– Det er stas å være museumsdirektør

– Er ikke dette et flott rom?

Ledelsen ved Kulturhistorisk museum holder til i Frederiksgate 3. tvers over veien for Historisk museum. Her har Aud V. Tønnessen fått et stort hjørnekontor med vinduer mot Slottsparken og Historisk museum.

Det er en av hennes første dager på jobb som museumsdirektør, og hun er litt oppspilt.

– Dette har jeg gledet meg veldig til, innrømmer hun.

– Jeg er blitt utrolig godt tatt imot, forsikrer hun og forteller om en grundig innføring med Håkon Glørstad, museets tidligere direktør.

Og skulle det være noe mer hun lurer på, kan hun jo bare spørre ham. Håkon Glørstad er gått tilbake til sin tidligere stilling som professor ved Arkeologisk seksjon på museet. Han vil være i nærheten.

Fredag samlet hun de ansatte på museet til et allmøte, for å fortelle litt om seg selv og si litt om sine tanker for museet. Mottakelsen hun fikk, beskriver hun som overveldende varm og positiv.

– Folk er svært imøtekommende, konstaterer hun.

– Jeg pleier å skryte av at jeg løper

V-en i Aud V. Tønnessen står for Valborg. Hører du nøye etter, har hun litt skarre-r. Den henger igjen fra oppveksten i Stavanger og Kristiansand.

Hun er gift med Knut Erik Tveit som er kulturrådgiver i Oslo bispedømme, hvor han blant annet arbeider med kirkebygg

– Visste du at kirkekunsten i Historisk museum er noe av det ypperste i verden? Mens mye av kunsten i kirkene på kontinentet ble ødelagt under reformasjonen, ble mange av ikonene og helgenfigurene i de gamle middelalderkirkene i Norge bevart, forteller hun. 

Den nye museumsdirektøren er prestedatter, og har siden hun var ganske liten tilbrakt mye tid i kirken. Nå er hun ikke så flink lenger, som hun selv sier.

– Men jeg går fortsatt i kirken innimellom, og har glede av det, bemerker hun.

– Jeg pleier å skryte av at jeg løper, svarer hun når vi ber henne si litt om hva hun ellers liker å gjøre i fritiden.

– Men jeg løper jo ikke så langt, bare rundt Frognerparken, eller til Bygdøy om sommeren, presiserer hun. 

– Det er nesten litt pinlig at jeg er tilbake igjen

Hun har fullført profesjonsstudiet på Det teologiske fakultet på UiO, men noen jobb som prest ble det ikke. I stedet ble det en stipendiatstilling på Det teologiske fakultet og siden fast stilling som førsteamanuensis og etter hvert professor. I 2009 gikk hun inn i fakultetsledelsen, først som studiedekan og deretter som dekan i to perioder.

– Jeg kommer ikke fra museumsverdenen, men jeg har historisk kompetanse, kommenterer Tønnessen. Hun har forsket mye på kirkehistorie, på forholdet mellom kirken og velferdsstaten og på kvinnenes posisjon i norsk kirke- og kristendomsliv.

Mens hun var dekan ble hun dessuten jevnlig orientert om det som skjer på Kulturhistorisk museum, for annenhver uke møtes dekanene og de to museumsdirektørene på UiO til møte.

I desember 2022 like før Aud V. Tønnessen gikk av som dekan, uttalte hun i intervju med Vårt Land: «Noe av det aller gøyeste er å være en del av dekanfellesskapet, med kjempefine dekaner og direktører i et tverrfaglig, tverrfakultært miljø».

– Det er nesten pinlig at jeg er tilbake igjen etter bare litt over ett år, bemerker Tønnessen blidt.

– Vi må sikre at Vikingetidsmuseet blir et dynamisk museum

– Dette er et svært veldrevet museum. Håkon Glørstad har gjort en fabelaktig jobb, slår hun fast. Også museets øvrige ansatte får ros. 

– Når jeg kaster meg over alle oppgavene, vet jeg at jeg har fantastiske folk jeg kan støtte meg på, sier hun.

– Jeg føler et stort ansvar for at Vikingtidsmuseet skal bli slik vi drømmer om at det skal bli, erkjenner den ferske museumsdirektøren, når hun blir spurt om hva hun oppfatter som den største utfordringen.

For det er fortsatt ikke alt som er helt på plass. Regjeringen har kuttet budsjettet til Vikingtidsmuseet med 300 millioner kroner. Tar du hensyn til prisveksten de siste årene, dreier det seg nå om nærmere 400 millioner kroner.

