Feil i opprinnelig sak: Første versjon inneholdt informasjon fra en tidligere rapport. Dette er nå tatt bort og erstattet med korrekte funn. Universitetsavisa beklager feilen.
Det er ett av funnene i en rapport fra Institutt for samfunnsforskning skrevet på oppdrag fra Forskerforbundet. Forskerne bak rapporten har analysert lønns- og karriereutviklingen for høyt utdannede i perioden 2004-2019, skriver Universitetsavisa. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Forskerforbundet, og oppdaterer tallene fra en tilsvarende rapport ISF la fram i 2021.
– Kort oppsummert viser rapporten at de statsansatte med høyest utdanning taper på alle fronter, sier Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind i en pressemelding.
Rapporten viser lønnsutviklingen for vitenskapelig ansatte i staten siden 2015, sammenlignet med blant andre tilsvarende jobber i det private, andre høyt utdannede i offentlig sektor, og ansatte i industrien. Og funnene er tydelige:
* I perioden 2015–2022 er det en reallønnsnedgang for alle grupper med høyere utdanning, og vitenskapelig ansatte i staten ligger nederst i lønnsfordelingen blant høyt utdannede i hele perioden.
* Vitenskapelig ansatte i privat sektor har høyere lønn enn sine statsansatte kolleger innenfor alle fagområder.
* De vitenskapelig ansatte i staten har gjennomgående et lavere lønnsnivå enn de andre gruppene høyt utdannede i alle landsdelene, og denne tendensen kommer sterkest til uttrykk i Oslo og Viken.
* Ansatte i FoU i privat sektor har høyere lønn enn universitetsansatte innenfor alle fagfelt, og ved private høyskoler ligger lønnen høyere enn for universitetsansatte for de fleste fagfelt.
* Vitenskapelig ansatte i staten har forverret sin posisjon i perioden 2015–2022 sammenlignet med både industriarbeidere, industrifunksjonærer og lavt utdannede i offentlig sektor.
(Saken ble korrigert og oppdatert i Uniforum klokken 21:44)
Logg inn for å kommentere
Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere