Advarer mot lønnsutviklingen på UiO – nå kan det bli ny streik

I lokalene til NTL-UiO på Blindern står kasser fulle av t-skjorter, plakater, tape og annet streikemateriell klart til bruk.

For selv om LO Stat sa ja til det samme tariffavtaleforslaget som fikk Akademikerne og Unio til å gå til streik, kan det endelige svaret likevel bli et annet.

Torsdag går fristen ut for å avgi stemme i den såkalte uravstemningen. Her skal LO-medlemmene svare på om de godtar avtalen. NTLs klare oppfordring til medlemmene er å svare nei.

Se hvem som tjener mest på UiO nederst i saken

– En åpenbar maktforskyvning

For at et uravstemningsresultat skal være bindende, må to tredjedeler av medlemmene ha stemt, skriver FriFagbevegelse. Hvor mange som deltar i uravstemningene, varierer. Men leder Natalia Zubillaga i NTL-UiO noterer seg stor interesse blant medlemmene for å sette seg inn i hvorfor NTLs forhandlingsutvalg har gått til det uvanlige skrittet å anbefale medlemmene å stemme nei.

– Hva er det som står på spill?

– Avtalen mangler mekanismer som sikrer lønnsutvikling for alle ansatte i staten, forklarer Zubillaga og utdyper:

– 75 prosent av potten går til lokal forhandling, mens det generelle tillegget er veldig lite og i prosent. I tillegg mangler avtalen helt sentrale tekniske og kollektive elementer, som lønnstrinnstabell og flere koder i ansiennitetsstiger som gir automatiske årlige lønnsopprykk.

Siden 2016 har Akademikerne forhandlet hele lønnsoppgjøret lokalt. I 2022 sluttet Unio seg til samme modell. I år ønsket både Staten, LO og YS at de fire sammenslutningene skulle gå tilbake til likelydende tariffavtaler. Og kanskje strakk LO Stat seg for langt i forsøket på å få det til, vurderer Zubillaga.

Motstanden mot store lokale potter handler ikke minst om at de fratar fagforeningene makt, forklarer hun:

– Lokalt har ikke vi noen streikerett på hvordan tilleggene fordeles. Vi har tvistemuligheter, men det er ikke det samme i det hele tatt.  Så selv om NTL har dyktige forhandlere i hele staten, er dette en åpenbar maktforskyvning til fordel for arbeidsgiver. Det er ingen tvil om at arbeidsgiver har mer makt enn fagforeningene i de lokale forhandlingene.

I mai ble det varslet et uttak på 278 LO-medlemmer fra UiO, skulle meklingen ikke komme i mål.

Om resultatet av uravstemningen nå likevel fører til streik, vil streiken tidligst kunne starte 21. juni, opplyser Zubillaga. Datoen sammenfaller med siste dag før ferien i Oslo-skolen.

– Kan noen bli nødt til å være igjen på UiO for å streike når de egentlig skulle hatt ferie?

– Er ferien avtalt i forkant av overleveringen av navnelistene, så kan man avvikle ferie.

• Les også: – Lokale lønnsforhandlinger er trynetillegg satt i system

Kritiseres for argumentasjonen

Er det egentlige problemet til NTL at de lavtlønte medlemmene deres uten høyere utdanning ikke tjener tilnærmet likt vitenskapelige ansatte og andre med lang utdanning?

Nylig fikk NTL-tillitsvalgte fra flere steder i landet passene sine påskrevet i Khrono av professor og hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet på UiB, Steinar Vagstad:

Vagstad skriver: «Den eine NTL-aren etter den andre står fram med sterke meiningar om streiken til Unio og Akademikerne (Sass, Kjelsberg, Hjelme). Dei ser ut til å vere einige om at eitkvart lønnsoppgjer må brukast til å heve dei lågaste lønningane på universiteta, at dei høgtlønna derfor må finne seg i svakare lønnsvekst enn resten av samfunnet, og at einkvar protest mot dette er usolidarisk eller det som verre er.»