Å skaffe til veie disse midlene står høyt på museets agenda.

– Det er ingen tvil om at dette vil bli et storslått museum, med storslåtte utstillinger som vil trekke masse mennesker, men vi trenger disse pengene for å sikre at dette også blir et dynamisk museum, poengterer Tønnessen.

Det handler om å sikre at museet blir en plass for samtaler, opplæring og undervisning, forklarer hun. I den forbindelse trenger museet et stort auditorium. Det er også viktig at museet får en trivelig og veldrevet kafé, mener hun. Museet skal også være et sted hvor folk møtes.

Noen nye ideer om hvordan museet kan skaffe disse pengene, har hun ikke foreløpig.

– Jeg er imponert over hvor kreative de ansatte ved museet er i arbeidet med å skaffe mer penger. Min oppgave blir å følge opp disse idéene, sier hun.

– Når noe synker kan man ikke la være å forholde seg til det

De siste månedene er oppmerksomheten også blitt rettet mot en bygningsteknisk utfordring. Det er oppdaget setningsskader på Historisk museum. Disse må repareres i løpet av fem til ti år for å hindre uopprettelige skader, kommer det frem i en rapport Multiconsult har utarbeidet for UiO. Bygningen har allerede sunket med en halv meter, og Multiconsult anslår at reparasjonene vil koste 1,5 milliarder kroner.

Å utsette dette arbeidet til Vikingetidsmuseet er realisert er ikke et alternativ.

– Når noe synker kan man ikke la være å forholde seg til det. Her må myndighetene på banen, mener hun.

– Å fornye utstillingene er et kontinuerlig arbeid

I utlysningsteksten til stillingen som museumsdirektør ble direktørens hovedansvar beskrevet som «strategisk og faglig ledelse av en unik forskningsinstitusjon i en tid hvor nytt vikingtidsmuseum på Bygdøy skal realiseres, hvor utstillingene i Historisk museum skal fornyes og museets rolle i utviklingen av Campus sentrum og kunnskapshovedstaden skal meisles ut».

Å fornye utstillingene i Historisk museum var også en målsetting da Håkon Glørstad ble ansatt som direktør i 2014. 

– Å fornye utstillingene er et kontinuerlig arbeid, påpeker Tønnessen.

– Hva vi skal stille ut, hvilke deler av forskningen vi vil formidle, hvilke problemstillinger vi skal ta opp og hvilke historier vi vil fortelle er et resultat av aktive valg. Å ha diskusjoner rundt dette er viktig, sier hun og legger til:

– Dette forutsetter en god dialog mellom de ulike kompetansemiljøene.  Å ivareta det gode samarbeidet som finnes i dag, blir en av mine oppgaver.

– Drømmen min er at vi får overta Nasjonalgalleriet

Museets rolle i utvikling av universitetets campus i sentrum, er et spørsmål hun har rukket å tenke litt på.

Til Kulturhistorisk museum hører i tillegg til Vikingtidsmuseet som åpner i 2026, Historisk museum i Frederiks gate, Observatoriet på Solli, Museum for universitets- og vitenskapshistorie på Blindern, samt laboratorier og magasiner på Økern.

Aud Tønnessen håper at hun som direktør vil kunne utvide museet med ytterligere en bygning.

– Drømmen min er at vi får overta Nasjonalgalleriet, erklærer hun.

– Tenk hvor fint det ville bli med en slik campus med universitetsbygningene på Karl Johan, Historisk museum, Domus Juridica, og Nasjonalgalleriet i en sirkel rundt Tullinløkka, fabulerer hun og skyter inn at det kunne være uteservering på Tullinløkka om sommeren.

Det er så mye museet i dag ikke har plass til å stille ut. At dette er en god løsning er egentlig innlysende, mener hun.

- Det er så mye lokalt engasjement knyttet til dette

Da Aud V. Tønnessen var dekan, var kjerneoppgavene forskning, undervisning og formidling. På museet er kjerneoppgavene forskning, formidling og forvaltning.

At museet ikke har studenter, beskriver hun som en av de største forskjellene fra den tidligere jobben. Men torsdag 7. mars åpnet den årlige utstillingen til masterstudentene på studieprogrammet Kulturhistorie, museologi og kulturarv på Historisk museum. I sommerhalvåret er det dessuten mange arkeologistudenter som jobber på museets utgravningsprosjekter. Noe kontakt med studenter vil det fortsatt bli.

