Debatt: Hvordan håndterer vi pedagogiske kriser ved UiO?

Både UiO sentralt og LINK får sterk kritikk i Uniforum 20. februar. To undervisningsledere ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetet, Skardhamar og Høyland, etterlyser en bedre og koordinert pedagogisk beredskap ved UiO, og peker ikke minst på LINK som de mener har et spesielt ansvar i denne sammenhengen. Et ansvar de mener LINK ikke tar.

Innleggsforfatterne savner også en mye større grad av sentrale initiativ, retningslinjer og oppfølging i en periode hvor vi på utdanningsfeltet har vært gjennom store endringer.

Det gjøres svært mye godt pedagogisk arbeid på UiOs fakulteter og institutter. Iherdige og kunnskapsrike undervisere, som innleggsforfatterne, fortjener all honnør for innsatsen de la ned for studentene gjennom en krevende pandemi. Både for UiO og de fleste andre utdanningsinstitusjoner kom situasjonen brått på og krevde betydelig improvisasjon og fleksibilitet.

Nå jobber vi langs flere spor. Vi styrker kapasiteten for utdanningsstøtte på fakultetsnivå for å være bedre rustet til fremtidige kriser på utdanningsfeltet. UiO sentralt har de senere årene bidratt med ressurser slik at fakultetene selv kan etablere mer fagnære ressurssentre på utdanningssiden som også kan bistå i digitaliseringsarbeidet, slik man bl.a. er i ferd med å bygge opp på SV-fakultetet gjennom EILIN. En kombinasjon av å ha kapasitet både sentralt og lokalt, og hvor vi også kan lære av hverandre er trolig både fleksibelt og effektivt. USIT, LINK og studieadministrasjonen sentralt har jevnlige møter for å koordinere arbeidet innen digitaliseringsfeltet.  

LINK ble imidlertid ikke etablert for å være et svar på akutte pedagogiske kriser.

Samtidig er UiO en stor og kompleks organisasjon der ulike fag og disipliner gjerne har behov for lokal tilpasning. I et langsiktig perspektiv er derfor noe av det mest hensiktsmessige vi kan gjøre, nettopp å styrke de ansattes kompetanse – eksempelvis innen digitalisering. Her har LINK en viktig rolle. LINK ble imidlertid ikke etablert for å være et svar på akutte pedagogiske kriser. Hensikten var i sin tid å samle eksisterende sentrale ressurser på utdanningssiden for å styrke langsiktig kompetanseutvikling hos ansatte, skape arenaer for læring på tvers, og generelt bidra til økt utdanningskvalitet, herunder å utnytte de muligheter som digitalisering gir. En evaluering av LINK for noen år siden konkluderte med at senteret var synlig, aktivt og responderte på behovene fakultetene meldte inn. Kapasiteten LINK har til å svare ut de mange og konkrete behovene som fakulteter, institutter og ansatte har, er derimot begrenset.

Vi kan selvsagt bli flinkere til å snu oss raskere rundt ved UiO sentralt for å legge til rette for god, digital insfrastruktur. Samtidig må vi ta hensyn til både innkjøpsregler og personvernhensyn i prosessen. Dessverre tar slike hensyn gjerne tid.

Muligheten for å fuske på hjemmeeksamen er i utgangspunktet ganske stor – både med og uten bruk av kunstig intelligens.

Hvordan skal vi så konkret forholde oss til Chat GPT og andre roboter som er basert på kunstig intelligens? LINK har organisert både «Snakk om»-seminarer og en workshop i vår som nettopp handler om hvordan kunstig intelligens kan bidra til å endre undervisning og eksamen, og hvor læring på tvers og erfaringsutveksling står sentralt. Siden utviklingen på feltet går så fort er det ulemper både ved å handle for raskt og for sent. UiO har tradisjonelt hatt mange skoleeksamener uten bruk av hjelpemidler og for avviklingen av disse har spredningen av kunstig intelligens liten betydning. Slik sett kan det argumenteres for at lanseringen av Chat GPT ikke er så dramatisk for en stor del av UiOs eksamener.

Skriftlig hjemmeeksamen er noe annet, selv om det sikkert kan herske uenighet om hvorvidt dette er en «krise» eller ei. Muligheten for å fuske på hjemmeeksamen er i utgangspunktet ganske stor – både med og uten bruk av kunstig intelligens. Samtidig kan hjemmeeksamen med alle hjelpemidler tillatt være en eksamenssituasjon som er relativt realistisk, og ha mange fordeler rent læringsmessig.

Kombinasjonen av ulike typer oppgaver, enda tettere koblinger til kunnskapsinnholdet i faget, krav om kildehenvisninger og kritisk vurdering, er noen av veiene som bør utforskes. Kan vi kombinere dette med bruk av muntlig eksaminering kan det være et godt grep for å redusere fusk – samtidig som studentene kanskje også får vist frem et større spekter av sine ferdigheter og kompetanser.

Utforming av eksamen har imidlertid alltid vært et ansvar som er pålagt de enkelte fagmiljøene – det handler både om kopling til kunnskapen som skal testes og faglig autonomi. Her har fakultetene, instituttene og studieprogrammene stort handlingsrom, og slik bør det være på UiO.

Det er lite sannsynlig at vi kan regulere oss ut av utfordringen som kunstig intelligens representerer.

UiO ser forøvrig også på om vårt overordnede eksamensreglement trenger justering. Hovedregelen i dag er tydelig på at arbeid som innleveres skal være studentens eget, og det er lite sannsynlig at vi kan regulere oss ut av utfordringen som kunstig intelligens representerer. UiO har også et utredningsarbeid på gang - «Digitalt læringsmiljø 2030» - som skal gi oss innspill fra studenter og ansatte om hvordan vi kan bli bedre på digitalisering i årene som kommer. Debatten om hvordan vi best ivaretar både standardisering og fleksibilitet i teknologien vi anvender ved UiO fortsetter, og løsningene må utvikles kontinuerlig. Å jobbe langsiktig og systematisk er kanskje den beste kriseberedskapen.