– Har Vagstad et poeng her?

– Nei. Og det er viktig for oss å si at vi respekterer alle foreningers streikerett, understreker Zubillaga og fortsetter:

– Unio får det til å høres ut som de er de eneste i staten som organiserer folk med høyere utdanning. Realiteten er at vi alle gjør det. Det store flertallet av ansatte i staten har nemlig høyere utdanning. Andelen lavtlønte som vi hevdes å snakke på vegne av, er svært liten. Totalt i staten tror jeg de uten høyere utdanning utgjør rundt tre prosent, så det brukes veldig lite penger i tariffoppgjørene på å ivareta denne gruppen.

• Les også: – Vår politikk er ikke å omfordele skjevt

– De lavtlønte koster oss minimalt

Det store flertallet av NTL-UiOs medlemmer har også høyere utdanning, framhever Zubillaga. Men samtidig som foreningen vil ivareta disse, jobber de også for å ivareta sine øvrige medlemmer peker hun på:

– Alle på vår arbeidsplass, og ikke bare de med høyere utdanning, bidrar til felles måloppnåelse, slår hun fast.

At personer med høyere utdanning i staten henger etter lønnsmessig har andre forklaringer enn at lavtlønte sikres en lønn å leve av, vurderer Zubillaga:

– Det høres ut som noen mener det er de lavtløntes skyld at de med høyere utdanning, altså omtrent alle i staten, ikke har fått god nok uttelling i forhandlingene de siste årene. Men de lavtlønte koster oss minimalt, fordi de er så få, sier hun.

NTL-lederen har en annen forklaring på hvorfor ikke alle med høyere utdanning er sikret reallønnsvekst de siste årene:

– Det er nettopp lokale lønnsforhandlinger og store lokale potter, som vi har hatt siden 2016, som har ført til økte forskjeller internt i gruppene, og lederne har hatt en formidabel lønnsutvikling, hevder hun.

Flere hundre tusen kroner skiller ansatte i samme stilling

Oversikter Uniforum har fått innsyn i om UiO-ansattes lønn*, viser nokså store forskjeller. Innad i stillingskoder der alle kan antas å ha høyere utdanning, varierer lønnen gjerne med flere hundre tusen kroner.

UiOs best betalte professor 1013 utenfor rektoratet, er Harald Alfred Stenmark på medisin. Med en årslønn på 1 424 243 kroner, tjener han over 700 000 kroner mer enn UiOs dårligst betalte professor – en mannlig filosof på HF med årslønn på 714 752 kroner.
Snittlønn for professor 1013 er 1 001 059 kroner*.

Førsteamanuensis Magnus Løberg, som også er prodekan på medisin, tjener med 1 293 638 kroner over det dobbelte av den dårligst betalte førsteamanuensen. SV-kvinnen har en årslønn på 636 700 kroner.
Snittlønn for førsteamanuenser er 785 802 kroner*.

I den administrative stillingskoden 1434 rådgiver leder en kvinne på medisin an med 770 000 kroner. En kvinnelig rådgiver på SV må nøye seg med over 250 000 kroner mindre, eller 509 300 kroner.
Snittlønn for rådgivere er 652 452 kroner.*

Lønnstoppen for seniorrådgivere domineres av avgåtte ledere. Best tjener tidligere fakultetsdirektør på MN Jo Døhl, med 1 329 651 kroner. Nestemann på lista er avgått IT-direktør Lars Oftedal, med årslønn på 1 287 757 kroner. Den dårligst betalte seniorrådgiveren er en kvinne på MN-fakultetet, som med en årslønn på 651 300 tjener mindre enn halvparten av sin kollega Jo Døhl.
Snittlønn for seniorrådgivere er 767 202 kroner.*

Til sammenligning er snittlønnen for stillingskoden 1130 renholder 500 005 kroner. Rett under 40 000 kroner skiller den best betalte fra den dårligst betalte renholderen.

* Oversikten over individuell lønn er ny, mens oversikten over snittlønn er fra senhøst 2023.

