Serhii Burkov var sersjant og leder for et bombekasterlag, da han ble skadet i mai 2022.
– Oppdraget vi hadde fått, var å tilintetgjøre et russisk etterretningsteam som var blitt observert av et av våre rekogniseringslag, forteller han.
Burkov ble skadet da en av bombene de skulle bruke, eksploderte ved siden av bombekasteren.
– Jeg stod rett ved da det smalt, forteller han.
Etter eksplosjonen oppdaget Burkov at flere av fingrene på hans høyre hånd var revet av. Men da han ville forsøke å stoppe blødningen, lystret ikke den venstre armen. I tillegg til flere åpne brudd i venstrearmen, registrerte Burkov at også hans venstre ben var blitt truffet av deler av bombekasteren.
– Jeg skjønte at hovedpulsåren i benet var rammet, og jeg visste at jeg ville omkomme om jeg ikke fikk hjelp innen få minutter, forteller han.
Heldigvis kom noen av hans medsoldater raskt til og fikk stoppet blødningene.
I Ukraina ble Burkov operert 15 ganger før han etter fem uker ble evakuert til Bodø sykehus.
– Til sammen har jeg blitt operert ca. 50 ganger, anslår han.
Medsoldatene omkom
Også hans medpasient Serhii Plakhuta har en dramatisk historie å fortelle.
I august 2022 lå Plakhuta i en skyttergrav i den første forsvarslinjen under slaget om Bakhmut. Da en missil traff skyttergraven, ble de fem medsoldatene hans i skyttergraven drept momentant, mens han selv ble begravet opp til haken.
Da han forsøkte å grave seg løs, oppdaget han at fingrene på venstrehånden hang i en tynn tråd.
– Jeg rev de rett av. Kun tommelen var igjen, forteller han.
Plakhuta klarte å rote fram en håndgranat fra utstyrsvesken, før han begynte å rope om hjelp. Håndgranaten ville han bruke om russerne fant ham først.
Men Plakhuta ble i likhet med Burkov, reddet av ukrainere. Også Plakhuta ble operert flere ganger i hjemlandet før han ble evakuert først til Ullevål og deretter til Aker sykehus.
– Jeg kom til Norge med to ben, men på Ullevål kuttet de det ene rett av. De mente jeg burde etterlate en bit av meg selv i Norge, spøker han.
Mentalt forberedt
Begge skryter av behandlingen de har fått, både før og etter at de kom til Sunnaas.
– Da jeg kom hit i januar, klarte jeg ikke å sitte oppreist mer enn ti til femten minutter i døgnet. Etter bare en måned gikk jeg mine første skritt, forteller Burkov.
Han forsikrer at han har det bra. Han har ikke lengre store smerter og blir godt ivaretatt.
Også mentalt klarer han seg bra, mener han.
– Når du deltar i en krig, er du mentalt forberedt på at slike ting som dette kan skje, sier han.
Burkov gir det norske menneskesynet litt av æren for at han takler tanken på et liv som funksjonshemmet ganske bra.
– Her er dere flinke til å se hele mennesket,
Også rent praktisk er det lettere å være funksjonshemmet i Norge, mener de to, som forteller at de kommer til med rullestolene nesten overalt.
– Vi er henrykte over at dere hører på oss, sier Serhii Plakhuta til lege Maria Ryssdal Kraby som også er til stede under intervjuet.
– Det er helt fantastisk hvordan dere imøtekommer alle våre behov. Det er så mange som bidrar til å gi dagene våre mening, sier han og forteller om fisketurer og små sykkelturer og flere andre aktiviteter i tillegg til behandlingsprogrammene de følger.
Tilgang til tolk er essensielt
Intervjuet blir gjennomført ved hjelp av videotolk. De to krigsveteranene snakker verken norsk eller engelsk, men de forteller at ordningen med telefon- og videotolk fungerer godt. Er det ikke en tolk tilgjengelig, funker det også med google translate. Sunnaas har dessuten noen russisk- og ukrainsktalende sykepleiere som kan hjelpe til med det språklige.
Siden mars 2022 har Sunnaas sykehus tatt imot totalt 18 ukrainere, kan Maria Ryssdal Kraby fortelle.
– Pasientene kommer til Sunnaas når den medisinske tilstanden oppfattes å være stabil. Her blir de tatt imot av et rehabiliteringsteam bestående av legespesialist, lege i spesialisering, fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier, psykolog og sosionom, opplyser hun.
Ofte vil pasienten også trenge bistand fra andre faggrupper som ernæringsfysiolog og idrettspedagog. Sistnevnte bidrar gjerne med å legge til rette for fritidsaktiviteter.
Kraby beskriver dessuten tilgang til tolk som essensielt for rehabilitering av pasienter som ikke snakker norsk eller engelsk.
