Universitetsstyret var ikke fra seg av begeistring da arbeidsgruppen for Bærekrafthusets rapport ble lagt fram til diskusjon tirsdag.
Spørsmålene og innvendingene var mange. Samtidig var det ingen som ga uttrykk for at de ikke ønsker seg et framtidig Bærekrafthus.
Arbeidsgruppens forslag er å etablere Bærekrafthuset som egen enhet i 2025. For å rekke dette, legges det opp til nye styrebehandlinger i mars og juni. Og allerede denne uka ble et slags første delvedtak for etablering av Bærekrafthuset gjort i en annen styresak.
- Les også: Fem UiO-enheter foreslås slått sammen
Omorganisering av ukjent omfang
Prosessen som kan ende med en sammenslåing av fakultetene OD og medisin har skapt mye uro på OD-fakultet det siste året. UiO-ledelsen måtte etter hvert erkjenne at kommunikasjonen hadde vært for dårlig, og i høst ble det gjennomført en risikovurdering av prosessens påvirkning på arbeidsmiljøet.
Også ved en eventuell etablering av et Bærekrafthus ligger det an til diverse omorganiseringer. Foreløpig er lite kjent om hvordan berørte ansatte opplever situasjonen.
Bærekrafthuset er foreslått etablert som en enhet på nivå med fakultet og museum, med egen ledelse og administrasjon. Inn skal i første omgang UiOs tre midlertidige, tverrfaglige satsinger og sentrene Senter for Utvikling og miljø (SUM) og Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK).
Alle de fem enhetene har i dag egen ledelse og administrasjon. Og mens forskningen ved SUM anses å passe perfekt til huset, er det noe mer usikkert hvor godt alle på STK vil passe inn.
Kanskje bør begge eller ett av sentrene gå inn i huset uten å gi slipp på sin senterorganisering. For å sikre involvering av de ansatte, har ikke arbeidsgruppen tatt stilling til dette spørsmålet. Likevel argumenterer de for at det kan være lurt at dagens senterstruktur løses opp.
I tirsdagens styremøtet ville representanten for de midlertidige vitenskapelige ansatte, Isabel Viola Kreis, høre mer om hvordan de ansatte skal involveres:
– Er det senterlederne som skal bestemme, eller skal også lavere nivåer involveres? Har vi noen tanker om hvilken risiko en felles ledelse kan innebære? Eller noen tanker om hvordan dette blir oppfattet av de ansatte og nåværende senterledere? spurte hun.
– en bredere involvering enn fram til nå
Viserektor for bærekraft og tverrfaglighet Mette Halskov Hansen, som har ledet arbeidsgruppen, kunne fortelle at både SUM og STK har gjennomført allmøter med de ansatte og diskutert saken der. Tidligere i prosessen skal STK også ha hatt seminar for de ansatte om en mulig deltakelse i Bærekrafthuset. I tillegg er fagforeningene involvert, forklarte Hansen før hun overlot til assisterende universitetsdirektør Johannes Falk Paulsen å utdype svaret:
– Vi har ikke startet arbeidet enda, men vi ser for oss at det må være en bredere involvering enn det har vært frem til nå. For til nå har det jo vært arbeidsgruppen som har jobbet, sa Falk Paulsen og viste til at lederne for både STK og SUM har sittet i arbeidsgruppen.
– Vi ser for oss en bred forankring inn mot de ansatte, oppsummerte han.
Ifølge referatet fra IDF-møtet 16. november, der rapporten ble presentert for fagforeningene, hadde NTL fått tilbakemeldinger fra ansatte ved STK om at de savnet mer informasjon. I samme møte sa vernetjenesten at de var skuffet over at de verken var blitt kontaktet av arbeidsgruppen eller blitt nevnt i rapporten, noe de påpekte at mandatet for gruppen oppfordret til.
– uklart hva som er hovedformålet
Førsteamanuensis Ingrid Lossius Falkum advarte mot å etablere en enhet med i overkant uklar profil:
– Når jeg leser rapporten, så er det ikke helt klart for meg om det er bærekraft eller tverrfaglighet som er hovedformålet. Jeg tenker man må være litt obs på å unngå at dette blir oppfattet som et «hus med det rare tverrfaglige i», hvor man bare skal sette sammen en masse fag og uten at man har en ordentlig retning for det faglige, argumenterte hun.
Videre syntes Falkum at det uttrykte ønsket om å unngå humsam-overvekt framsto dårlig ivaretatt, og påpekte at det generelt var uklart hvorfor noen miljøer var tenkt inn i Bærekrafthuset, mens andre ikke:
– UiO:Livsvitenskap har jo sitt eget hus, så det fremstår ikke helt klart for meg hvorfor de skal inn her, og ikke i det huset som skal romme den store livsvitenskapssatsningen. Og så er det et annet miljø, SUSTAINIT, Enhet for bærekraftig helse, som åpenbart er faglig relevant for det som foregår her. De skal ikke inn, hvorfor ikke det?
Sistnevnte er riktignok nevnt i rapporten som eksempel på et mednat-miljø som er egnet for midlertidig opphold i Bærekrafthuset. Falkum var imidlertid ikke helt overbevist om at det vil være attraktivt for miljøer å oppholde seg i bærekrafthuset i kortere tidsrom, slik arbeidsgruppen foreslår.
Blant de flere andre innspillene førsteamanuensen hadde, var en bekymring for Senter for tverrfaglig kjønnsforskning. Ikke all forskningen der er direkte relevant for bærekrafttematikken påpekte hun, og lurte på hvordan disse forskerne skulle passe inn i det faglige.
Til det sistnevnte viste Hansen til at STK selv har argumentert for at kjønnsdimensjonen er et sentralt tema innen bærekraftdiskusjonen. Og om noen forskere skulle drive på litt på siden av dette, så anså hun ikke det som noe problem:
– At det på noen senter eller institutter rundt omkring er noen som jobber litt i periferien av temaet der, det tenker jeg faktisk ikke er så farlig, sa viserektoren.
Ikke overbevist
Også professor Finn-Eirik Johansen var opptatt av hvem som skulle inn i huset, og foreslo Pandemisenteret som en naturlig kandidat.
Derimot var han ikke like overbevist om hvor naturlig det var å plassere UiOs tre midlertidige satsinger der, og trakk spesielt fram UiO:Livsvitenskap:
– Jeg vil hevde at UiO:Livsvitenskap ikke er særlig bærekraftfokusert, og at kanskje 80 prosent av porteføljen der handler om utvikling av legemidler og medisinsk behandling som vil komme en veldig tynn prosentdel av verdens befolkning til gode, sa Johansen som selv har bakgrunn som direktør for denne satsingen.
Styreleder og rektor Svein Stølen, tidligere styreleder for UiO:Livsvitenskap, presiserte at de midlertidige satsingene fortsatt skal være midlertidige og at de er en viktig del av rektoratets og styrets handlingsrom. Han gjorde det også klart at satsingen UiO:Livsvitenskap ikke har noe med livsvitenskapshuset å gjøre.
Hansen påpekte at livsvitenskap selv hadde fortalt arbeidsgruppen at de jobber mye med bærekraft.
Studentrepresentant Sivert Arntzen hadde en motsatt tilnærming til å inkludere de tre midlertidige, tverrfaglige satsingene i huset. Han syntes det var positivt å få dem samlokalisert, og håpet at dette ville være tilfelle også dersom noen av satsingene i framtiden ville endre profil til ikke å handle om bærekraft. Studenten tok også til orde for å sikre studentene enda større tilstedeværelse i huset enn det som var foreslått til nå.
Vil ikke tvinge noen
Eksterne Farooq Akram lurte på om det er noe å hente fra andre institusjoners erfaringer internasjonalt.
– Absolutt, sa Hansen.
Gruppen har sett på flere tilsvarende initiativer rundt omkring, fortalte hun, og herfra har de tatt med seg særlig to viktige erfaringer: Det bør sørges for at satsingen er en integrert del av universitetet, og delaktig i rådgivingsgrupper og der beslutninger tas. Dessuten bør det legges til rette for samarbeid med miljøer utenfor universitetet.
Begge deler foreslås i arbeidsgruppens rapport. Hus-ledelsen foreslås representert i både dekangruppen, forskningskomiteen og undervisningskomiteen. Det skal også legges til rette for samarbeid med eksterne aktører, blant annet med øvrige medlemmer i innovasjonsdistriktet «Kunnskapsbyen i Oslo», også kjent som Oslo Science City.
Hansen medga at bærekraft er et begrep som kan utvides til å romme praktisk talt alt. Så hvor skal man da sette grensen? Det har arbeidsgruppen hatt flere diskusjoner om.
– Jeg tror vi bare må leve med at bærekraft er et litt fleksibelt begrep, konstaterte hun.
– Men vi må heller ikke la det ese helt ut, slo hun fast, og sa seg enig med Falkum i at Bærekrafthuset ikke må bli «huset med det rare i», der alt som ikke passer inn andre steder, kan puttes inn.
Til spørsmålet om hvorfor noen miljøer er tenkt inn, og andre ikke, understreket viserektoren at miljøene må ønske det selv:
– Utover kriteriet om at man må passe inn under temaet «bærekraft», har vi også hatt som kriterium at miljøene må være interessert i å gå inn, sa hun.
Uansett er det ikke meningen at UiO skal støvsuges for alt som har å gjøre med bærekraft, for så å plassere alt dette i Bærekrafthuset, poengterte hun:
– Tvert imot så er jo hele poenget med vår helhetlige klima og miljøstrategi at vi skal ha bærekraft ut i hele organisasjonen. Og at det er veldig, veldig positivt at det foregår så mye på alle fakultetene. Men det er også plass til en «hub» eller et Bærekrafthus som kan sette i gang nye ting og bygge videre på ting som allerede eksisterer.
Samtidig som viserektoren beskrev arbeidsgruppens forslag som realistisk, anerkjente hun at gjennomføringen vil kunne by på utfordringer. Men det er ingen grunn til å la være å forsøke, poengterte hun:
– Sånn er det med alt vi prøver på innen klima og miljø: Vi er nødt til å ta sjansen og prøve noen nye ting. Om vi skal være hundre prosent sikre på forhånd på at alt lar seg gjennomføre på en bestemt måte, er jeg redd vi aldri får gjort noe.
Vedtok oppussing av framtidig Bærekrafthus
Det er en omfattende hus-kabal som skal legges når mange av realfagsmiljøene som i dag holder til på Nedre Blindern, etter hvert skal flytte inn i den kommende Livsvitenskapsbygningen på Gaustad. Både UiO-ledelsen og arbeidsgruppen har sett seg ut Farmasibygningen som enheten Bærekrafthusets framtidige tilholdssted.
Også her kom det innvendinger fra styret. Finn-Eirik Johansen argumenterte for å legge «Bærekrafthuset» til Kristine Bonnevies hus, og heller la UV-fakultetet overta Farmasibygningen.
En slik løsning passer imidlertid ikke så godt med tidsplanen for de ulike flytteprosessene i årene framover, svarte Stølen og Hansen. Og i den påfølgende vedtakssaken «Investeringsplan 2024-2028» var det alternative forslaget så godt som glemt.
Her vedtok styret nemlig en «oversikt over investeringer», inkludert anslagsvis 250 millioner kroner til «Rehabilitering av Farmasibygningen til et fremtidig Bærekrafthus». Ingen i styret hadde noen kommentarer eller spørsmål til akkurat det.
- Utvikling av Nedre Blindern: – Her er det ingen forskuttering av et styrevedtak
Logg inn for å kommentere
Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere