ARK: Lederne trives best på UiO

En oversiktsrapport basert på resultatene fra vårens spørreundersøkelse ved UiO ble denne uken lagt ut på UiOs nettsider. Rapporten er utarbeidet av ARK-sekretariatet ved NTNU og gir et oversiktsbilde over de psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøforhold ved UiO.

Rapporten konstaterer at de ansatte i snitt er fornøyde med arbeidsmiljøet. I  spørreundersøkelsen gir de ansatte på UiO relativt høye skår på alle de sju temaområdene Medvirkning og informasjonsflyt, Samarbeid og støtte, Vårt arbeidsklima, Ledelse ved vår enhet, Oss og kollegene våre, Oss og arbeidet vårt og  Arbeidet vårt i hverdagen. Lavest skår 3,5 gir de ansatte på temaet Medvirkning og informasjonsflyt, mens temaet Oss og kollegene våre får høyest gjennomsnittlig skår 4,25.

Lederne er mest fornøyde

I rapporten som ble offentliggjort denne uken, er også resultatene for de ulike stillingskategoriene tatt med. Summerer man skårene for de ulike temaområdene, avslører tallene at ansatte i alle kategorier unntatt ledere, opplever arbeidsmiljøet sitt som godt. De ulike stillingsgruppene ender opp med en skår fra 3,75 til 4.

Lederne skiller seg ut ved at de opplever arbeidsmiljøet sitt som svært godt. Den samlede skåren for alle temaområdene er 4,5.

Gruppene som gir den totale opplevelsen av arbeidsmiljøet lavest skår, er fast ansatte i eksternt finansierte stillinger og ansatte i utdannings og rekrutteringsstillinger (UR-stillinger) dvs, postdoktorer og vitenskapelige assistenter.

Ledere anerkjenner hverandre

Ser man på de ulike arbeidsmiljøfaktorene, er det litt større variasjon i skårene hos de ulike stillingsgruppene, men lederne svarer jevn over mer positivt på spørsmål om arbeidsmiljøet.  

De sju temaområdene består av undertemaer med tre eller flere spørsmål til hvert undertema. Spørreundersøkelsen avslører at ledere i mindre grad enn andre ansatte opplever at arbeidet har en negativ innvirkning på hjemmesituasjonen. Samlet gir de også litt mer positiv skår på opplevelse av å trives i og på jobben, på opplevelse av anerkjennelse fra ledelsen, på opplevelse av autonomi i arbeidet, på opplevelse av tydelighet i forventninger, på opplevelse av et godt kollegafellesskap og på opplevelse av et godt innovasjonsklima.

Ledere opplever også i mindre grad at enheten de arbeider ved har et konfliktklima og de har større tro på at enheten har et konflikthåndteringsklima. 

Ikke minst skiller ledere seg markant fra andre stillingsgrupper når det gjelder opplevelse av å bli anerkjent og verdsatt for sin innsats fra sine ledere. Mens de øvrige ansatte i snitt gir en skår på rundt 4, gir ledere en skår på 4,5 på denne måleparameteren.

Mindre utsatt for uakseptabel oppførsel

Ansatte i lederstillinger opplever samtlige undertemaer, og arbeidsmiljøet totalt, konsekvent og betydelig mer positivt enn ansatte i alle andre stillingskategorier, oppsummerer ARK-sekretariatet i Oversiktsrapporten. 

Tallene viser også at ledere har opplevd større positiv utvikling i arbeidsmiljøet totalt fra 2013–2024 enn de øvrige stillingskategoriene. Det er en lignende utviklingstrend i de øvrige stillingskategoriene med unntak av ansatte i det som betegnes som Utdannings- og rekrutteringsstillinger i rapporten (UR-stillinger). Dette er primært postdoktorer og vitenskapelige assistenter. Tallene viser at disse ikke har opplevd den samme positive utviklingen.

Doktorgradsstipendiatene er den ansattgruppen som oftest opplever en Hjem-arbeid-konflikt, tett fulgt av ansatte i eksternt finansierte stillinger, Forsknings- undervisnings- og formidlingsstillinger (FUF-stillinger) og UR-stillinger. Mens tallene indikerer en positiv utvikling for stipendiatene sammenlignet med tidligere arbeidsmiljøundersøkelser fra 2013 og framover, ser man ikke den samme positive utviklingen for ansatte i FUF-stillinger og UR-stillinger.

I rapporten blir også tallene for uakseptabel oppførsel offentliggjort. Mens 7,85 prosent av samtlige ansatte på UiO oppgir å ha opplevd uakseptabel oppførsel i løpet av de siste seks månedene før spørreundersøkelsen ble besvart, gjelder dette kun 4,88 prosent av lederne.

To forskjellige verdener

At det er så tydelige forskjeller mellom ledere og de andre stillingskategoriene, overrasker UiOs ARK-koordinator Linn Grimstad-Nielsen og hovedverneombud Thomas Aulin. 

– Basert på det vi ser fra undersøkelsen, så har jo lederne en litt annen opplevelse og et litt annet utgangspunkt enn det andre ansatte har, påpeker Linn Grimstad-Nielsen.

– Det er to forskjellige verdener, konstaterer Thomas Aulin.

– Nettopp det at lederne gir så høy skår på arbeidsmiljøparametrene, f.eks. at de i større grad opplever at enheten har god informasjonsflyt, at de opplever å ha anerkjennende og verdsettende ledere og i mindre grad opplever å bli utsatt for uakseptabel oppførsel, gjør at det blir viktig å snakke om hva dette kan bety i arbeidshverdagen til de andre ansattgruppene, poengterer UiOs Ark-koordinator. 

På noen områder er det naturlig at ledere gir mer positiv skår, mener hun. At ledere har  bedre tilgang på informasjon og beslutningsmyndighet er en del av lederfunksjonen. 

Viktig å arbeide videre med

– Kan vi nå konstatere at det ikke er spesielt krevende og vanskelig å være leder ved UiO?  

– Det kan vi jo ikke si, kommenterer Grimstad-Nielsen og minner om at svarene i spørreundersøkelsen er subjektive opplevelser og at undersøkelsen kun måler psykososiale og organisatoriske forhold.

– Det kan jo være at du har en leder som jobber 50 timer i uka og elsker det, og som har en livssituasjon som gjør at dette fungerer. Dette er ting vi må vi snakke litt om. sier hun.

Hva det skyldes at fast ansatte i eksternt finansierte stillinger er litt mindre fornøyd med  arbeidsmiljøet sitt, er også et viktig tema å arbeide videre med, ifølge de to. At den positive utviklingen for ansatte i FUF- og UR-stillinger har flatet ut, er også noe UiO må se nærmere på, mener de.

At disse to stillingskategoriene de siste årene ikke har hatt en positiv utvikling på måleparameteren Hjem-arbeidkonflikt, kan handle om at budsjettkuttene de siste årene har nådd en kritisk grense, tror hovedverneombudet. 

– Hjem-arbeid-konflikt henger sammen med arbeidsbelastning. Det finnes en grense for hvor mye man kan effektivisere og jobbe smartere. På et tidspunkt må man vurdere hvilke arbeidsoppgaver som skal falle bort, eller senke kvalitetskravene, sier han.

Det er noen det er tryggere å plage

Aulin er ikke så forbauset over at ledere i mindre grad blir utsatt for uakseptabel oppførsel.

– Det er som regel ikke de med makt som blir utsatt for uakseptabel oppførsel. Det er noen det er tryggere å plage enn andre, bemerker han og legger til:

– Nå høres det ut som om all uakseptabel oppførsel er en villet handling, men slik er det heldigvis ikke. Noe skyldes bare at man er forskjellige og har ulike oppfatninger av hva som er ugreit.

Aulin tilføyer at grad av psykologisk trygghet nok også kan spille inn når det gjelder å si i fra om man blir utsatt for uakseptabel oppførsel.

Han viser til en undersøkelse Google gjorde i 2012 som viste at graden av psykologisk trygghet er den enkeltfaktoren som gir størst utslag for å få grupper til å prestere bra på jobb.

– Å ha det bra på jobb betyr ofte at man presterer bra på jobb, og trygghet er en nøkkelfaktor for å ha det bra, oppsummerer han.

– Ekstern finansiering skaper usikkerhet

– Det er bra at lederne har det bra. Nå er det viktig at vi ser på de ansatte som skårer lavest, kommenterer universitetsdirektør Arne Benjaminsen. Han trekker fram de fast ansatte i eksternt finansierte stillinger som en gruppe universitetet bør tenke mer på.

At dette er den gruppen som er minst fornøyd med arbeidsmiljøet sitt, tror han handler om at ekstern finansiering skaper usikkerhet.

Hvorfor ledere i mindre grad er utsatt for uakseptabel oppførsel, vil han ikke spekulere i.

– Dette gir ikke rapporten noen klare svar på. Det viktigste nå, er at vi ivaretar dem som er blitt utsatt for uakseptabel oppførsel. Vi må også sørge for at alle vet hvordan de kan varsle om uakseptabel oppførsel, og det må oppleves som trygt å si ifra, understreker han. 

– Det er viktig at vi følger opp dette  

– Hva tror du det skyldes at ledere i snitt er mer fornøyde med sitt arbeidsmiljø?

– Ledere er gjerne eldre, og har derfor sjeldnere små barn, påpeker Benjaminsen.

Han tror dette kan være en årsak til at ledere i litt mindre grad opplever en Hjem-arbeid- konflikt og litt sjeldnere opplever å ha en høy arbeidsbelastning.   

Kanskje kan det også handle om at ledere har mer erfaring med å organisere arbeidsdagen, tror Benjaminsen.

– At arbeidsbelastning er den arbeidsmiljøfaktoren som får lavest skår av de UiO-ansatte i snitt, kan ha har flere årsaker, sier han og trekker fram en av dem: 

– Vi er i en konkurranseutsatt virksomhet hvor mange arbeider mye.

Arbeidet med å lage planer for oppfølging av ARK-undersøkelsen er ifølge universitetsdirektøren kommet godt i gang både sentralt og lokalt på de ulike enhetene.

– Noen grupper kommer dårligere ut enn andre. Det er viktig at vi følger opp dette på en god måte, understreker universitetsdirektøren.

Les mer i Uniforum:

* ARK: Lederne betyr mest for arbeidsmiljøet på UiO

* ARK: Ulikt arbeidsmiljø på Kulturhistorisk og Naturhistorisk museum

* ARK: De ansatte på OD-fakultetet er minst fornøyd

* ARK: – Det er nå moroa begynner