På tvers av språk og kulturer
Maria Ryssdal Kraby er en av forskerne i prosjektet Spesialisert rehabilitering av ukrainske borgere, et prosjekt ledet av Frank Becker, klinikkoverlege ved Sunnaas sykehus og førsteamanuensis ved Det medisinske fakultet på UiO.
På arrangementet 14. september som har fått navnet Helse for Ukraina, vil Becker snakke om rehabilitering på tvers av språk og kulturer.
– Det medisinske fakultet besluttet våren 2023 å bruke strategiske midler til faglig utvikling og forskning om konsekvenser av krigen i Ukraina. Beckers prosjekt er ett av fem prosjekter som har fått pengestøtte, forteller Grete Dyb, visedekan for forskning og forskerutdanning på fakultetet.
Helsedag for alle
14. september håper visedekanen å fylle Universitetets aula med helsepersonell, forskere, studenter og andre som ønsker å få vite hva som blir gjort og hva som kan gjøres for å hjelpe ukrainske krigsofre.
Invitasjoner er også blitt sendt ut til norske kommuner med tilbud om deltakelse via zoom. Dyb forteller om stor interesse for arrangement ikke minst blant ansatte i helse, oppvekst og omsorg i kommuner som har mottatt ukrainske flyktninger.
Arrangementet er åpent for alle, men Dyb presiserer at det er viktig å melde seg på, blant annet fordi arrangementet inkluderer lunsj til deltakerne.
Fysisk og psykisk helse på programmet
I løpet av formiddagen vil representanter for de fem prosjektene som har fått stimuleringsmidler, presentere sitt arbeid.
Blant temaene på programmet er behandling av multiresistente bakterieinfeksjoner etter krigsskader og hvordan Norge kan hjelpe Ukraina i å opprettholde et moderne helsevesen i en krigssituasjon. Psykisk helseforskning i Ukraina, står også på programmet.
– Det er viktig at vi lykkes i å koordinere og utvikle samarbeid både innad i Norge og mellom norske og ukrainske samarbeidspartnere, understreker Dyb.
Hvordan krig og flukt påvirker barns psykiske helse og hva som kan gjøres for å hjelpe disse barna, er også et av de faglige temaene denne dagen.
– Vi har mye kompetanse på fakultetet om hva det vil si å bære på traumatiske hendelser, kommenterer Dyb, som selv er spesialist i Barne- og ungdomspsykiatri og har forsket på posttraumatiske stressreaksjoner hos barn og unge.
Videointervjuer med ukrainere
Det vil også bli vist videointervjuer med fire ukrainske borgere; en soldat som er under behandling i Norge, en medisinstudent i Ukraina samt en ungdomsskoleelev og en mor som er kommet til Norge som flyktninger.
– Det er viktig at vi også får med stemmene til noen som har fått føle konsekvensene av krigen på kroppen, kommenterer Dyb.
En ukrainsk sanger og et amatørkor bestående av ukrainske flyktninger vil skape rom for ettertanke og refleksjon mellom diskusjonene og de faglige innslagene.
Venstreleder Guri Melby, en representant for det ukrainske utenriksdepartementet og en statssekretær fra Helse- og omsorgsdepartementet vil også være tilstede, samt UiOs rektor Svein Stølen.
– Den praktiske hjelpen vi kan tilby, er viktig, men den moralske støtten betyr også mye. Det er viktig at universitetet ikke er taust, kommenterer Grete Dyb.
Under paneldebatten på slutten av dagen, vil publikum i salen få anledning til å stille spørsmål og lufte ideer. Det vil også være mulig å stille spørsmål digitalt.
– Vi håper at vi kan gi deltakerne noen ideer og inspirere dem til å sette i gang tiltak på eget initiativ. Ofte er det mulig å oppnå mye selv med enkle midler, understreker Dyb.
Hun håper at helsedagen for Ukraina også kan bli en kime til større engasjement på et høyere nivå.
– Fakultetet har satt i gang noen prosjekter på eget initiativ. Nå trenger vi å få universitetsledelsen og myndighetene enda mer på banen.
• Les mer om Russland og Ukraina i Uniforum:
Ukrainas fredsprisvinnar Oleksandra Romantsova: – Putin må i fengsel!
LEIAR: Det står respekt av akademias støtte til Ukraina
Det er uheldig for ein diktator å koma mellom to tigrar
Regjeringen fryser det akademiske samarbeidet med Russland
– Den internasjonale domstolen i Haag kan erklæra Russlands invasjon som illegitim
UiO set av 10 millionar kroner til Ukraina-beredskap
Tidlegare forsvarssjef: – Truleg er dette byrjinga på slutten av Putins regime
Logg inn for å kommentere
Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere