UiOs språkpolitikk handler også om integrering

Et forslag til ny språkpolitikk for UiO som skal erstatte de språkpolitiske retningslinjene fra 2010, er sendt ut på høring.

– Nå har enheter, ansatte og studenter på UiO noen måneder på seg til å komme med innspill, opplyser Helge Jordheim, professor i kulturhistorie og museologi på UiO og leder for komiteen som har utformet forslaget.  

Det viktigste er hverken B2 eller tre år

Kravene som skal stilles til utenlandske forskere, er en av de tingene han forventer at det vil bli litt debatt om.

Utenlandske studenter og midlertidig ansatte som er minst ett semester i Norge, skal få tilbud om innføring i norsk språk. Her er ordet «bør» i retningslinjene fra 2010 blitt erstattet med «skal» i det nye forslaget.

– Vi er opptatt av at UiO skal være på tilbudssida når det gjelder norskkurs, men disse kursene skal være frivillige både for studenter og for midlertidig ansatte, kommenterer Jordheim.

For fast ansatte som ikke behersker norsk, stiller det seg annerledes. Her er kravet at de skal kunne norsk på B2 nivå etter tre år. Etter tre år skal de også kunne ta på seg undervisningsoppgaver på norsk

– Det viktigste vi sier, opplever vi, er hverken B2 eller tre år, men at norskopplæringen skal begynne med en gang. Vi sier også at norskopplæringen skal være et tema både i jobbintervjuer og i medarbeidersamtaler, poengterer Jordheim.

– Men så er det jo forskjeller, legger han til, og bemerker at det kan være vanskeligere å lære seg norsk hvis du ikke allerede snakker et  språk som ligner.

– At det bør være rom for individuelle variasjoner, lokale tilpasninger og skjønn, det er jo relativt åpenbart, sier han og tilføyer at dette også gjelder innfasingen i undervisning på norsk.

Helge Jordheim beskriver det nye forslaget til språkpolitikk som mye mer omfattende enn den språkpolitikken som ble vedtatt i 2010.

– Vi tar høyde for at språkbruk på et forskningsintensivt breddeuniversitet er en kompleks og omfattende ting. Utfordringen vår har vært å gjøre språkpolitikken omfattende nok, men samtidig gi rom for lokale tilpasninger.  Vi har prøvd legge oss på et nivå hvor vi er konkrete nok til at språkpolitikken kan være til hjelp både for ledere og ansatte, men samtidig abstrakte nok til at det er plass til skjønn, poengterer han.

Språk er også et inkluderingsverktøy.

Forslaget til ny språkpolitikk skiller seg også fra den gamle ved at begrepet er blitt utvidet til å omfatte mer enn språkbruk og språkopplæring innen forskning og undervisning. Dette er noe Jordheim gjerne vil snakke om.

– Dette er svært viktig. Språk er også et inkluderingsverktøy. Du vil aldri bli fullt og helt integrert i universitetsmiljøet med mindre du lærer norsk. Hvis vi ikke legger til rette for at utenlandske ansatte lærer norsk, vil det alltid være situasjoner hvor de vil føle seg utenfor, påpeker han.

– Skal du lære norsk, er det mye lettere om du har noen å snakke med. Sosiale aktiviteter er også viktige, understreker han.

UiOs språkpolitikk skal praktiseres slik at den bidrar til å styrke arbeidsmiljøet for alle. Dette innebærer å integrere nytilsatte og fremme inkludering, mangfold og deltagelse, står det i forslaget til ny språkpolitikk.

Dette innebærer blant annet at lokale språkstrategier skal gi anbefalinger for valg av språk i ulike situasjoner. Enhetene skal legge til rette for at ansatte kan bruke, øve og forbedre norsk språk, blir det presisert i forslaget.

Styrerepresentanter må forstå norsk

– Skal du delta i universitetsdemokratiet, er det dessuten en forutsetning at du forstår og leser norsk, poengterer Jordheim.

I det nye forslaget kreves det at styrerepresentanter fra instituttnivå og oppover må kunne norsk. Dette handler ifølge Jordheim, ikke om erfaringene man gjorde da UiO i 2021 for første gang fikk et universitetsstyremedlem som ikke snakket norsk.

– Nei, dette er et prinsipielt spørsmål, kommenterer han.

– Skal du være en god representant i et av disse styrene, må du forstå norsk. Dersom dette ikke er tilfelle, vil det svekke muligheten til å bidra i  styret, sier Jordheim som mener det ikke trenger å være et problem om personen snakker engelsk så lenge han eller hun leser og forstår norsk.

Norsk ikke primært som et kulturelt fenomen

Utgangspunktet for språkkomiteens arbeid er de eksisterende språkpolitiske retningslinjene som ble godkjent av rektor i september 2010. I tillegg har komiteen vært opptatt av å se språkpolitikken i sammenheng med andre strategier ved UiO, deriblant Strategi 2030 og Tiltaksplan for mangfold, likestilling og inkludering 2021-2024.

– Til forskjell fra Strategi 2030, har vi lagt mindre vekt på at norsk språk er et kulturelt fenomen som skal bevares, og i stedet ønsket å fremheve norsk som bruks-, undervisnings- og forskningsspråk, informerer komiteen i forslaget som er sendt ut på høring.

– Målet med den nye språkpolitikken er ikke at vi skal ta vare på det norske språket slik det er i dag. Målet er at vi skal være en best mulig forsknings- og undervisningsinstitusjon, poengterer Jordheim.

– Det er også viktig at vi tar inn over oss at vi er blitt et internasjonalt forskningsuniversitet, Det må gjenspeile seg i språkpolitikken, legger han til.

Et sted hvor det skandinaviske språkfellesskapet holdes i hevd

Dansk og svensk skal fortsatt være sidestilt med norsk. På spørsmål om dette betyr at det ikke er noen sammenhenger hvor man krever at en dansk eller svensk ansatt snakker eller skriver norsk, svarer Jordheim bekreftende.

– Ja, det stemmer. Jeg synes det er en flott tanke at UiO skal være et sted hvor det skandinaviske språkfellesskapet holdes i hevd.

Parallellspråklighet er ellers et uttrykk det blir lagt vekt på i forslaget til ny språkpolitikk. Det slås fast at hovedspråket ved UiO er norsk, og at engelsk er det primære ikke-skandinaviske språket.

UiO skal legge til rette for en variert, balansert og godt begrunnet parallellspråklighet mellom norsk og engelsk, står det i forslaget.

– Parallellspråklighet innebærer blant annet at vi skal ha fagspråk både på norsk og engelsk, kommenterer Jordheim.

– Kravet om at masteroppgaver på engelsk må ha et sammendrag på norsk, er en måte å sikre at kandidaten også må finne fram til og bruke norske faguttrykk, forklarer han.

Et institusjonelt ansvar

At forslaget til ny språkpolitikk understreker at språkpolitikk skal være et institusjonelt og strategisk ansvar, er også viktig, mener Jordheim.

– Dette er ikke noe som den enkelte ansatte skal sitte med alene. Språk er fellesskap og må forvaltes deretter. Det er nok det aller viktigste den nye språkpolitikken kan bidra med.

Les mer i Uniforum:

Ho saknar folk med lingvistisk bakgrunn i språkkomiteen til UiO

Dei skal setja opp rammeverket for UiOs språkpolitikk

UiO utnemner ei arbeidsgruppe som skal føreslå ny språkpolitikk

Debatterte språkpolitikken ved UiO: – Jeg vil ikke at de skal lære norsk på to år. Jeg vil at de skal forske

Mangfoldsrapport: Ansatte nekter å snakke engelsk i møter