DEBATT: 108 millioner flyktninger - vi må gjøre vårt

Vi må som institusjon gjøre vårt for mennesker på flukt. Vi må gjøre det vi kan for flyktninger som kommer til Norge. Samtidig må vi vurdere hva vi kan gjøre for flyktninger som ikke kommer til Norge; de som oppholder seg i og nær eget land.

Krigen i Ukraina og krigen mellom Hamas og Israel dominerer nyhetsbildet. Barn og sivile blir rammet og lider. Likevel er dette bare er en del av et større bilde med krig, konflikt og store lidelser. Det er i dag 108 millioner flyktninger i verden. Det er ingen tvil om at Global Refugee Forum i Genève kommende uke både er nødvendig og viktig.

Vi bidrar allerede, og mye blir gjort i ulike deler av UiO uten at ledelsen sentralt har noen rolle. Slik skal det være. Vi er veldig takknemlige for alle som har engasjert seg på ulikt vis.

Vi har nå oppdaterte nettsider som synliggjør tilbud og ordninger vi har utviklet for mennesker på flukt. Flere av disse tiltakene har fått tilført ekstra ressurser. 

Tilbud til forskere

Scholars at Risk-ordningen ved UiO fikk midlertidig to nye stillinger da Taliban tok makten i Afghanistan i 2021. Disse stillingene videreføres for to nye år – dermed har vi i dag seks SAR-stillinger. Ordningen er åpen for akademikere fra Ukraina og de palestinske områdene, men selvsagt også alle andre land. Forskerne vurderes etter SAR-ordningens retningslinjer.

I tillegg viderefører vi den midlertidige spesialordningen med støtte til at våre forskergrupper kan ta imot ukrainske forskere (flyktninger fra Ukraina faller inn under ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse). Vi åpner denne ordningen også for palestinske forskere med flyktningstatus. En million kroner er rammen vi setter av i første omgang.

Praksisplasser og studier

Vi tilbyr også praksisplasser ved UiO for personer som deltar på introduksjonsprogrammet for flyktninger. Praksisen kan ta ulike former, med utgangspunkt i bakgrunn og kompetanse. Deltakerne kan fungere som assistenter eller forskere, i administrativ linje, innen drift, eller de kan ha ren språkpraksis – det vil si at de gjør noen arbeidsoppgaver, men er på UiO primært for å lære seg norsk. UiO-enheter som har plasser å tilby, vil få informasjon i lederlinjen om hvordan de kan gå frem for å bidra.

Ikke minst ønsker vi å legge til rette for at flyktninger som finner veien til Norge, kan fortsette studiene sine. UiO tilbyr blant annet korte, engelskspråklige studieprogram og kurs i norsk språk. Det jobbes også med å få på plass et særskilt opptak til noen av de engelskspråklige masterprogrammene.

Behov for hjelp i nærområdene

I dag tas flyktninger opp som studenter og forskere ved universiteter over hele verden. Det er likevel få totalt, sett opp mot hvor mange som rammes av krig og konflikt i sine nærområder. Vi trenger en skalerbar modell for å hjelpe flyktninger med sine utdannings- og forskerløp der de faktisk er.

FN har som mål å øke andelen av verdens flyktninger som får tilgang til høyere utdanning fra dagens 7,5 prosent til 15 prosent i 2030. Dette krever kraftfulle tiltak, og engasjement også fra universiteter som vårt. Jeg skal derfor delta i en del av møtene arrangert i tilknytning til det politiske toppmøtet i Genève. Motivasjonen er klar: Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen.

Her må også Universitetet i Oslo gjøre sitt.