Å ha hovedansvaret for museets utgravninger er en av de mange tingene Aud V. Tønnessen syns er spennende med den nye jobben.

– I Norge har Kulturhistorisk museum ansvaret for alle funn før 1537. Det er så mye lokal begeistring og interesse knyttet til disse utgravningene og funnene som blir gjort, bemerker hun.

At museet har en kommersiell side, blir også noe som skiller den nye lederjobben fra dekanvervet.

Ikke minst Vikingtidsmuseet vil bli en viktig inntektskilde for museet, men også besøkstallene for Historisk museum er på vei opp.

– Vi må legge gode strategier slik at denne utviklingen fortsetter, kommenterer Tønnessen.

– Det høres kanskje litt barnslig og naivt ut

Å være museumsdirektør er forskjellig fra å være dekan på flere måter har hun oppdaget. Mens det blant folk flest er mange som verken vet hva en dekan er eller hva en dekan gjør, er det få som stiller spørsmål ved tittelen museumsdirektør.

– Det er stas å være museumsdirektør. Jeg fikk veldig mange positive tilbakemeldinger da det ble kjent at jeg hadde fått jobben, forteller hun.

Som dekan ved Det teologiske fakultet hadde hun mange mennesker å forholde seg til. Som direktør på Kulturhistorisk museum vil hun få en enda større kontaktflate ut mot samfunnet.

– Det høres kanskje litt barnslig og naivt ut, men jeg gleder meg til representasjonsoppgavene også, erkjenner hun.

– Jeg måtte tenke meg litt om

Å søke en ny lederstilling var ikke i Aud V. Tønnesens tanker da hun gikk av som dekan i desember 2022. Da hun i høst ble kontaktet av et rekrutteringsbyrå, var hun dypt inne i arbeidet med en biografi om malerinnen og kvinnesakspioneren Aasta Hansteen.

Det var derfor hun måtte tenke seg litt om før hun tok imot oppfordringen om å søke stillingen som museumsdirektør. 

Da Aud Tønnessen logget seg av PC-en om kvelden 29. februar, gikk arbeidet med biografien fra å være en heltidsbeskjeftigelse til å bli en fritidssyssel.

Fortsatt er målet utgivelse i 2025. Det betyr at Aud V. Tønnessen vil bli nødt til å forsake en del sosiale aktiviteter det neste året. Når mannen hennes reiser på påskeferie til leiligheten i Berlin, blir hun hjemme for å skrive.

At arbeidet med biografien er kommet godt i gang, gjør det litt enklere. Litt morsomt er det dessuten at historien til kvinnen hun skriver om, er vevd sammen med historien til UiO og museet.

Aasta Hansteen var datter av Observatoriets første bestyrer, Christopher Hansteen, og åtte år gammel da familien flyttet inn i Observatoriebygningen.

– Det går litt i surr

Det skjer noe når Aud Tønnessen snakker om biografien hun er i gang med. Stemningen i rommet blir lys og lett. Det er ikke så lett å sette ord på. Men så finner vi en karakteristikk i en annen avis. «Aud Tønnessen gløder når hun snakker om arbeidet som dekan», skrev journalisten som intervjuet henne for et par år siden. Vi våger dermed å konstatere at dette faktisk er en evne Aud V. Tønnessen har. Hun stråler når hun er engasjert.

Og kanskje er det som museumsdirektør hun virkelig vil komme til å skinne. Men først må hun sette seg ordentlig inn i alt sammen.

– Akkurat nå er det så mye å sette seg inn i, at det går litt i surr, innrømmer hun.

«Aud V. Tønnesen har den kompetansen, ledererfaringen og strategiske evnen vi ønsket oss», uttalte Svein Stølen, UiOs rektor, da Aud V. Tønnessen fikk stillingen som direktør på Kulturhistorisk museum. I pressemeldingen som ble publisert, omtalte han henne også som tydelig og sterk.

Skulle Aud V. Tønnessen selv føyd til et adjektiv, måtte det blitt ydmyk, tenker hun.

– Kulturhistorisk museum er det nærmeste du kommer et nasjonalhistorisk museum i Norge. Utstillingene og fortellingene vi velger å formidle, vil være med å påvirke hvordan vi i Norge skal se på den nasjonale historien. Det er et ansvar vi skal forvalte med kunnskap, kompetanse og ydmykhet.