og så er prioriteringen allerede gjort før saken kommer til universitetsstyret», foreslo han.

– Dette kan høres ut som en riktig beskrivelse av hvordan dere ofte jobber. Men er det kanskje også slik dere skal jobbe?

– Vi jobber jo ikke sånn i det hele tatt. Hva baseres en sånn påstand på?

Rektor rekker ikke å høre hele journalistens svar før han følger opp. Og da ikke om styrearbeid generelt, men med et hjertesukk om Oslo Science City:

– Av og til hadde jeg ønsket at vi diskuterte andre deler av Oslo Science City, som jeg synes er viktigere. Eiendomsutvikling er viktig nok. Men for meg handler Oslo Science City om faglig samarbeid: Hvordan få til ting vi ikke har fått til før, fordi vi har vært i siloer?

– Jeg skjønner bekymringer rundt bygg, men da må vi bare forsikre nok en gang at dette styrer vi selv. Og så må vi ikke lage et problem før vi ser at noe er et problem, poengterer Stølen.

– Rapporten Oslo Science City bestilte fra Menon Economics har flere ideer om bruk av UiOs Nemko-tomt, der planen er at OD-fakultetet skal bygge?

– Det er helt fint at de har meninger om det, men det binder jo ikke oss på noen som helst måte.

– Det binder dere ikke, men påvirker dere kanskje?

– Ja. Men det skader ikke å få et kunnskapsgrunnlag for den politikken vi fører. Dette er en rapport skrevet av noen andre, hvor vi må plukke ut det vi er interessert i.

Forsvarer mannsdominans

Oslo Science City skiller seg ut i Norge med sitt engelske navn og med sitt styre bestående av nesten bare menn. Innen kort tid vil imidlertid en norsk versjon av navnet være på plass. Stølen anslår at det kan skje i september/oktober.

Noen snarlig endring i kjønnsbalansen i medlemsforeningens styre ligger det derimot ikke an til. I dag er 13 av de 16 medlemmene i styret menn.

Pinlig? Nei, det vil ikke Stølen si. For å lykkes med det Oslo Science City skal lykkes med, nemlig å bidra til samhandling på tvers, må styret nemlig bestå av medlemmenes toppledere, hevder han:

– Styresammensetningen representerer det vi også ser i det norske samfunnet, nemlig at topplederne i bedrifter i stor grad fremdeles er menn. Og det er en utfordring for det norske samfunnet.

I Universitetsstyret på UiO er han derimot svært opptatt av representativitet.  

Arbeidsgruppen som skal foreslå ny språkpolitikk for UiO er straks i boks. Ifølge rektor blir det en knallbra gruppe bestående av folk som er opptatt av balansen mellom norsk språk, og UiO som et internasjonalt universitet, som klarer å sikre parallellspråklighet.

Et tema det er uvisst om de kommer inn på, er om det bør stilles krav om norsk- eller skandinaviskkunnskaper for å sitte i universitetsstyret. Problemstillingen har ikke fått noen plass i arbeidsgruppens foreløpige mandat, og rektor har ingen planer om å spille det inn:

– Jeg synes det blir feil å legge alt ansvaret på ansatte, feil å si at «du kan ikke være med i styret hvis du ikke kan norsk». Vi må heller stille oss motspørsmålet: Hvordan sørger vi for å involvere folk som ikke kan norsk i universitetsdemokratiet?

– Styret er UiOs øverste organ, men det er ikke nødvendig at medlemmene kan lese sakspapirene?

– Vi må gjøre som vi gjorde for Elisabet, nemlig oversette, sier rektoren med henvisning til at stipendiaten Elisabet Garcia Gonzalez fikk engelskspråklige sammendrag av sakene da hun satt i styret.

Og kanskje kan framtidige ikke-skandinaviskspråklige styremedlemmer få oversatt alt sammen, spekulerer den teknologioptimistiske rektoren og skryter av tjenesten GPT UiO:

– Herregud så god den er til å oversette. Du putter inn en norsk tekst, og så får du ut en knallgod engelsk tekst, beskriver han.

• Les også: UiO-styret uten norskkrav: – Ikke forsvarlig i komplekse saker

Håper på folkebevegelse 

Sist mandag åpnet rektor utstillingen «Jorda rundt på Tøyen» på Naturhistorisk museum.

Formålet med utstillingen er å sparke i gang et engasjement, og en slags «crowdfunding» for et nytt utstillingsveksthus.

Prosjektet ble tatt ut av statsbudsjettet etter først å ha vært inne, og er etter dette ikke blitt spilt inn på ny av UiO. Museet nekter likevel å gi slipp på sin snart hundre år gamle drøm, og på nettsidene varsles en «en spektakulær attraksjon som mangler sidestykke i Norge».

– Kommer det et Veksthus?

– Det er jo det vi satser på. Men vi har ikke pengene, sier Stølen og beskriver Veksthuset som et «ekstremt godt» prosjekt.

Hvor pengene skal komme fra er fremdeles uvisst, men et nettverk er skapt for å jobbe med saken, og mulighetene finnes, peker Stølen på:

– Staten sier at de ikke vil finansiere Veksthuset. Men kanskje kan vi hente penger fra private givere? Kan vi lage en slags innsamlingsaksjon hvor vi får en liten folkebevegelse for å få et veksthus? Kan vi så få kommunen og regionen til å bidra? Og kan vi så gå til staten og få til et spleiselag?

– Dette har du tro på?

– Jeg har en ganske sterk vilje og dette er den retningen jeg mener at vi skal gå. Jeg kommer til å legge ned den kraften jeg har for å få det til, lover UiO-rektoren.

• DEBATT: Narrespill om Veksthuset gjennom snart hundre år