– Vi sier ikke at alle skal tjene likt

Når UiOs professorer snart tar sommerferie, har de i snitt tjent like mye som en renholder kommer til å tjene i hele år.

– En professor tjener i snitt dobbelt så mye som en renholder. Hva syns du om den forskjellen?

– Vi har ikke noe ønske eller tariffpolitisk mål om at professorer skal tjene lite. Tvert imot. Vi har løftet professorene som er organisert hos oss ganske systematisk i de siste lokale lønnsforhandlingene. Det spriker også veldig innad i den gruppen, så gjennomsnittslønn kan være misvisende, påpeker Zubillaga og presiserer:

– Vi sier ikke at alle skal tjene likt. Vi har aldri sagt at en professor skal tjene det samme som en renholder, og det mener vi heller ikke.

• Les også: Alle fikk lokalt lønnsopprykk – men NTL-lederen skulle gjerne holdt én gruppe utenfor

– Det er noen som taper

Samtidig som over 700 000 kroner skiller UiOs best og dårligst betalte professorer, er det bare rett over 200 000 kroner som skiller den dårligst betalte professoren fra snittlønnen for renholdere. 

UiOs 14 dårligst betalte professorer holder til på HF (8) og MN (6). Med en årslønn på mellom 714 752 kroner og 808 269 kroner, tjener de rundt 200 000–300 000 kroner mindre enn snittlønnen for stillingsgruppen.

– Enkelte professorer har tilsynelatende falt helt utenfor lønnsutviklingsmekanismene?

– Dette er noen av de folka som kanskje er mest avhengige av et sentralt tillegg. For når man legger konkurranse og marked til grunn, og forhandlingene skal foregå lokalt, så er det ikke alle som når opp. Dette må vi anerkjenne, for det gjelder mange av oss: Når vi skal konkurrere oss imellom om penger og lønn, så er det noen som taper, sier Zubillaga.

– Hva med trynefaktor, spiller det inn for professorer også?

– Absolutt. Jeg har sittet i lokale lønnsforhandlinger i ti år nå, så det tror jeg er tilfelle.

• Les også: Akademikernes høyeste lønnsopprykk gikk til menn fra dette instituttet

Ønsker mindre avstander

At 700 000 kroner skiller best og dårligst betalte professor, anser Zubillaga som et godt eksempel på at UiO allerede i dag har lokale mekanismer på plass for å kunne rekruttere og beholde folk som anses viktige å rekruttere og beholde.

– Men det er klart det er problematisk med slike lønnsforskjeller mellom folk som gjør samme type arbeidsoppgaver – de forsker, underviser og formidler. Men sånn kan det bli når markedet får bestemme, konstaterer hun.

– Hvis NTL fikk bestemme, så skulle det ikke være slik?

– Hvis vi fikk bestemme, så skulle avstanden vært noe mindre. Det betyr ikke at vi mener at alle skal tjene likt. Også vi anerkjenner og ser at man trenger å rekruttere og beholde folk. Men inntektsoppgjørene våre skal brukes til å sikre folk en lønn som de kan leve av. Og så kan arbeidsgiver bruke sine andre virkemidler til å rekruttere og beholde.

– Utviklingen går i feil retning

Sentraladministrasjonen har 17 direktører med millionlønn, skrev Uniforum i 2019. Det var kanskje oppsiktsvekkende den gang, men saken har gått kraftig ut på dato. Fem år senere er millionlønn blitt temmelig vanlig. I dag har 34 ledere i fellesadministrasjonen, IT-avdelingen og eiendomsavdelingen millionlønn, viser Uniforums gjennomgang. Blant disse er det ikke bare direktører.

Zubillaga har fulgt med på mellomlederlønninger i flere år og har merket seg at både lønningene og antallet mellomledere er kraftig økende i hele staten.

På UiO var snittlønnen for seksjonsledere 935 596 kroner høsten 2023. 22 seksjonsledere tjener i dag over en million.

– Seksjonssjefer er en gruppe som har gjort det vanvittig godt på UiO de siste årene, kommenterer Zubillaga og fortsetter:

– De tjener veldig, veldig mye. Og de får bra uttelling i lokale lønnsforhandlinger. For NTL sin del er det viktig å ha et system for inntektsfordeling som kan garantere alle lønnsutvikling, og som ikke bidrar til store forskjeller. Utviklingen i staten de siste årene viser at det går i feil retning.

(NB! Oversiktene nedenfor baserer seg på en liste Uniforum har fått av UiO i juni 2024. Endringer kan ha skjedd siden tallene er tatt ut)

Dette er de 20 best betalte på UiO (heltid)

Svein Stølen, rektor, 1 318 623 kroner + 527 350 kroner = 1 845 973 kroner
Arne Benjaminsen, universitetsdirektør, 1 757 161 kroner
Åse Gornitzka, prorektor, 1 503 158 kroner
Per Morten Sandset, viserektor, 1 476 316 kroner
Harald Alfred Stenmark, medisinprofessor, 1 424 343 kroner
Hanne-Cathrin Flinstad Harbo, medisindekan, 1 413 298 kroner
Gro Bjørnerud, HF-professor og tidligere prorektor,1 394 154 kroner
Johannes Falk Paulsen, assisterende universitetsdirektør, 1 391 110 kroner
Andreas Føllesdal, professor i politisk filosofi, JUR, 1 381 657 kroner
Jan Gunnar Bjålie, prodekan på MED, 1 376 173 kroner
Ole Petter Ottersen, Medisinprofessor og tidligere rektor, 72 000 + 1 371 110 kroner      
Ragnhild Helene Hennum, jusdekan, 1 370 000 kroner
Anne Julie Semb, SV-dekan, 1 370 000 kroner
Gard Olav Sundby Thomassen, IT-direktør, 1 366 822 kroner
Ludvig Magne Sollid, medisinprofessor, 1 366 660 kroner
Hans Petter Graver, professor og tidligere jusdekan, 1 362 911 kroner
Karen Helene Ulltveit-Moe, instituttleder på SV, 1 360 000 kroner
Bjørn Jamtveit, prodekan på MN, 1 347 359 kroner

Dette er de 10 best betalte seksjonssjefene (heltid)*

Jacob Christian Hølen, REK sør-øst, 1 181 053 kroner

Helen Michele Nylænder, økonomiseksjonen på MN, 1 149 634 kroner

Gaute Frøisland, seksjon for virksomhets- og økonomistyring, 1 125 000 kroner

Mari Rosenvinge Nygaard, OPA, 1 107 435 kroner

Anders Wiland Skumsnes, innkjøssjef, 1 104 904 kroner

Marianne Midthus Østby, OPA, 1 075 000 kroner

Mette Bakkerud Lundeland, OPA, 1 075 000 kroner

Lena Andersen, OPA, 1 072 109 kroner

Anita Robøle, Administrative fellestjenester, 1 060 500 kroner

Julie Dung Ngoc Tran,  Enhet for bedriftshelsetjeneste, 1 051 965  kroner

* Elisabeth Pedersen Lange sto også på denne listen. Uniforum har tatt henne ut ettersom hun nå er ny OPA-direktør

Dette er de 10 best betalte instituttlederne (heltid):

Karen Helene Ulltveit-Moe, SV, 1 360 000 kroner

Elin Olaug Rosvold, MED, 1 306 727 kroner

Bjørn Lau, SV, 1 300 000 kroner

Dag Kvale MED, 1 297 281 kroner

Kathrin Bjerknes, MN, 1 289 952 kroner

Lene Frost Andersen, MED, 1 271 139 kroner

Wilhelm Stephan Oepen, MN, 1 255 674 kroner

Anniken Hagelund, SV, 1 249 500 kroner

Susanne Friederike Viefers, MN, 1 245 000 kroner

Bernd Etzelmüller, MN, 1 231 053 kroner