DEBATT: Vil HF bytte ut arbeidsregnskap med dugnad?

Arbeidsgruppens edle ambisjon «har vært å gjøre systemet mer oversiktlig og mer egnet som redskap for undervisningsplanlegging, og å oppnå likebehandling på hele fakultetet.» Vi presenterer her noen punkter som kan være et utgangspunkt for en debatt om hvorvidt dette målet er nådd.

1. Rapporten vil «gi opp ambisjonen om full rettferdighet». Hvilken ambisjon har rapporten da? Halv rettferdighet? 25 % rettferdighet? Og hva er arbeidsgruppens definisjon av rettferdighet?

2. Systemet tar utgangspunkt i at flest mulig emner defineres som ‘standardemner’. Men det er uklart hvor mange emner på HF som ligger i nærheten av å være standardemner. Tallmaterialet som fulgte rapporten, er ikke overbevisende. Hvis mange emner ikke er standardemner, blir det lett uenighet og forhandling om hvor mye uttelling som skal gis i ulike tilfeller, siden underviserne må bli enig om det meste innad i fagmiljøene, inkludert hva slags uttelling enkelte emner gir. Og da er vi raskt tilbake til de lokale avvikene som man i rapporten ønsker å gå bort fra.

3. Arbeidsgruppens forslag er at «uttellingen for et standard HF-emne settes til 150 arbeidstimer. Dette er uavhengig av antall studenter, undervisnings- og eksamensform, om emnet er nyopprettet, revidert eller ikke, og uavhengig av om emnet er et kunnskapsemne med integrert vurdering eller sluttvurdering eller om det er et ferdighetsemne i fremmedspråk» Uttellingen kommer altså til å være lik, uavhengig om man fornyer, utvikler og legger inn ekstra innsats fra foreleserens side eller ei. Er arbeidsgruppens anbefaling å redusere antall studenter på et emne, å velge den eksamenstypen som er enklest å gjennomføre og å unnlate å fornye emner? Og hvordan blir uttellingen hvis flere deler på et emne, eller hvis noen er engasjerte med noen få timer? Her er svaret at undervisningen registreres etter at man har undervist i 25 timer. Følgelig må underviserne selv begynne å føre regnskap over timer. Eller blir det studieadministrasjonens oppgave? Dette er uklart, men uansett blir det mer administrasjon enn rapporten gir uttrykk for.

4. Rapporten er lemfeldig i omtalen av alt av sensur og veiledning som ligger utenfor det studentantallet man selv har i et standardemne. Hva med kalibreringssensur på store emner der flere sensorer er involvert? Sensur av flere besvarelser enn studenttallet man selv har fordi timelærere som underviser seminargrupper ikke er med på sensur? Medsensur for alle besvarelser på E og F? Medsensur for andres emner? Klagesensur? Sensur av masteroppgaver med muntligeksamen skal telles, men akkumuleres til det blir 25 timer og føres først da. Igjen, her må underviseren selv føre sitt regnskap over timer eller få avlastning fra studieadministrasjonen.

5. Når det gjelder administrative oppgaver, foreslår arbeidsgruppen å gi alle ansatte 50 timer per semester, slik at administrasjonsplikten automatisk dekkes for alle. Til gjengjeld skal dette ikke bare dekke den vanlige administrasjonen, men også tidkrevende oppgaver som komitéarbeid og bedømmelser for stillinger og doktorgrader, deltagelse i programråd, styre, etc. Gruppen håper at administrative oppgaver over tid vil fordeles jevnt mellom de ansatte, men innser at det ikke er sannsynlig og viser dermed til at de som gjør flere administrative oppgaver, vil få sin lønn gjennom å ha større innflytelse på instituttet. Er det slik arbeidsgruppen prøver å oppfordre flere til å engasjere seg i saker på institutt- og fakultetsnivå?

6. Et slikt system vil dessuten sannsynligvis være uheldig for kvinnelige ansatte, siden kvinner etter alt å dømme gjør mest av husarbeidet i akademia.

7. Angående lønn mener gruppen at «de beste veilederne, de mest aktive lærerne og de mest betrodde tillitspersonene må få sin belønning andre steder enn i arbeidsregnskapet. Den åpenbare løsningen er økt lønn». Dette er utopisk, fordi lederne på HF har personalansvar for altfor mange til å kunne følge opp og ha oversikt over hva de enkelte bidrar med. Dessuten er det ikke realistisk å forvente store lønnsøkninger i vår sektor, noe som implementering av et slikt system ville kreve.

8. Arbeidsgruppen har som premiss at det vil bli mindre administrasjon med det foreslåtte systemet. Vi mener at det ikke vil bli mindre administrasjon, men at administrasjonen bare vil flyttes både til ledelsen som allerede er belastet, og til de vitenskapelig ansatte, og at den dessuten skjules.

Istedenfor å lage et grovkalibret og dermed urettferdig system, burde man heller gjøre det motsatte, nemlig utvikle et detaljert og rettferdig system for hvor mye ulike oppgaver teller. Man bør følgelig få på plass et effektivt system for å holde orden på det, som ikke belaster administrativt ansatte unødig. Slik blir arbeidsinnsats synliggjort heller enn skjult. Vi foreslår derfor følgende:

• planlegge undervisning med en timemargin på ca. 10 %, det vil si å ha årlig ca. 80 arbeidstimer per ansatt i reserve, ikke å kunne «overbooke» med 400 timer som det er i dag;
• jevne ut uttellingen mellom ulike undervisnings- og eksamensformer;
• bevare en sterk kobling mellom antall studenter og timer for sensur og veiledning – disse satsene bør være realistiske og inkludere eventuelle begrunnelser;
• alle administrative oppgaver bør spesifiseres så godt som mulig, og en oversikt over disse bør lages (de er faktisk ikke så mange), slik at man slipper å forhandle om dem. Jo mer detaljert oversikt, desto mindre unødig forhandling. Skjønn bør brukes bare der det er nødvendig.
• koble fra (som gruppen foreslår) masteroppgavelevering på normert/ikke-normert tid og uttelling, siden studenters forsinkelser som regel ligger utenfor den ansattes kontroll;
• utvikle en enklere operasjonalisering av dagens system for å lette byrden for administrativt ansatte;
• ha medarbeideren og undervisningskvaliteten i fokus istedenfor å stirre seg blind på et mål om å redusere antall timer på fakultetet.

Målet for alle tiltak bør være at vi får bedre utdanninger, større gjennomstrømming og dermed en god økonomi. HF, som er en del av landets eldste og beste universitet, omtaler seg selv som Norges største humanioramiljø og et av de beste fakultetene i Norden, og vi bør tenke som et fakultet med samfunnsansvar, og ikke som et lite, økonomisk ustabilt selskap.